Narsissistene i blant oss

Både ledere, prester og noen og enhver kan slite med å finne hindre at sunn selvopptatthet ikke tipper over  i plagsom selvfokusering som i de verste tilfellene ender i sykelig egoisme

I slutten av forrige uke vakte Christian Enger Gimsø, forsker ved Handelshøyskolen BI, oppsikt ved å hevde at folk med narsissistiske personlighetstrekk ofte blir ledere. Narsissisme er en betegnelse på selvdyrking som går over alle rimelighetens grenser. Narsissister er fullstendig hektet på å søke oppmerksomhet knyttet til seg og sitt. Uten å blunke trykker de andre ned hvis det bidrar til å fremheve dem selv. De er selvsikre inntil det utålelige, drivende gode til å snakke seg ut av ufordelaktige situasjoner og verdensmestre til å vri det som hender og sies til egen fordel. Mens  psykopatene er ufølsomme maktbrukere som elsker å trykke ned andre og utnytte andres svake punkter, lar narsissistene folk være i fred om de bare klapper og smiler. Narsissistene søker et henrivende publikum, forventer applaus for egne ideer og innfall, beundrede blikk og anerkjennende kommentarer. De er eksperter på å utnytte det potensiale som mennesker rundt dem representerer. Desto flere, desto bedre.  De kan trollbinde sine tilhørere og utløse stor begeistring. De vil bli dyrket og elsker å sole seg i sin egen vellykkethet. De sier på den mest naturlige måte ”jeg” der andre ville sagt ”vi”. 

Spesialbehandling

Mennesker  med  narsissistiske trekk trekk mener de er så pass unike at de fortjener ”spesialbehandling”. Litt ekstra betaling her, litt fordeler der. Slik holder en del av dem på, og noen ender i grøfta. Fortsett å lese Narsissistene i blant oss

Full gass for mer olje

Regjeringen fortsetter i det gode gamle oljesporet. Det skal tydeligvis ikke mye til for at SV regner noe som en seier. Hvis Jens Stoltenberg vil, er det slett ikke umulig han klarer å snekre et kompromiss om Lofoten som SV hopper på

Det ble bare åpnet for 94, ikke 100 nye blokker i 21.konsesjonsrunde. De seks blokkene som ikke ble utlyst kan SV ta som en liten seier eller ”et klapp på skulderen” som Ketil Solvik Olsen (Frp) kaller det. For fire av de blokkene som det nå ikke blir gitt konsesjon for, ligger nær Lofoten og to av dem ligger nær Rogalandskysten.

– For SV er det viktig at det nå er en felles forståelse av at de blokkene som lå helt oppunder Vestfjorden er av en helt spesiell art. Dette er en innrømmelse som styrker vår argumentasjon om vern av Nordland 6 og 7 og Troms 2. Denne store oljedebatten skal vi ta i løpet av neste år, sier Snorre Valen til NTB. Fortsett å lese Full gass for mer olje

Norad-sjefen gir opp

Det er på tide at Poul Engberg-Pedersen innser at måten han leder Norad på står til stryk. Det holder ikke å være faglig dyktig hvis man overkjører og tråkker på medarbeidere. Han har fått nok sjanser. 

Norad-direktør Poul Engberg-Pedersen anklages for å ha krenket og mobbet sine ansatte og for å ha skapt frykt i organisasjonen. Det er ikke noe nytt. De første klagene over en lederstil som ble opplevd trakasserende og fryktskapene går tilbake til 2007. Nå slutter han, ett år før åremålet går ut.

Det siste året har både Arbeidstilsynet og Utenriksdepartementet har vært involvert for å forsøke å bedre det elendige arbeidsmiljøet i organisasjonen.

Infantil og uverdig

Aftenposten skrev om konfliktene for et år siden. Da påpekte Semund Haukland i Akademikerne at Engberg–Pedersens viste kraftig sinne i møter med tillitsvalgte og andre ledere og at dette la en demper på mulighetene for samarbeid. Han beskriv direktørens oppførsel som sårende, krenkende, infantil og uverdig. Fortsett å lese Norad-sjefen gir opp

Økte egenandeler

Tiden er inne for at folk flest skal betale mer for helsetjenester og at de som ikke har rår til å oppsøke lege slipper å betale.

