Stoltenbergs reformsfamling

Som reformator er Jens Stoltenberg er blek skygge av seg selv. Slik måtte det gå da han bandt seg opp til SV og Sp. Det meste blir som før- så lenge det varer.

I partilederdebatten på NRK i går pekte Dagfinn Høybråten (KrF) på at de rødgrønnes svakhet er at de ikke makter å gjennomføre nødvendige reformer. Han brukte Nav-reformen og den såkalte samhandlingsreformen som eksempler. Da Jens Stoltenberg dannet sin første regjering, var reform av offentlig sektor en hovedsak. Jens Stoltenberg frontet privatisering av Statoil og flytte sykehusene fra fylkeskommunen til statlige helseforetak. Det var betydelig motstand mot disse ”moderniseringene” i eget parti, særlig fra venstrefløyen i partiet. Da det ble kjent før valget i 2001 at Stoltenberg også hadde vært inne på tanken om å stramme inn på sykelønnsordningen, fikk velgerne nok. Valget i 2001 ble en katastrofe for Ap. De fikk under 25 prosent av stemmene. Entusiasmen for å gjennomføre omstridte, men nødvendige reformer falt dødt til jorden.

1 2005 var Jens Stoltenberg tilbake i regjeringskontorene. Den første store reformen de rødgrønne måtte legge på hylla, var regionreformen. Det har vært jobbet i årevis med å slå sammen fylker til større regioner. Sp hadde ikke sittet på regjeringstaburettene lenge før de gjorde det klart at en forutsetning var at fylkene ble enige om å slå seg sammen. Det ble de selvsagt ikke. Det endte med at de rødgrønne la hele reformen på hylla. Fortsett å lese Stoltenbergs reformsfamling

Bot til NSB – skivebom

Det blir skivebom de lux når Samferdselsdepartementet vi gi NSB bot for ikke å ha nådd mål når årsaken er jernbanesurret som politikerne har ansvaret for. Ingen er tjent med at ledelsen i departementet også sporer av.

Samferdselsdepartementet kan komme til å gi NSB flere titalls millioner kroner i bot for at de ikke har klart å sette opp så mange ekstra seter i rushtiden som avtalt i 2007. Meningen var at de skulle klare 2300 ekstra i timen. De klarte i gjennomsnitt bare 257 ekstraseter. NSB fikk 55,2 millioner kroner for levere disse ekstrasetene.   

10 000 kroner

I avtalen som ble inngått i 2007, står det svart på hvitt at departementet kan «kreve stipulert prisavslag (bot) på kroner 10.000 for hver innstilt avgang». Dette er ikke noe man fant på i 2007. Det har skjedd tidligere at NSB har fått bot for at de ikke har klart å levere som avtalt.

Det nytter selvsagt ikke for NSB å motsette seg betaling. En avtale er en avtale, men NSB gjør oppmerksom på at selskapet ikke kan lastes for alle innstillingene. Blant annet har «manglende leveranse av infrastruktur fra Jernbaneverket», gjort det vanskelig å gjennomføre alle planlagte avganger. Fortsett å lese Bot til NSB – skivebom

Presidenten som ombestemte seg

Det er sjelden ledere er så raske som Paul- Chr. Rieber til å innse at en må gi tapt selv om man har mest lyst til å ri stormen av og lede videre

 En gruppe ledere som det er umulig å bære ut, nær sagt uansett hva de finner på i den perioden de er valgt for, er politikerne. Enda vanskeligere er det å bli kvitt ledere som eier den virksomheten de driver. De er i praksis sine egne sjefer. De kan lede så dårlig at det er til å grine av, men det er ingen som kan sparke dem.

De som er lettest å bli kvitt, er de som er ansatt som daglige leder. De kan et styre bli kvitt på dagen, men som regel må en da ut med en fallskjerm på en årslønn eller to. Slik er spillets regler. Poenget er at eierne til enhver tid skal kunne vite at de har en daglig leder som leverer gode resultater og innfrir forventninger.

En gruppe ledere som sitter nesten like trygt som paven, er de som velges av medlemmene på et årsmøte eller landsmøte. Hvis slike klorer seg fast, må det i verste fall et ekstraordinært medlemsmøte til for å få båret dem ut. Noen opptrer klokere enn som så. En av de kloke er Paul-Chr. Rieber som var president i NHO fram til lørdag morgen kl. 8.15. Han sa takk for seg nær sagt før bråket kom skikkelig i gang, før noen av de som hadde valgte ham til president rakk å si at han burde si takk for seg. Fortsett å lese Presidenten som ombestemte seg

Bråkebøtta Hagen på banen igjen

Carl I. Hagen virker temmelig beruset av tanken på at han fortsatt skal spille en rolle i norsk politikk. Siv Jensen sitter nå så trygt at hun kan la Hagen herje litt og spille en bråkebøtterolle som hun ikke vil inn i. Hun orker ikke så mange populære lettvintheter som Hagen.

