Velg storstreik

Hvis arbeidstakerne i offentlig sektor ikke aksepterer et lønnstillegg på ca. 3,5 prosent inklusiv likelønnsretorikk, bør Jens Stoltenberg velge storstreik. En regjering kan ikke oppheve frontfagsrammen når det må kuttes milliarder i de offentlige budsjettene.

Arbeidstakerne i offentlig sektor kjører fram tungt skyts for å presse regjeringen til å legge noen milliarder ekstra på bordet for at de yrkesgruppene hvor det er mange kvinner ansatt skal få økt lønn. Og det skjer altså i en tid hvor det skal kuttes drastisk i de offentlige utgiftene. Det som må skje her hjemme, er kun en mild runde med sparekniven i forhold til hva det legges opp til i de andre landene i Europa. I Danmark går for eksempel fagbevegelsen med på å utvide den ukentlige arbeidstiden med en time. I tillegg kommer selvsagt milliardkutt.

Det spesielle ved årets lønnsoppgjør er at arbeidstakerne i offentlig sektor hevder regjeringen nærmest har lovet at de skal legge friske penger på bordet for å utjevne lønnsforskjellene mellom menn og kvinner. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sier det motsatte, at regjeringen ikke vil komme med noen likelønnspott ut over rammen for oppgjøret. Men ingen vil høre på henne. I Aftenposten i dag gjentas det at regjeringen har sagt at de vil legge penger på bordet for at avstanden mellom faggrupper i offentlig sektor og i privat sektor skal bli mindre. Det betyr altså at når sykepleiere har fire års utdannelse og jobber i offentlig sektor, så er målet at de skal ha lik lønn som it-ingeniører med like lang utdannelse som jobber i privat sektor. Dette er et nytt prinsipp. Tanken er at dette vil bidra til at den gjennomsnittlige lønnen for kvinner vil bli mer lik menn, fordi det er så mange kvinner som jobber i offentlig sektor. Det er høyst tvilsom om en kan styre lønnsdannelsen på denne måten.

Likelønnspott

Vi har ingen tro på at regjeringen går med på en slik argumentasjon. Det vil gi svindyre oppgjør i offentlig sektor i lang tid fremover. Både Kommunenes Sentralforbund og Spekter har sagt nei til en likelønnspott.

Vi har i lik lønn for likt arbeid i Norge. Det står det i likelønnsloven. Nå er det innført en ny retorikk som innebærer at vi ikke skal si at vi har likelønn i Norge. Likelønnsargumentasjonen kommer til å ri regjeringen som en mare dersom regjeringen går videre i det retoriske sporet som er lagt.

I det private oppgjøret har de valgt en smart løsning. De har satt av 50 øre til en lav- og likelønnspott. Den skal fordeles lokalt. I praksis blir det et lavtlønnstillegg, som selvsagt flest kvinner vil få glede av, fordi de som gruppe har lavest lønn.

Fagforbundets krav

Noe lignende vil man havne på i oppgjøret med Fagforbundet. Problemet her er at de har krevd et lønnstillegg på over seks prosent. Det har de gjort for å sikre seg at ikke høyskolegruppene stikker av med et kjempetillegg, mens de blir avspist med et tillegg på frontfagsnivå på tre prosent. Det er det de har fått tilbud om.

Vi kan leve med at oppgjøret i offentlig sektor ender på rundt 3,5 prosent. Det er 0,5 prosent over frontfagsoppgjøret. Hvis arbeidstakerorganisasjonene er enige om at disse 0,5 prosentene skal gå til sykepleiere og lærere fordi det her er mange kvinner, er det selvsagt til å leve med. Regjeringen må da bare sikre seg at ikke de andre kommer ved neste oppgjør med krav om at ”nå er det vår tur for ekstra tillegg”.

Lærere og sykepleiere

Lærere og sykepleiere bør kunne få økt lønn i tiden fremover, fordi det vil være økt etterspørsel etter denne arbeidskraften mange steder. Da kan de regne med gode oppgjør lokalt. Hvis regjeringen går ut over frontfagsoppgjøret, bør en sikre seg at oppgjøret ender opp med at det settes av en større andel til lokale oppgjør.

De siste to årene har oppgjørene i offentlig sektor vært vanskelige. Regjeringen rykket friskt ut, men måtte gi seg i forhandlingene. Den AFP-avtalen som LO i 2008 til slutt aksepterte, kostet mellom 70 og 100 milliarder kroner. I fjor sto slaget om pensjonsoppgjøret i offentlig sektor. Arbeidstakerne vant fram med sitt krav om at de skulle beholde de gode pensjonene de har.

Det er en fare for at regjeringen ikke våger en konflikt i år heller. I så fall bidrar regjeringen til å skape økonomisk ubalanse. Hvis regjeringen setter foten ned, kan de ha godt håp om å vinne fram i forhold til opinionen. Tiden er definitivt ikke inne for store lønnstillegg. En streik er heller ikke lett å utnytte for opposisjonen. På kort sikt vil Ap og SV få noen dårligere meningsmålinger, men lønnsmottakerne velger ikke å stemme på andre partier på grunn av en streik. Ingen tror Høyre og Frp vil være mer rause med lønnstillegg i offentlig sektor enn Ap og SV.