Bent Høie (H), leder av Stortingets helse- og omsorgskomité, mener dagens system for egenandeler på helsetjenester er urettferdig og rammer svake grupper. Han tar til orde for at folk flest må betale mer for legebesøk og behandling. I dag er reglene slik at alle må betale inntil 1840 kroner per år. Hvis legekonsultasjoner og behandling koster mer enn dette, dekkes det i sin helhet av staten. Det var 860 000 nordmenn som brukte mer enn 1840 kroner på legebesøk i 2009 og som følgelig fikk et helsefrikort. Problemet er at en del av de som trenger å  oppsøke en lege ikke gjør det, fordi de ikke har råd. Blant disse er en god del unge, tygdede og rusmisbrukere. Samtidig forteller legene at de bruker stadig med tid på folk som går til legen, ikke fordi de er  spesielt syke, men for å sjekke og ta prøver om noe de tror kan feile dem.

–        Folk flest er veldig opptatt av et rettferdig helsevesen. Jeg tror det til syvende og sist er vilje blant mange til å bidra litt mer dersom endringene fører til at tilbudet blir bedre for svake grupper, sier Høie til Aftenposten. Fortsett å lese Økte egenandeler

Baksaas på bunnen

I Ukeavisen Ledelses toppsjefsanalyse ender Jon Fredrik Baksaas på bunnen. Grunnen er at han overprioriterer tall og resultater, kan opptrer hensynløst overfor medarbeidere og bryr seg lite om hvordan hans lederstil virker på andre.

Da Thormod Hermansen ga seg som konsernsjef i Telenor, hadde de, som store selskaper bør ha, en intern kandidat som var kompetent til å overta. Men det var langt fra opplagt at Jon Fredrik Baksaas skulle klarte helt til topps. Han var økonom, en tallknuser av format og en sparring-partner for Tormod Hermansen når ulike strategier skulle beregnes og vurderes. Det ble tatt til orde for at Telenor burde hente inn en markedsfører av internasjonal format for å føre selskapet videre. Men hodejeger og styret konkluderte med at man ikke trengte å gå over bekken etter vann. Med Baksaas endte Telenor opp med en konsernsjef som liknet på Hermansen, på godt og vondt. Hermansen var sterk, krevende, til tider en hensynløs sjef, ikke en følsom, nær og trygghetsskapende leder. Som Hermansen, så Bakasaas.

Ukeavisen Ledelse har snakket med 15 personer som kjenner Baksaas, enten som ansatt i selskapet eller ved at de har fulgt Telenor tett. I en lengre artikkel i dagens papirutgave vurderes Baksaas som leder. De vi har snakket med har anonymt beskrevet Baksals og gitt han poeng i forhold til 10 kriterier for god ledelse. Det er mulig å få 10 poeng på hvert kriterium. Baksals ender opp med 60 poeng. Gjennomsnittet for de 47 topplederen vi har undersøkt gjennom  syv år, er 73 Fortsett å lese Baksaas på bunnen

Røkke-styring på avveie

Sjefsflukt fra Røkke. Han kan ikke regne med å få de beste i toppen dersom det skal være slik at de må ha Øyvind Eriksen og Røkke på nakken i tide og utide. Mye tyder på at Aker-systemet må korrigere sin egen eierstyring. 

Både Finansavisen og Dagens Næringsliv mener å vite at Simen Lieungh slutter som toppsjef i Aker Solution fordi han ikke godta den måten hovedeier Kjell Inge Røkke styrer selskapet på. Finansvisen påstår på forsiden at Røkke regelrett jager ut toppsjefene sine. De peker på at hele ni toppsjefer har forsvunnet fra Aker-selskapene i løpet av to år.  Noen kan nok Røkke ha jaget ut i den betydning at han har gitt dem sparken fordi han ikke har vært fornøyd med jobben de har gjort. Når det gjelder Lieunghs er årsaken enten at han er uenig i den strategi styret vil gå for eller at han ikke akseptere den måten eierstyringen skjer på i praksis. Vi vil anta at det er tilfelle for de fleste av de ni sjefene som har sluttet. Fortsett å lese Røkke-styring på avveie

Furulunds streikearroganse

Når Petter Furulund sammenlikner de strikende vekterne med barn i en lekebutikk som ikke forstår at de bare kan få en leke, må han være angrepet av akutt mangel på dømmekraft. Så arrogant, uklokt og respektløst bør ikke arbeidsgivere opptre.