Folket er ferdig med Carl I. Hagen, skriver VG i dag. Han får i alle fall liten støtte for kravet om at Frp må fremstå med en sterkere bråkebøtte-faktor. 32 prosent av Frp-velgerne svarer ja på spørsmålet om ”Frp bør protestere og bråke mer, slik Hagen har tatt til orde for”. 55,7 prosent svarer nei. 66 prosent av Frp-velgerne mener Siv Jensen er beste egnet til å lede Frp, mens 27,1 prosent svarer Carl I. Hagen.

Dette bør Siv Jensen være fornøyd med. Det gjelder for henne å beholde den makten hun har og ikke risikere at Carl I. Hagen samler rundt seg en tilhengerskare som i en gitt situasjon kan fristes til fraksjonslignende virksomhet. Siv Jensen vil ha kontroll med Hagen, som alle vet kan hoppe like raskt hit og dit som haren. Hun har ikke ønsket å gi klare svar på hvilken rolle hun ser for seg at Hagen skal spille i fremtiden. Han har i dag ansvar for eldrepolitikken, men i og med at han ikke har en plattform i partiet eller i Stortinget, er ikke dette en rolle han får gjort særlig mye ut av. Det innrømmer han åpnet. Han har klaget høylytt i mediene over at han ikke blir hentet inn på banen. Han savner seg selv, som han sa. Det er det ingen som tviler på. Nå har han åpnet for å bli ordførerkandidat i Oslo. Hagen vet at han får størst mulig oppmerksomhet ved å vente med å bestemme seg så lenge som mulig. I går kunne vil lese at den som nok blir vanskeligst å overtale, er Eli. Slik holdt mediene på også med Kjell Magne Bondevik. En fikk inntrykk av at det var kona Bjørg som avgjorde hvem som skulle bli statsminister i landet. Nå skal det liksom være Eli som avgjør om Hagen skal bli ordfører, om han skal fortsette som høyt gasjert informasjonsrådgiver eller om han rett og slett skal late seg mer på standen i Spania. Fortsett å lese Bråkebøtta Hagen på banen igjen

Killengreen vil ha mer makt

Vil man ha mer politi for pengene, må Knut Storberget og andre politikere holde fingrene fra fatet. Det mener i alle fall politidirektør Ingelin Killengreen. Hun kan få Liv Signe Navarsete på nakken før hun vet ordet av det.

Politidirektør Ingelin Killengreen ønsker mer makt fra politikerne for å kutte lensmannskontorer og politidistrikter. Hun vil at Politidirektoratet skal få utvidede fullmakter til å avgjøre organisatoriske spørsmål i Politi-Norge.

I går overrakte Killengreen en rekke anbefalinger til justisminister Knut Storberget basert på en analyse av erfaringer fra politi- og lensmannsetaten for årene 2002–2008.

Færre kontorer

Her tas det blant annet til orde for at antall lensmannskontor reduseres og blir erstattet av politiposter, flere av landets 27 politidistrikter slås sammen til større regioner, økt fokus på målrettet kunnskapsstyring og kunnskapsstyrt ledelse, teleselskapene må i fremtiden selv dekke politiets utgifter til kommunikasjonsovervåking og flere oppgaver skal løses av sivilt ansatte uten politihøyskole.

-Det er positivt med et stort engasjement for våre saker, men altfor mye av det organisatoriske løftes opp på et politisk nivå slik at det blir unødig tungvint og lite hensiktsmessig ut fra en helhetstenkning om politiets oppgaver og ressursbruk, sier politidirektør Killengreen.  

Arne Johannessen, leder for Politiets Fellesforbund, har tidligere uttalt at dersom ikke Politidirektoratet får mer makt, kan det like godt legges ned. Fortsett å lese Killengreen vil ha mer makt

Pollestad under beltestedet

Kjell Arild Pollestad og Reidar Voith er eksempler på at sannheten drukner når maktkamper herjer. I NRK lørdag kveld leverte Pollestad et par slag under beltestedet, men styrket sin posisjon.

Reidar Voith har sagt offentlig at pater Kjell Aril Pollestad to ganger har forsøkt å voldta ham. Mer vil han ikke si. Han sier han har forklart seg til Vatikanets Troskongegrasjon og hevder de konkluderte med at hans historie er troverdig. Han har ikke anmeldt forholdet som ligger 15 år tilbake i tid, men har forklart seg for politiet. Politiet skal selv ha tatt initiativ for få brakt på det rene om det kan ha skjedd noe straffbart.

