Kristin Halvorsen, Erna Solberg, Inger Lise Hansen og Bellona representerer hvert sitt blindspor i debatten om CO2-rensing. Mest på jordet er Kristin Halvorsen som truer med å vrake Statoil som samarbeidspartner.

Statoil har aldri ropt hurra for CO2-rensing. Grunnen er at det er heftet stor usikkerhet om lønnsomheten. Statoil er et børsnotert selskap. Det de skal engasjere seg i må en kunne forvente skal gi en fornuftig avkastning. Hvis fullskalarensing hadde blitt stilt som et krav ved alle gasskraftverk, er det tvilsomt om de hadde blitt bygget. Grunnen er at CO2-rensing er svindyrt.

Ekspansjon

Samtidig ser Statoil at CO2-rensing er viktig for å kunne få til den ekspansjon de ønsker. Statoil var kjølige til CO2-rensing i 2005, men de ble med på det prosjektet Gassnova nå styrer.  Statoil med, men riktignok med et kritisk blikk på kostnader og realisme.

Informasjonsdirektør Catrine Torp i Statoil sier til VG i dag at karbonfangst og lagring nå er et viktig satsingsområde for Statoil. Derfor er det klare til å investere én million kroner i teknologisenteret på Mongstad. Dette hadde de selvsagt ikke gjort hvis de ikke var opptatt av rensing.

Kristin Halvorsen (SV) sier til VG i dag at de kan finne andre til å gjøre jobben hvis Statoil på ny går inn for å utsette prosjektet. Hun snakker over seg. Hvem skulle de få til å gå inn i Statoil sted? SV har erkjent at prosjektet tar lengre tid. Istedenfor å si rett ut at de tok feil da de satte 2014 som et absolutt krav, forsøker hun å skylde på Statoil. De har vist for laber interesse og har vært mye mer interessert i oljesand og oljeutvinning andre steder, mener hun. Oljesand og oljeutvinning andre steder har fint lite med Mongstad å gjøre.

Regning med gaffel

I Dagens Næringsliv i dag leverer LO-leder Roar Flåthen er konstruktiv kritikk av prosjektet. Han ber om strammere styring og er bekymret for at selskapene på Mongstad skriver faktura ”med gaffel”. Videre peker han på det faktum at prosjekter har en tendens til å bli altfor dyre hvis man opererer med absolutte tidsfrister.

Et svakt punkt ved prosjektet er at det i løpet av seks år har vært tre ulike statsråder som har hatt ansvar for prosjektet. Men det er langt fra sikkert at det er en sterkere politisk tilstedeværelse i prosjektet som er løsningen. Det er teknologi som er utfordringen. Ideen med prosjektet er at det skal kunne utvikles en kostnadseffektiv teknologi og metoder som skal kunne overføres til andre. Jens Stoltenberg har globale visjoner for sitt haltende månelandingsprosjekt.

Det handler altså ikke bare om å rense Mongstad. Dette taler for at en må bruke store ressurser på å få fram en teknologi som er bra nok før en går i gang med å bygge selve anlegget.

Det er dette diskusjonen nå må handle om. I debatten på NRK i går kveld tok Inger Lise Hansen (KrF) til orde for at miljøvernminister Erik Solheim burde trekke tilbake utslippstillatelsen på Mongstad. Solheim gjorde det klart at det ikke vil skje. Å male videre på dette, vil være et blindspor.

Blindspor

Erna Solberg gjentok i Politisk Kvarter i NRK i dag at det er en alvorlig sak dersom regjeringen i over et år har visst at anlegget ikke kunne stå ferdig i 2014. Dette er også et blindspor, like ille som å rasle med sablene og ta til orde for et mistillitsforslag. I debatten på NRK i går sa viseadministrerende direktør Ole Rønning i Gassnova at det først var like før påske at selskapet innså at tidsfristen for CO2-rensing på Mongstad ville sprekke.

Opposisjonen vil nok forsøke å herje mer med regjeringen i denne saken. Men diskusjonen om hvem som de i de siste 10 årene har vært best og dårligst på å hindre CO2-utslipp, er ikke særlig interessant.

Hvordan kan vi få ned C02-utslippene og hva kan gjøres for å få på plass et renseanlegg på Mongstad så snart som mulig? Det er saken. Her gjelder det at politikerne ikke later som de er eksperter på styring av gigantiske næringslivsprosjekter. 

Det mest spesielle i denne situasjonen er at Bellona fortsatt hevder at de har løsningen. De vet hvordan det skal gjøres. De har til og med kontakt med dem som kan fikse Mongstad innen 2014. Selvbevisstheten i Bellona er det i alle fall ikke noe å si på.