Rabalder om gullet

Johann Olav Koss vet hva som skal til for å vinne. Nå anklager han toppledelsen i norsk idrett for å svikte og for å surre så mye at de beste ikke blir gode nok.

Johann Olav Koss dro til med tre gull og satte tre verdensrekorder under OL i Lillehammer i 1994. I vinter ble han hentet inn som assistenttrener på skøytelandslaget etter at Peter Mueller fikk sparken. Han gikk rett i sjokk over møte med en kultur som ikke skaper vinnere. Før helgen avleverte han en kanonade av kritikk mot ledelsen i norsk idrett.

Skøyteforbundet aner ikke hva som skal til for å vinne i 2010, hevder Koss i sin rapport til Skøyteforbundet. Det skorter både på utstyr, lagarbeid, forståelse av hvor viktig mental trening er, hjelp til utøverne slik at de kan få tatt en utdanning og mangel på støtte slik at de kan satse 100 prosent. Koss er sjokkert over at ukulturen under Mueller fikk fortsette så lenge uten at noen grep inn. Resultatet av tingens tilstand er at flere talenter gir seg og at utøverne ikke blir gode nok. Ifølge Koss er det ikke plass for kompromisser innen toppidretten. Toppidrettssjef Jarle Aambø svikter når han ikke griper inn, mener Koss.

Tåler kritikken

Den debatten Koss vil ha, ser det ikke ut til at han får. Jarle Aambø sier til VG at han ”tåler kritikken greit”, men at han ikke kjenner seg igjen. Skøytepresident Vibecke Sørensen mener Koss har rett i mye av sin kritikk, men det var før. Nå er alt i god gjenge. Idrettspresident Tove Paule mener Koss overdriver, at Olympiatoppen er styrket og at Jarle Aambø er flink til å løse konflikter i det stille. Fortsett å lese Rabalder om gullet

Politisk streikeforvirring

Med Anette Trettebergstuen (Ap), Karin Andersen (SV) og Siv Jensen (Frp) ser det i alle fall ut som om den politiske uforstand fordeler seg noenlunde jevnt utover. Når det streikes, bør politikere holde fingerene fra fatet.

To kvinner som er tydelige og poengterte i det de sier, fronter arbeidsgiverne i den mest omfattende streiken på 30 år, Sigrun Vågeng i Kommunenes Sentralforbund og Anne-Kari Bratten i Spekter, som organiserer sykehusene. De har begge for flere måneder siden sagt seg enige med regjeringen som hevder at en egen likelønnspott utover rammen, ikke er veien å gå for å minke lønnsforskjellene mellom menn og kvinner. Slik har det blitt. Oppgjøret i staten kom i havn uten en ekstra likelønnspott. I helgen gjorde statsminister Jens Stoltenberg det klart at regjeringen ikke akter å legge ekstra penger på bordet for å få slutt på streiken. Før de streikende hører hva statsministeren sier, er det ikke noen grunn for KS eller Spekter å ta opp forhandlingene igjen.

Ingeniørers lønn

Lørdag sa Anne-Kari Bratten til Dagbladet at de ikke vil sette lønningene til sykepleiere i offentlig sektor opp mot ingeniører i privat sektor fordi de har sittet like lenge på skolebenken. Dette er presist det regjeringen mener. Derfor er det ikke lagt en egen likelønnspott på bordet. Årets lønnsoppgjør er gjennomført etter den modellen alle lønnsoppgjør de siste tiårene har vært lagt opp etter, den såkalte frontfagsmodellen. Den konkurranseutsatte industrien gjennomfører forhandlingene først. Den rammen de legger, blir gjeldende for alle, med visse justeringer. I staten fikk de ansatte ca. 0,3 prosent mer i tillegg enn i industrien. Det kan en leve med. Fortsett å lese Politisk streikeforvirring

Siv Jensen som streikestrateg

Når Siv Jensen blir streikestrateg med krav om økt lønn og skattelette som tiltak for å motvirke den økonomiske krisen, tar hun farvel med den virkeligheten andre befinner seg i.

Likelønn er en fin sak. Frp kastet seg på det toget i valgkampen. Langt på vei la Jens Stoltenberg likelønnsmodellen som Frp og SV snakket høyest om, død i Soria Moria II. Onsdag kveld stor Siv Jensen fram på NRK og kritiserte Jens Stoltenberg for at han ikke allerede hadde lagt fram en egen likelønnspakke ved siden av og i tillegg til den generelle rammen. Når en politiker griper inn i forhandlingene på denne måten, forteller det at man er i ferd med å miste grepet på den virkeligheten lønnsforhandlingene befinner seg i.