Kjell Arild Pollestad gjorde rede for sitt syn i en artikkel i Aftenposten for vel en uke siden. Han har ikke villet gi flere kommentarer til pressen. Lørdag snakket han ut i NRK. Å la en part i en mulig straffesak komme til orde i en halv time uten at den andre parten får kommentere det som sies, er presseetisk tvilsomt. NRK redder seg imidlertid i land med å opplyse om at Reidar Voith er blitt gjort kjent med det Pollestad sier, men at han ikke vil kommentere saken. Han henviser til at politiet nå har saken til vurdering.

Rødvinskatolikkene

Pollestad behersker TV-mediet bedre enn de fleste. Han formulerer seg uanstrengt, treffende, frekt, vittig, oppsiktsvekkende og underfundig, slik mediene gjerne vil ha det. Han sier han er for makelig anlagt for å drive med vold, at miljøer i Den katolske kirke i Norge nærmeste er blitt asylmottak for reaksjonære konverterte lutherske teologer, at han trivdes godt med å være leder for ”rødvinskatolikkene” i Tønsberg, hevder at motstanden mot ham er drevet fram av misunnelse og bekrefter at synet på homofili har vært et stridsspørsmål de siste tiårene. Han mener Reidar Voith er brukt i en kamp for svekke ham og få ham ut av landet. Fortsett å lese Pollestad under beltestedet

Obama og Johnsen mot finasfolket

Barack Obama og Sigbjørn Johnsen går hånd i hånd for å ta nakketak på finansbransjen, hver på sin kant. Det er for mange finansfolke som tjener flesk, men som gjør mer ugagn enn nytte.

 

Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) mener fete bonuser til bank- og finansrådgivere kan være lovstridig. Han har sendt brev til Finanstilsynet der han sier seg kritisk til at investeringsrådgivere får større bonus jo mer de selger. Det betyr jo at rådgiverne har egeninteresse i å selge finansielle produkter fordi de tjener på det, i stedet for å råde kundene til å ha penger på bok eller betale ned på lån.

Regjeringen ønsker et regelverk som gir finansrådgivere lik lønn uansett om kunden rådes til å beholde pengene på konto eller investere i forskjellige spareprodukter. Den salgsavhengige bonuslønna skal bort og heller erstattes med en høyere fastlønn.

– Salgsbasert avlønning gir insentiver til å anbefale investering fremfor ikke-investering, selv i tilfeller hvor dette ikke er i kundens interesse. Denne formen for avlønning kan også gi insentiv til å anbefale investering i bestemte finansielle instrumenter, selv om det ikke er til det beste for kunden. Dette er helt klart uheldig, sier Johnsen.

Wall Street

I går leverte president Barack Obama et slag i solar plexus på finansfolket i Wall Street. Han finner seg ikke i lenger at finansbransjen får ture fram som i dag. Han mener de har bidratt til å forsterke finanskrisen. Myndighetene kan ikke ta sjansen på at det skjer igjen. Nå skal det strammes inn. Etter at han har fått helsereformen på plass, er dette hans store nye sak på det innenrikspolitiske plan, i tillegg til kampen mot arbeidsledigheten.

Skandalen som rammer storbanken Goldman Sachs kan han utnytte positivt. Og han er ikke alene. Politikere i flere europeiske land verker etter å ta nakketak på finansfolket.

Helsereformen ble ikke den vinnersaken som Obama hadde regnet med, i alle fall ikke på kort sikt. Den kan bli det dersom det viser seg at den ikke får de dramatisk uheldige konsekvenser som kritikere har hevdet.

Når Obama skal regulere finansbransjen på en måte som aldri tidligere har skjedd i det kapitalistisk USA, er Obama opptatt av å opptre på vegne av folket. Han langer ut om at det er skattebetalernes penger finansfolket egentlig sløser bort og karer til seg selv. Goldman Sachs står fram som et takknemlig eksempel. De har regelrett svindlet kunder for flere hundre milliarder og titalls milliarder er delt ut i bonuser til egne folk. Men banken hevder de ikke har gjort noe galt.

Goldman Sachs

Dette poenget er det Barack Obama kan utnytte. Hvis Goldman Sachs faktisk er i tvil om det de har gjort er galt, så må reglene endres radikalt. Slik skal ikke skje. Fortsett å lese Obama og Johnsen mot finasfolket

Ledere som skjerper seg

Tom Nordli har gått i hi for å bli en bedre leder. Andre sjefer med meget sterke sider og motsvarende svake sider burde gjøre det samme. Det er mulig Harald Eia mener Nordli bare må leve med den han er.