De streikende vekternes motpart, Petter Furulund, direktør i NHO Service, ser ut til å verke i hele kroppen etter å bedrive voksenopplæring av de streikende. Etter streiken var et faktum, uttalte han til NRK at han syntes synd på Erna Hagensen i Norsk Arbeidsmandsforbund som måtte slite med ”slike medlemmer” som agerer så håpløst ufornuftig som vekterne gjør. Når man først er i streik, virker den slags herketeknikker mot sin hensikt. Det burde rutinerte Furulund vite. Det vet han nok, men han er tydeligvis blitt så pass provosert over at vekterne avviste skissen som ble lagt fram, at han nå lar følelsene løpe løpsk med seg. Annerledes kan det ikke tolkes når han i går til Dagbladet.no uttalte at de streikende vekterne er ”som unger i en lekebutikk”. Fortsett å lese Furulunds streikearroganse

Frivillighet og skatt

Land etter land endrer reglene slik at skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner kan beholdes. Påstanden fra Sigbjørn Johnsen om at dette er krevende å få til, får han gå lenger ut på landet med. Dette handler om hva man vil.

For et halvt år siden krevde ESA at ordningen med skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner ikke ble begrenset til norske organisasjoner. I EU skal det være fri flyt av kapital og tjenester. Det betyr at reglene for skattefritak må utformes slik at penger kan sendes over landegrensene.

De første kommentarene fra finansminister Sigbjørn Johnsen gikk ut på at det ble fryktelig komplisert å etterkomme ESAs krav. Han utelukket ikke at pålegget fra ESA kunne bety slutten på ordningen, men først ville selvsagt pengetellerne i Finansdepartementet ”se på” saken. Fortsett å lese Frivillighet og skatt

Bekymringsministeren

Hvis fagfolk skal begynne å si rett ut hvem og hva som ikke blir prioritert når ressursene ikke strekker til, blir det ingen spøk å sitte med det politiske ansvaret.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er flink til å bekymre seg. Det kommer godt med for en toppolitiker. Folk vil ha politikere som kan bekymrer seg, viser medfølelse, som forstår hvor trøblete ting skal være. I USA kom den analytiske og balanserte Barack Obama skjevt ut i starten på oljekatastrofen i Mexicogolfen. Han bekymret seg ikke nok og var for seint ute. Nå forsøker han å ta igjen det tapte med å skjelle BP-ledelsen huden full og vise folk at han er både frustrert, sint, skuffet og bekymret. Det handler om gjenkjennelse. Folk vil gjerne se at ledere og politikere reagerer slik de selv gjør. Fortsett å lese Bekymringsministeren

Giskes meningsregulering

Trond Giske representerer en eierstyring på avveie hvis han forsøker å regulere de|t Helge Lund skal kunne mene om oljeboring i Lofoten. Toppsjefer skal ikke la seg disiplinere av politikere.

Næringsminister Trond Giske melder at han vil innføre reguleringer for hvordan statlige selskaper skal opptre når saker som omhandler dem, står på den politisk dagsorden. Han uttalte til Dagsrevyen i går at en presisering av hvordan statsselskaper skal opptre, vil bli tatt inn i den nye eierskapsmeldingen.

–        Selskapene må være tilbakeholdne med å påvirke i politiske stridsspørsmål der de selv har store interesser, sier Giske. Han er ikke bekymret for at selskapene får for stor makt over politikerne, men vedgår at det kan være en fare for det. Det er derfor han nå ønsker å skape større bevissthet om hvor grensene går. Fortsett å lese Giskes meningsregulering