For det første har del aldri skjedd før at en regjering har lagt penger på bordet ut over en ramme i et lønnsoppgjør. Særdeles ille er det at Siv Jensen nærmest fremstiller det som om regjeringen har sagt de vil gjøre det, enda de har sagt ørten ganger at de ikke vil gjøre det. For den som vil lese og forstå, står det også i Soria Moria II. For det andre har det aldri skjedd at regjeringen har sagt noe som helst om å bidra til en løsning før man er kommet til det punkt i forhandlingene at et bidrag fra regjeringen var helt avgjørende for å komme videre. Det skjedde i forbindelse med ny pensjonsordning i 2008 og 2009. Grunnen var at nyordningen og AFP nødvendigvis måtte samordnes med de offentlige ordninger.  

Det kom ikke en egen likestillingspott på bordet. De kom i mål i stat uten. Kommunenes Sentralforbund og Spekter har sagt de ikke vil ha en egen likelønnspott. De tror ikke det fungerer. Det er å lure seg selv å sette av egne midler til likelønn. Men Siv Jensen vil stappe en likelønnspott ned i halsen på dem. De kan være sjeleglad at det ikke er Frp som har arbeidsministeren. Men da ville Siv Jensen aldri sagt det hun sier nå. Hun driver et spill for galleriet.

Det mest besynderlige er at hun går inn for økte lønninger i offentlig sektor fordi vi har råd til det. For vil kan nemlig gjøre en ting til samtidig som vi gir økt lønn. Vi kan senke skattene. Det vil de med lav lønn tjene på. Vips, så er det ikke så viktig med økt lønn. Vips så skapes det vekst i økonomien. Og vips så kommer Norge enda bedre ut av den økonomiske krisen.

Det er greit at Frp mener vi bør senke skattenivået i Norge. Men å sause sammen skattereduksjoner. økonomisk krise og likelønnspott ut over rammen – og det samme dag som en storstreik bryter ut, det er ikke til å bli klok av, for å si det veldig, veldig mildt.

Hjelpeløshetens streik

Streiken blir et slag i tomme luften. Først får Uniosjef Anders Folkestad finne ut hva han holder på med, dernest får han gi seg i kast med å forsøke å få Sykepleierforbundets Lisbeth Normann til å forstå hvilken virkelighet hun befinner seg i.

Fram til 12.30 i går var det likelønnsjubel i alle kanaler. At arbeidstakerorganisasjonene skulle juble så pass over at lønnsoppgjøret ble omtrent som regjeringen ved Rigmor Aasrud hadde lagt opp til, var litt overraskende. Men ringrevene Arne Johannessen, Turid Lilleheie og Anders Folkestad forsto hvor landet lå. De innså at det ikke ville komme dalende en likelønnspott ned fra himmelen, eller rettere sagt, fra Jens Stoltenberg, på morgenkvisten. Da var det bare å akseptere en ramme som lå 0,3 prosent over privat sektor. De tok ikke sjansen på å si nei til om lag en prosent – 300 millioner kroner- som skal fordeles med likelønnsbriller på. 

Folkestad, den troende

Det spørs om Anders Folkestad noen gang har trodd på at regjeringen for første gang i historien skulle innføre et nytt prinsipp ved lønnsoppgjøret, at de i tillegg til og ut over rammen skulle legge på bordet noen milliarder til kvinnedominerte yrker. Men han har i alle fall latt som om han trodd på det. Og han har holdt seg for ørene hver gang Rigmor Aasrud har sagt at det ikke kommer noe i tillegg til rammen som vil ligge på nivå med frontfagene. Folkestad innså at slaget om økt likelønn av betydning var tapt da Soria Moria II ble lagt fram. Men siden den tid har han gjort sitt beste for å dikte opp virkelighet. Hvor lurt det har vært, er enn annen sak. Det ble jobben hans. Lisbeth Normann ville ha det slik. I noen grad Mimi Bjerkestrand i Utdanningsforbundet. Fortsett å lese Hjelpeløshetens streik

Idrettsledere svikter

Johann Olav Koss langer nådeløst ut mot ledelsen i Skøyteforbundet i dag. Skal en få bedre ledelse og kompetanse innen toppidretten, må særforbundenes makt svekkes til fordel for Olympiatoppen.

