Mediene verden over melder at president Barack Obama vil «sparke sjefen for BP, Tony Hayward i ræva». Ved å uttale seg på denne måten bidrar han til mobbing av Hayward. Det er ikke en amerikansk president verdig.
Fram til oljekatastrofen hadde Hayward status som wonderboy. Nå er han i ferd med å bli et nasjonalt hatobjekt. Han trues på livet og må ha politibeskyttelse.
Meget dyktig
Hayward har vært sjef for BP siden 2007. BP er et av verdens største selskaper. Man klatrer ikke til topps der uten å være meget dyktig. Han har jobbet i selskapet siden 1982. De som har ansatt ham kjenner både hans sterke og svake sider. Han holder mål på alle områder.
Så skjedde katastrofen. Han opptrådte som de fleste sjefer gjør i en slik situasjon, forsøkte å ikke overdrive konsekvensene, men forsikret at BP ville gjøre alt for å stanse utslippet. Han valgte motsatt strategi av den Bjarne Håkon Hanssen valgte ved å si at i verste fall kan over 10.000 i Norge dø av svineinfluensaen. Skulle Hayward for over en måned siden sagt at det i verste fall kunne bli september før de fikk stoppet utslippene, ville amerikanerne gått i sjokk. Giljotinen ville umiddelbart blitt kjørt fram.
Barack Obama kritiserer nå Hayward for at han i starten bagatelliserte utslippene. Obama sier han ville gitt Hayward sparken.
– Min erfaring er at når du snakker med en type som BP-sjefen, kommer han til å si alle de riktige tingene til meg. Jeg er ikke interessert i ord. Jeg er interessert i handling, sier Obama.
Skadevirkningene
Obamas uttalelser førte til at aksjekursen falt. Eksperter spår at BP vil få problemer med å overleve som selvstendig selskap og at Hayward er ferdig som toppsjef. Det får så være. Selv sier Hayward at han ikke akter å trekke seg tilbake, men å gjøre sitt for å få stanset oljeutslippet. Han har langt fra gitt opp BPs eksistens som eget selskap.
Nå går det bedre med å begrense utslippet. Samtidig kommer det opplysninger om at utslippet er langt større enn antatt. All fokus er på å stanse utslippet og begrense skadevirkningene. Det kan ta lang tid før årsaken til utslippet er tilfredsstillende klarlagt.
I starten ble også Barack Omaba kritisert for å ta for lett på katastrofen. Han trodde nok som Hayward at det måtte være mulig å stoppe utslippet raskt. Etter hvert har han kommet sterkere på banen og trådt ut av den kjølige, analytiske og avbalanserte holdningen som til vanlig preger ham. Sinne og frustrasjon sprer seg i USA. Obama er opptatt av å vise at han tar situasjonen på alvor ved å forsøke å sette ord på det mange amerikanere føler.
Personkritikk
Når en toppsjef skal kritiseres offentlig, er hovedregelen at kritikken går på sak. Det må også være mulig å kommentere toppsjefens lederstil og måten en takler en situasjon på. Hayward har ikke vært like heldig med alle uttalelsene sine, men det er enkelt å si i ettertid når dette er blitt en katastrofe de færreste ante rekkevidden av. Det er brudd på reglene, men regler har unntak, når en toppolitiker forlanger en toppsjef fjernet. Da bidrar en til å svekke både toppsjefens og selskapets omdømme. Obama har gått enda lenger, ved å velge ord og uttrykk som utløser emosjonelle reaksjoner. Når han bruker ord som «å sparke i ræva», legitimerer han at det er på sin plass med en annen type kritikk enn den rent verbale. Nå kan også andre gå litt lenger enn de pleier å gjøre. Det er blitt så ille at familien mottar trusler og må ha beskyttelse.
Obama forsøker å score poeng i opinionen ved å herje med Hayward i offentligheten. Det er på sin plass at Omaba retter skarp kritikk mot BP og Hayward. Men som verden mektigste leder bør han være opptatt av verdighet i sitt engasjement. Det tar seg ikke ut at verdens fremste leder tar i bruk mobbebegreper. Han som taler på vegne av verdens mektigste land, bør velge andre ord og uttrykk enn opprørte bloggere.