Rabalder om gullet

Johann Olav Koss vet hva som skal til for å vinne. Nå anklager han toppledelsen i norsk idrett for å svikte og for å surre så mye at de beste ikke blir gode nok.

Johann Olav Koss dro til med tre gull og satte tre verdensrekorder under OL i Lillehammer i 1994. I vinter ble han hentet inn som assistenttrener på skøytelandslaget etter at Peter Mueller fikk sparken. Han gikk rett i sjokk over møte med en kultur som ikke skaper vinnere. Før helgen avleverte han en kanonade av kritikk mot ledelsen i norsk idrett.

Skøyteforbundet aner ikke hva som skal til for å vinne i 2010, hevder Koss i sin rapport til Skøyteforbundet. Det skorter både på utstyr, lagarbeid, forståelse av hvor viktig mental trening er, hjelp til utøverne slik at de kan få tatt en utdanning og mangel på støtte slik at de kan satse 100 prosent. Koss er sjokkert over at ukulturen under Mueller fikk fortsette så lenge uten at noen grep inn. Resultatet av tingens tilstand er at flere talenter gir seg og at utøverne ikke blir gode nok. Ifølge Koss er det ikke plass for kompromisser innen toppidretten. Toppidrettssjef Jarle Aambø svikter når han ikke griper inn, mener Koss.

Tåler kritikken

Den debatten Koss vil ha, ser det ikke ut til at han får. Jarle Aambø sier til VG at han ”tåler kritikken greit”, men at han ikke kjenner seg igjen. Skøytepresident Vibecke Sørensen mener Koss har rett i mye av sin kritikk, men det var før. Nå er alt i god gjenge. Idrettspresident Tove Paule mener Koss overdriver, at Olympiatoppen er styrket og at Jarle Aambø er flink til å løse konflikter i det stille.

Men Koss er ingen ensom svale. Det er etter hvert flere toppidrettsutøvere som mener ledelsen i særforbundene er så pass dårlig, at de ikke ser noe poeng med å høre til landslaget. Magnus Moans og Petter Tandes har brutt med kombinertlandslaget, men kan være på vei tilbake. For to uker siden protesterte flere kjente toppfolk innen ski mot at Petter Northug ble utsatt for en ydmykende behandling da han uteble fra en obligatorisk samling. Northug mener den sportslige ledelsen ikke holder mål. Derfor har han vurdert å si takk og farvel til landslaget. Forrige helg kom han til enighet med Skiforbundet. Han blir på landslaget, men får en friere stilling enn andre utøvere.

Primadonna Northug

Det er ikke spøk å lede en del av de dyktige særingene innen idretten. Primadonna Petter Northug gidder ikke høre på Kjell Inge Røkke som ber ham droppe samarbeid med energidrikken Red Bull. Han gadd ikke snakke med journalistene etter den elendige 30 km i OL. Han bryr seg ikke om at president Tove Paule ikke liker at han spiller poker. Han vil bli best slik han vil, ”and I did it my way”, synger han. Flest millioner ser det også ut til å bli ved på følge eget hode. Det er ikke lett å få slike som Northug inn på rekker med armlengdes avstand. Her trengs det kloke og dyktige ledere.  

Da Bjørge Stensbøl var sjef for Olympiatoppen, hadde de sterkere posisjon. Han var også en mer dominerende type enn Aambø. De siste seks årene har særforbundene tilrevet seg mer makt. De vil ha mest mulig styring med ”sine utøvere”. Olympiatoppen blir dermed et servicesenter, ikke et overordnet organ som kan kreve kvalitet og profesjonalitet.

Aambø og Stensbøl

Toppidrett er i dag big business. Å få fram vinnere krever spisskompetanse. De flinkeste må styre.

Jarle Aambø har nok ikke noe imot mer makt. Men han er ikke typen som lager bråk for at det skal bli slik. Aambø er en konsensussøkende leder. Han har akseptert at han opererer i en mer vingeklippet posisjon enn Bjørge Stensbøl gjorde. Han innfinner seg med realitetene.

Toppidretten er det samfunnet som betaler for. Frps Øyvind Korsberg vil at politikerne skal rydde opp. Hadde Trond Giske fortsatt vært idrettsminister, er det ikke utenkelig at han ville ha blandet seg inn. Anniken Huitfeldt trenger å bli mer varm i trøya før hun eventuelt mener noe om hvordan hun mener toppidretten bør ledes og organiseres. Og en kan jo håpe på at idretten selv finner ut av hvordan de skal te seg for å kunne hente fram flest mulige gullmedaljer.

Kommentar i Vårt land 31 mai