Johann Olav Koss, firedobbelt olympisk mester på skøyter, tar i VG i dag et nådeløst oppgjør med toppledelsen i Skøyteforbundet. Bakgrunnen er at han i vinter, da Peter Mueller fikk sparken som skøytetrener, ble tauet inn noen måneder som assistenttrener. Møte med norsk skøytesport fra innsiden sjokkerte ham. Skøyteforbundet aner ikke hva som skal til for å vinne i 2010, hevder han. Det skorter både på utstyr, lagarbeid, forståelse av hvor viktig mental trening er og betydningen av å hjelpe løperne til å ta en utdanning. I tillegg må topputøverne ha økt støtte slik at de kan satse 100 prosent.

Koss-rapporten

Koss har laget en rapport til Skøyteforbundet der han skriver at skøytesporten på topplan mangler ledelse, kunnskap og planlegging. Han er sjokkert over at ukulturen under Mueller fikk fortsette så lenge uten at noen grep inn. Det har ført til at flere talenter har gitt seg, og de som har vært i opposisjon, er blitt motarbeidet.

Løsningen som ble valgt for Håvard Bøkko i vinter, trekker han fram som eksempler på hvordan det ikke bør være. Fortsett å lese Idrettsledere svikter

Velg storstreik

Hvis arbeidstakerne i offentlig sektor ikke aksepterer et lønnstillegg på ca. 3,5 prosent inklusiv likelønnsretorikk, bør Jens Stoltenberg velge storstreik. En regjering kan ikke oppheve frontfagsrammen når det må kuttes milliarder i de offentlige budsjettene.

Arbeidstakerne i offentlig sektor kjører fram tungt skyts for å presse regjeringen til å legge noen milliarder ekstra på bordet for at de yrkesgruppene hvor det er mange kvinner ansatt skal få økt lønn. Og det skjer altså i en tid hvor det skal kuttes drastisk i de offentlige utgiftene. Det som må skje her hjemme, er kun en mild runde med sparekniven i forhold til hva det legges opp til i de andre landene i Europa. I Danmark går for eksempel fagbevegelsen med på å utvide den ukentlige arbeidstiden med en time. I tillegg kommer selvsagt milliardkutt.

Det spesielle ved årets lønnsoppgjør er at arbeidstakerne i offentlig sektor hevder regjeringen nærmest har lovet at de skal legge friske penger på bordet for å utjevne lønnsforskjellene mellom menn og kvinner. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sier det motsatte, at regjeringen ikke vil komme med noen likelønnspott ut over rammen for oppgjøret. Men ingen vil høre på henne. I Aftenposten i dag gjentas det at regjeringen har sagt at de vil legge penger på bordet for at avstanden mellom faggrupper i offentlig sektor og i privat sektor skal bli mindre. Det betyr altså at når sykepleiere har fire års utdannelse og jobber i offentlig sektor, så er målet at de skal ha lik lønn som it-ingeniører med like lang utdannelse som jobber i privat sektor. Dette er et nytt prinsipp. Tanken er at dette vil bidra til at den gjennomsnittlige lønnen for kvinner vil bli mer lik menn, fordi det er så mange kvinner som jobber i offentlig sektor. Det er høyst tvilsom om en kan styre lønnsdannelsen på denne måten. Fortsett å lese Velg storstreik

Styringvilje mot kapitalmakt

Sammenbruddet i klimatoppmøtet i København i desember ble en demonstrasjon av politisk maktesløshet. Angela Merkel og Barack Obama forsøker nå å demonstrere at de i alle fall har makt og vilje til å ta styring med kapitalkreftene

Det er ingen tvil om at EU var rede til å forplikte seg til tøffe klimakutt under klimatoppmøte i København. Forhandlingene brøt sammen fordi Kina i første rekke, delvis også India og flere industrialiserte land utenfor Europa, ikke var villige til å inngå en forpliktende avtale. Barack Obama var usikker på hvor langt han ville få med seg Kongressen. Det endte med at han gikk for en viljeserklæring istedenfor en forpliktende avtale. Det blir neppe inngått en avtale på det neste klimatoppmøte i Mexico heller. Arbeidet med å få til en avtale har imidlertid ikke stoppet opp. Vesten må forholde seg til at man ikke vil lykkes å få i stand en avtale som sementerer de forskjellene i levestandard som preger verden i dag. Kina er tydelig på at de ikke vil begrense sine utslipp så mye at arbeidet med å heve levestandarden i eget land vil stoppe opp.

