En slagen Romøren

Bjørn Einar Romøren ville ikke fått en slik behandling om han hadde vært en ansatt. Da ville lederne blitt holdt ansvarlig. Romøren feilberegnet og endte opp som såret i kampen om makt i ski-Norge.

Bjørn Einar Romøren har sagt det som bør sies. Han sier unnskyld, at han er lei seg, har vist dårlig dømmekraft og aksepterer straffen i form av å bli stengt ute fra to renn. De som hevder han har blitt utsatt for en heksejakt og gjort til syndebukk, har et poeng. Når Romøren er tilbake igjen med hoppski på beina, bør han bli møtt med forståelse og respekt. Han har gjort en feil, han har sonet sin straff, han bør få bli ferdig med saken.

Vi kan alle gjøre feil, og det er lett å gjøre feil når en blir heiet fram av andre. Det ser ut til at det er det som har skjedd. Det er ikke Romøren som har brukt albuene og lurt seg til få sette først utfor. Så langt er det ingen ting som tyder på det. Romøren må imidlertid ta ansvar for egne handlinger. Han visste at de han gjorde var kontroversielt. Han skulle ha tatt opp saken med hoppsjef Clas Brede Bråthen. Det gjorde han ikke. Bråthen markerte i går at han ikke finner seg i at ”hans hoppere” tar seg til rette på denne måten. I går valgte Bråthen å bruke makt og statuere et eksempel. Han må finne seg i at det er delte meninger om dette var nødvendig. Slik er det ofte når ledere tyr til maktbruk. Det fører noen ganger til at den som blir utsatt for omstridt maktbruk, får sympati. Det skjer sannsynligvis i dette tilfellet også.

Det mest påfallende i denne saken er at de som har ansvaret for det som skjedde, ikke står fram og forteller hva som faktisk skjedde. Dagbladet skriver i dag at administrerende direktør for VM i Oslo 2011, Åsne Havnelid, også var til stede da Romøren hoppet. Hva visste hun? Godkjente hun at Romøren skulle hoppe først?

Rennleder Torgeir Nordby og lederen av Kollenhopp, Roar Gaustad, har tidligere forsvart at Romøren hoppet. I går kveld sendte de ut en pressemelding der de tar det hele og fulle ansvaret for det som har skjedd. De gjør det samtidig klart at de er opprørt over den behandlingen Romøren har fått.

Nå reises det krav om at også Norby og Gaustad må straffes. Hvem som skal straffe de og hvordan det skal skje, er ikke godt å si. Skal de utestenges, altså gis en uke ferie? Denne søken bør ikke gjøres større enn den er. Det får da være grense for straffeeksersis.

Anette Sagen var den første som satte utfor nye kollen i det offisielle rennet. Rennledelsen sier det ville vært uforsvarlig å starte et renn uten at noen på forhånd hadde prøvehoppet. Det er lenge siden det ble bestemt at noen skulle prøvehoppe dagen før Anette Sagen skulle sette utfor. Hadde det vært en helt ukjent hopper som satte utfor først, hadde de vel håpet ingen skulle tatt notis av det. Det er lite sannsynlig. Han ville dukket opp i Dagbladet eller VG som den som egentlig hoppet først. Da er det like godt at Romøren hopper først, slik må Nordby og Gaustad ha tenkt. ”Kom igjen, Bjørn Egil”, du først.

Mannfolkene i norsk hoppsport har hatt lite sans for at marginalsporten ”hopp for kvinner” skulle gis oppmerksomhet ved at Anette Sagen ble første hopper. Lars Gilberg sportkommentator i Vårt Land, skriver i dag om at det som har skjedd er like lite ærerikt som den lange historien om menns behandling av kvinner i idretten. Hadde det vært opp til menn, ville kvinner ikke fått delta i nesten noen idretter, skriver Gilberg.

Denne saken handler ikke primært om en idrettsutøver som tar seg til rette og skyver en kvinne unna. Det er det inntrykket vi nå sitter med. Alt tyder på at det handler mest om hvem som skal bestemme hva i norsk skisport. Nordby, Gaustad og Havnelid ville ikke at Annette Sagen skulle stikke av med æren ved å være den om fikk hoppe først. Romøren var deres mann. Og Romøren syntes i grunnen det samme.

Romøren har ikke unnskyldt seg med at han ble satt under et krysspress. Han visst hva han gjorde. ”Hopp først, spør siden” strategien aksepterte ikke Clas Brede Bråthen. Kritikken i mediene mot Romøren ble så hard at det måtte en markering til.