Bellona er ikke opptatt av medlemmer og demokrati. Det er saken som teller. Derfor kan gründeren Frederic Hauge fortsatt etter 14 år styre butikken som han vil, om han vil.

Dynamiske organisasjoner blir som regel ikke skapt av komiteer. Det er en eller noen få som brenner for en sak, har visjoner og går i gang. I 1984 var det Frederic Hauge og Runa Haaland som stablet Bellona på beina. De så faren for at Bellona kunne bli kuppet av fraksjoner som primært representerte eksterne interessegrupper. Det var mange eksempler på det i tiårene foran. I de siste ukene har vi vått avsløringene rundt SOS Rasisme.  

For å hindre at Bellona skulle ende opp som et redskap for grupper som har andre politiske agendaer enn miljøvern og kamp mot forurensning, fikk stifterne Hauge og Haaland all makt. I vedtektene er det slått fast at stifterne velger styrets leder og to ansatte. De ansatte velger to styremedlemmer. Da Rune Haaland for åtte år siden trakk seg ut av Bellona, frasa hans seg retten til å ha innflytelse i Bellona som stifter. De gjorde Frederic Hauge til den ene allmektige. Nå er det han som sitter i styret sammen med Olaf Brastad og Kari Louise Schage som han har oppnevnt. I tillegg sitter to som de ansatte har utpekt. Samtidig er Hauge ansatte som faglig leder. Det får han 850 000 kroner for. Hauge fungerer som rådgiver og foredragsholder både i Norge og i utlandet. Bellona tar 10–20 prosent av honoraret han får. Hauge fikk en skattbar inntekt på 1,275 millioner kroner i fjor. Året før var inntekten 1,6 millioner kroner. Han er uten tvil landet best betalte miljøaktivist. Daglig leder Nils Bøhmer har en årsinntekt på 733 000 kroner, mens Olaf Brastad tjener 575 000 som arbeidende styreleder.

Kommandilinjene

Kommandolinjene i Bellona må det være særdeles vanskelig å trekke opp. Et felles trekk for organisasjoner som er organisert slik, er at det skjer lite viktig som ikke den som har den formelle styringsmyndigheten går god for. Ikke i den forstand at Frederic Hauge legger seg opp i detaljer. Det orker han ikke, og han ser heller ikke noe poeng i det. Men han trenger nok ikke gå veien om et styrevedtak for å få det som han vil. Og det er nok ikke mange vedtak i styret Hauge har stemt imot.

–        Det er klart at hvis jeg ikke forvalter min makt med varsomhet og ydmykhet, får vi ikke den organisasjonen vi vil ha, sier Hauge til Dagens Næringsliv.

Om det er varsomhet og ydmykhet som preger Hauge når han stiger innenfor dørene i Bellona, aner vi ikke. Det er ikke akkurat det som preger hans offentlige fremtreden. I Bellona er Frederic Hauge sjefen, kongen på haugen, den som bestemmer det han vil bestemme.

Kurt Oddekalv i Norsk Mijøvernforbund er langt mer dominerer i ”sin organisasjon” enn Hauge er i Bellona. Bellona er blitt en internasjonal organisasjon som omsetter for 54 millioner. Det er flere dyktige personer som opptrer på vegne av Bellona.

Gründerbedrift

Bellona er blitt en suksess. Det er meget mulig det har sammenheng med at man valgte å drive fram Bellona som en gründerbedrift. Det har vært flere kriser underveis. I dag mottar Bellona pengegaver fra 300 bedrifter. For Hauge selv er Bellona blitt en innbringende geskjeft.

Modellen de valgte i 1986 er ikke like god når Hauge er alene om å utøve makten. På sikt bør en legge opp til en sterkere maktspredning i Bellona. Runa Haaland sier til Dagens Næringsliv at han ikke har frasagt seg makten i Bellona for all tid. Det spørs om en vinner så mye om Haaland melder seg på igjen. En burde ha valgt en stiftelsesmodell der man finner to eksterne instanser som skal oppnevne styremedlemmer og skille mellom styre og ansatte.