Hellas i krise

Det er mulig det ville vært lettere å få til en klimaavtale dersom verden ikke samtidig hadde havnet opp i en alvorlig finanskrise. Brannen ble slukket i fjor, men krisen er ikke over. Det er vi blitt minnet om de siste ukene med utgangspunkt i at økonomien i Hellas er i ferd med å bryte sammen. Hellas er et grelt eksempel på politiske maktesløshet. Fortsett å lese Styringvilje mot kapitalmakt

Frederic Hauge den allmektige

Bellona er ikke opptatt av medlemmer og demokrati. Det er saken som teller. Derfor kan gründeren Frederic Hauge fortsatt etter 14 år styre butikken som han vil, om han vil.

Dynamiske organisasjoner blir som regel ikke skapt av komiteer. Det er en eller noen få som brenner for en sak, har visjoner og går i gang. I 1984 var det Frederic Hauge og Runa Haaland som stablet Bellona på beina. De så faren for at Bellona kunne bli kuppet av fraksjoner som primært representerte eksterne interessegrupper. Det var mange eksempler på det i tiårene foran. I de siste ukene har vi vått avsløringene rundt SOS Rasisme.   Fortsett å lese Frederic Hauge den allmektige

Ballo kastet kortene

 
Ledere må ha tro på at en kan lykkes. Olav Gunnar Ballo ga opp etter ni måneder som sjef ved Rettsmedisinsk institutt fordi motstanden mot det han forsøkte på, ble for sterk.

Tidligere stortingsrepresentant (SV) og lege, Olav Gunnar Ballo, har sagt opp direktørstillingen ved Rettsmedisinsk institutt (RMI) ved Universitetet i Oslo. Han har vært om lag ni måneder i stillingen.

 – Jeg har opplevd arbeidssituasjonen ved RMI som mer krevende enn det jeg på forhånd hadde regnet med. Summen av dette og familiære forpliktelser gjør at jeg har behov for å få redusert den samlede belastningen. Dette er grunnen til at jeg sier opp, sier han i en pressemelding. Det er en grei nok begrunnelse. Han har tydeligvis mistet troen på at han kan lykkes eller funnet ut at han ikke vil betale prisen ved å forsøke å lede fagfolkene ved RMI.

 Lang strid

 Oppsigelsen kommer etter en langvarig og bitter strid om arbeidsmiljøet ved instituttet. Dette er en strid som har pågått siden 2001. Det er både ”gråt og jubel” ved instituttet over at Ballo kaster kortene. Han har støtte fra en del av de ansatte for de grep han tok for å skape et bedre arbeidsmiljøet og endre arbeidskulturen. Fortsett å lese Ballo kastet kortene

Regionsforskjell på ledere

Tar en på seg sosialantropologiske briller, blir sørlandske og nordnorske sjefer som natt og dag. Forenkling kan skape bevissthet, men halter som vidtrekkende forklaringsmodeller.

Ledere er vanskelig å sette på en formel. De er som natt og dag, og det er ikke enkelt å forutse hvordan de vil opptre i ulike situasjoner. Forklaringen er neppe at det har lært forskjellige ting på kurs. Vanligvis setter vi lederes atferd primært i sammenheng med deres personlighet. I Dagens Næringsliv hevder Gillian Warner-Søderholm, lektor ved Handelshøyskolen BI, at leders ulike atferd skyldes at de kommer fra forskjellige steder i landet.  

Lederne fra Vestlandet er i likhet med nordlendingene ganske direkte, mens de i innlandet gjerne går rundt grøten og pakker inn budskapet. Aggressive, kalde og stressede ledere finner en mest av i Oslo, mens ledere vestpå er direkte og mer avslappende, hevder Warner-Søderholm. Hun baserer seg på en spørreundersøkelse der 710 norske ledere har svart på spørsmål om hvordan de oppfatter forskjeller i forretningskultur, samt gjort dybdeintervjuer med ledere fra ulike deler av landet. Fortsett å lese Regionsforskjell på ledere