Furulunds streikearroganse

Når Petter Furulund sammenlikner de strikende vekterne med barn i en lekebutikk som ikke forstår at de bare kan få en leke, må han være angrepet av akutt mangel på dømmekraft. Så arrogant, uklokt og respektløst bør ikke arbeidsgivere opptre.

De streikende vekternes motpart, Petter Furulund, direktør i NHO Service, ser ut til å verke i hele kroppen etter å bedrive voksenopplæring av de streikende. Etter streiken var et faktum, uttalte han til NRK at han syntes synd på Erna Hagensen i Norsk Arbeidsmandsforbund som måtte slite med ”slike medlemmer” som agerer så håpløst ufornuftig som vekterne gjør. Når man først er i streik, virker den slags herketeknikker mot sin hensikt. Det burde rutinerte Furulund vite. Det vet han nok, men han er tydeligvis blitt så pass provosert over at vekterne avviste skissen som ble lagt fram, at han nå lar følelsene løpe løpsk med seg. Annerledes kan det ikke tolkes når han i går til Dagbladet.no uttalte at de streikende vekterne er ”som unger i en lekebutikk”.

Krangel om leker

— De tillitsvalgte for vekterne oppfører seg som unger i en leketøysbutikk. De vil ha alt, og vi må prøve å forklare dem at de bare kan få én leke.   De er en umoden gjeng, og det virker som de ikke har skjønt spillereglene for slike forhandlinger. De skjønner ikke at selv om man går til forhandlingsbordet med ulike utgangspunkt, så må man prøve å møtes på midten. 

Dette er uklok manns tale. Det vitner om arroganse og manglende respekt for de han forhandler med. De er faktisk lov å avvise en skisse. Han må gjerne si at han mener det er uklokt, kritikkverdig og at de kommer til å tape på streiken, men han må ikke uttale seg på en måte som gjør ham uspiselig som samtalepartner. Erna Hagensen har opptrådt klokt ved at hun ikke har gått i strupen på ham.  

I en streik må arbeidsgivers representanter holde en saklig tone. Hvis man provoserer, latterliggjør og fremstiller de streikende nærmest som dumme amatører, bidrar en bare til å forlenge streiken. For å få slutt på en streik er man avhengig av en viss tillit mellom partene. Måten Furulund uttaler seg på, bidrar til at de streikende graver seg lenger ned i skyttergraven.

Lave lønninger

Furulund  må roe seg ned og forholde seg konstruktivt til den motparten han har. Vekterne har oppdaget at de har makt til å lamme vitale deler av norsk samfunnsliv. Den posisjonen akter de å utnytte. De har avslått et lønnstilbud på 4,25 prosent, skriver Finansavisen. De krever høyere lønn i år og løfte om en videre opptrapping slik at de kommer opp på nivå med industriarbeidere. I dag ligger de på 85 prosent av en industriarbeiderlønn. I dag begynner vektere med en årslønn på 261 000 kroner og etter ni år er lønnen 279 000. Lønnsnivået forblir lavt i bransjen fordi det til stadighet dukker opp nye aktører som satser på lave lønninger. Det blir disse som vinner anbudskonkurranser. Furlulunds problem er at hans medlemmer vil tape konkurransen om oppdrag dersom lønnsnivået blir for høyt. Ved å kreve for mye bidrar vekterne selv til å svekke sine egne arbeidsplasser. Dette argumentet faller dødt til jorden når Furulund fremsetter det. Det frustrerer ham voldsomt, forståelig nok. Furulund har drøssevis av gode saklige poenger. Problemet er at måten han kommunisere på, skygger for det budskapet han vil formidle.

Norwegian-sjef Bjørn Kjos mener situasjonen allerede nå er såpass ille at regjeringen bør gripe inn med lønnsnemnd. Han argumenterer med at samfunnskostnadene er for store. 10 prosent av flyene er innstillt. Både SAS og Norwegian taper millioner hver eneste dag.  Regjeringen må nok ha bedre argumenter enn de har i dag om det skal bli tvungen lønnsnemnd. Streiken blir trappet opp over helgen. Det vil føre til at tvungen lønnsnemnd kommer et skritt nærmere, men det kan være et godt stykke igjen før vi er der.

Blir det tvungen lønnsnemnd, vil de streikende garantert ikke få noe mer enn det som lå i skissen til løsning. De streikende vekterne bør nok justere ned kravene sine og søke en forhandlingsløsning. Selv om Petter Furulund slenger med leppa, kan han fortsatt være villig til å strekke seg noe lenger for å få slutt på streiken. Men særlig mye mer enn det defekte nå har fått tilbud om, kan vekterne ikke regne med.  Hvis det blir tvungen lønnsnemnd har de strikende tapt.