Johann Olav Koss langer nådeløst ut mot ledelsen i Skøyteforbundet i dag. Skal en få bedre ledelse og kompetanse innen toppidretten, må særforbundenes makt svekkes til fordel for Olympiatoppen.

Johann Olav Koss, firedobbelt olympisk mester på skøyter, tar i VG i dag et nådeløst oppgjør med toppledelsen i Skøyteforbundet. Bakgrunnen er at han i vinter, da Peter Mueller fikk sparken som skøytetrener, ble tauet inn noen måneder som assistenttrener. Møte med norsk skøytesport fra innsiden sjokkerte ham. Skøyteforbundet aner ikke hva som skal til for å vinne i 2010, hevder han. Det skorter både på utstyr, lagarbeid, forståelse av hvor viktig mental trening er og betydningen av å hjelpe løperne til å ta en utdanning. I tillegg må topputøverne ha økt støtte slik at de kan satse 100 prosent.

Koss-rapporten

Koss har laget en rapport til Skøyteforbundet der han skriver at skøytesporten på topplan mangler ledelse, kunnskap og planlegging. Han er sjokkert over at ukulturen under Mueller fikk fortsette så lenge uten at noen grep inn. Det har ført til at flere talenter har gitt seg, og de som har vært i opposisjon, er blitt motarbeidet.

Løsningen som ble valgt for Håvard Bøkko i vinter, trekker han fram som eksempler på hvordan det ikke bør være.

–        Det er ikke plass for kompromisser i toppidretten. Jeg ville ikke hatt problemer med om Håvard hadde valgt å følge Peter Mueller ut av landslaget. Det var både- og løsningen som ble feil, sier Koss som hevder Olympiatoppen svikter når det gjelder å sørge for at toppidrettsutøverne får den støtten de er fullstendig avhengig av. Der har de den kompetansen som trengs. Men Koss mener sjefen for Olympiatoppen, Jarle Aambø, ikke følger opp som han skal.

Tåler kritikken

Selv sier Aambø at han ”tåler kritikken greit”, men at han ikke kjenner seg igjen i den beskrivelsen Koss gir. Han understreker at Olympiatoppen vil være ”tett på” skøytesporten fremover.

Skøytepresident Vibecke Sørensen mener Koss har rett i mye av sin kritikk. Hun sier det tar tid å endre kultur, men at de nå er godt i gang.

Det virker ikke som om Aambø og Sørensen tar essensen i den kritikken Koss fremsetter. Skøytesporten er ikke den eneste idrettsgrenen der det er uro knyttet til ledelsen. Striden har tydeligst kommet til uttrykk innen skiidretten. For to uker siden protesterte flere kjente idrettsutøvere mot den ydmykende behandling Petter Northug ble utsatt for da han uteble fra en obligatorisk samling. Northug mener den sportslige ledelsen ikke holder mål. Derfor har han vurdert å si takk og farvel til landslaget slik andre har gjort. I helgen kom han til enighet med skiledelsen. Han blir på landslaget, men får en friere stilling enn andre utøvere.

Det er mulig å diskutere om sportssjef og trenere innen skøyter og ski er dyktige nok. Kritikken fra Koss har også en annen dimensjon. Det handler om hvordan toppidretten skal ledes. Det virker som om Koss målbærer de samme anliggender som tidligere sjef for Olympiatoppen, Bjørge Stensbøl, har frembåret. I forrige uke stilte Stensbøl i et innlegg i VG spørsmål ved om toppidrettsutøverne våre har de lederen de fortjener.

Stensbøls makt

Det er seks år siden Stensbøl gikk av som toppidrettssjef. Under Stensbøl hadde Olympiatoppen en sterkere posisjon i forhold til toppidrettsutøverne. Siden den tid har særforbundene tilrevet seg mer makt. De vil ha mest mulig styring med ”sine utøvere”. Olympiatoppen blir dermed et servicesenter, ikke et overordnet organ som kan sikre kvalitet og at de enkelte utøverne får den støtte de trenger.

–        Olympiatoppen har fagpersoner innen en rekke områder som landslaget kan utnytte, og denne kompetansen burde trekkes inn i landslaget i langt større grad, sier Koss til VG.

Her er vi ved kjernen. Å få fram toppidrettsutøvere i verdensklasse krever spisskompetanse. Dette kan ikke desentraliseres til særforbundene. Vi bør tilbake til en sterkere Olympiatopp som kan sørge for at toppidretten har kompetente ledere og rådgivere. Det er for mange flinke fagfolk som blir trenere og ledere uten at de har den profesjonalitet som kreves i verdensklasse. Dette kan ikke hvert enkelt særforbund gi. Det er ikke nok å tromme sammen en rekke fagfolk i Olympiatoppen. De må gis autoritet og beslutningsmyndighet.

Det er godt mulig Olympiatoppens sjef, Jare Aambø mener det er slik det bør være. Men han er ikke typen som lager bråk for at det skal bli slik. Aambø er en konsensussøkende leder. Han har akseptert at han opererer i en mer vingeklippet posisjon enn Bjørge Stensbøl gjorde. Han innfinner seg med realitetene. Han sitter ikke med makt til å endre forholdene.

Det spørs om de tillitsvalgte på topplan i idretten er rede til å gjøre endringer. Det pågår for tiden flere maktkamper innen idretten. Særforbundene er opptatt av sin posisjon vis av vis Idrettsstyret og idrettskretsene. Ingen vil gi fra seg makt.

Toppidretten er det samfunnet som betaler for. Hadde Trond Giske fortsatt vært idrettsminister, er det ikke utenkelig at han ville ha blandet seg inn. Anniken Huitfeldt trenger å bli mer varm i trøya før hun eventuelt blander seg inn i diskusjonen om hvordan toppidretten bør ledes og organiseres.

Johann Olav Koss og Bjørge Stensbøl vil ha debatt. Det bør de få. De fortjener sprekere svar enn det Jarle Aambø og Vibeke Sørensen har kommet opp med så langt.