 Tom Nordli topper adelskalenderen over trenere som er blitt rekruttert og sparket som trener for fotballklubber i eliteserien. Det er godt gjort å ha vært trener for Odd Grenland, Vålerenga, Sandefjord, Start, Viking, Lillestrøm, Kongsvinger og Fredrikstad. En får ikke så mange utfordringer uten at en er dyktig. Tom Nordli er en fagmann av første klasse innen fotball. Problemet er lederstilen hans. Han er nærmest en mirakelmann når det gjelder å få raske resultater for et lag som sliter. Nordli kan snu en stemning og skape tro på det umulige. Han turer fram som en vekkelsespredikant som lover himmel dersom en følger ham og helvete dersom en ikke vil omvende seg til hans teori og løsninger. I medvind er Nordli et funn. I motgang skjærer det seg. Det tok ikke mer enn noen måneder i Fredrikstad før mediene meldte om interne problemer.

Tom Nordli sa for noen år siden at han hadde skjerpet seg. Han forstår at en del har problemer med hans lederstil. Det låser seg totalt for enkelte spillere, slik det skjedde i Fredrikstad. Det kan en trener over tid ikke leve med. En trener må lykkes internt for å vinne fotballkamper.

Bøttesparkende sjef

Nordli sier til Dagbladet i dag at han jobber hardt med å utvikle seg som leder. Han forsøker å tenke igjennom alt som har skjedd siden han måtte slutte som trener i Start i 2006. Nordli er oppgitt over at det er tegnet et bilde av ham i mediene som en hissig, bøttesparkende sjef.

–          Jeg skal rykke opp en divisjon på alt, for å utvikle meg. Og jeg snakker med mange personer. Jeg får positive og kritiske innspill fra spillere jeg har trent og folk jeg har respekt for, sier Nordli. Fortsett å lese Ledere som skjerper seg

Huitfeldt i skyggen av Giske

Huitfeldt beskrivelse av Giske som solopianist og seg selv som museumsleder er treffende. Hun har fått jobben med å ta ned alle ballene Giske spilte opp og bruke mindre penger der Giske brukt mer. Ikke rart at Kultur-Norge ikke er fornøyd.

I 2006 var misnøyen mot Trond Giske stor i deler av Kultur-Norge. De var skeptiske til hva den politiske styring av kulturen han slo til lyd for, ville bety i praksis. Innad i eget departement var han også meget kontroversiell. Skepsisen til hans lederstil forsvant aldri i departementet. Men i Kultur-Norge ble Giske etter hvert en helt. Kulturen opplevde ikke å bli mer styrt enn tidligere. Forskjellen var at nå var det Giske i alle kanaler til alle tider. Det var Giske en måtte komme i kontakt med. For det var han som satt på pengesekken, en pengesekk som vokste år for år.  

Ettersom Trond Giske strødde midler over Kultur-Norge, forsvant skepsisen mot ham. Etter de rødgrønnes valgseier i fjor, var det nærmest et krav fra Kultur-Norge at Giske måtte fortsette som kulturminister. Finanskrisen herjet og det var stor usikkerhet om hva dette kunne betyr for norsk handel og næringsliv fremover. Det var ingen områder de rødgrønne hadde surret så mye med den første perioden som på næringslivsområde. Tre ministre hadde forsøkt å gi mening til de rødgrønnes løfter om en mer aktiv næringspolitikk. Nå fikk det være nok. Stoltenberg satte et av sine beste kort, Trond Giske, til å få orden på næringslivspolitikken. Blant ”pengefolket” er Giske blitt tatt i mot med åpne armer. Endelig fikk de en minister fra øverste hylla. Da er det lettere å leve med at det i næringslivet er store skepsis mot den skattekåtheten de mener de rødgrønne lider under. Fortsett å lese Huitfeldt i skyggen av Giske

Sikkerhetens pris

Kanskje blir flyene like upresise som togene? Er det ikke signalanlegg som svikter eller kjøreledninger som faller ned, er det vulkansk aske. Flysikkerhet koster oss milliarder.      

Mens politikerne har alt ansvar for togkrisen, har de ikke ansvar for flykrisen i det hele tatt. Eller har de det? Lørdag sto Norwegian-sjef Bjørn Kjos fram på forsiden i Dagens Næringsliv med påstander om at det ikke er farlig å fly hvis det er klarvær og god sikt. Han etterlyser at myndighetene sørger for partikkelmålinger i Norge. Vi har kun en målestasjon for slikt, og den er på Andøya i Nord-Norge. Flyselskapene KLM og Lufthansa gjennomførte lørdag testflyginger over stengt luftrom. I dag vil også Air France og Norwegian drive testflyging. Så langt har testflygingen viste at det ikke er farlig å fly. Lufthansa truer med milliardkrav dersom ikke flyforbudet blir opphevet der det er lite aske i luften. Avinor sier at de også er forberedt på søksmål.

Dersom flykrisen varer, regner en med at flere flyselskaper vil gå konkurs. EU vil i dag drøfte om de skal gi støtte til flyselskaper som er i konkursfare. Jens Stoltenberg har sagt at spørsmålet om støtte eller erstatning som følge av de problemer flykrisen starter, må en komme tilbake til. Fortsett å lese Sikkerhetens pris