Velgerne vender nå så til de grader de rødgrønne ryggen at Jens Stoltenberg bør forberede seg på å droppe det rødgrønne prosjektet og ta makten som statsminister for en mindretallsregjering som søker mot sentrum.

 Ap går tilbake 2,8 prosent på en ny meningsmåling og har nå bare 26 prosents oppslutning. Høyre er nest størst parti med en oppslutning på 25,9 prosent, en framgang på 1,8 i forhold til i juni. Frp har 24,1 prosent av velgerne bak seg.

Hvis det hadde vært valg i dag, ville Ap hatt 17 færre stortingsmandater. Det kommer fram i augustmålingen InFact har gjort for VG. Forskjellen mellom den borgerlige og den rødgrønne blokken på Stortinget er nå 103–65

Denne meningsmålingen bekrefter den tendensen vi har sett på flere andre målinger de siste to månedene. Det gjelder også småpartiene. SV får 5,8 prosent, Sp 5 prosent og KrF 4,3 prosent. Venstre er tilbake over sperregrensen med en oppslutning på 5,7 prosent. Trine Skei Grande kan notere seg for 2,3 prosentpoengs framgang gjennom sommeren.

Kraftlinjestriden

Aps tilbakegang denne måneden har ganske sikkert sammenheng med striden rundt kraftlinjene i Hardanger.

De rødgrønne vant en knepen seier ved valget i fjor. Nå er de fullstendig feid av banen. Det går opp og ned i politikken, så ingen kan med sikkerhet si at de rødgrønne ikke kan komme sterkt tilbake. Men hvordan ska det kunne skje? Det er ingen tegn til ny giv eller en ny politikk med større velgerapell fra de rødgrønne. Det som kjennetegner situasjonen, er at det dukker opp stadig nye saker som de rødgrønne taper oppslutning på. Det siste er kraftlinjene i Hardanger. Dette kan utvikle seg til det reneste marerittet for de rødgrønne. Når kraftlinjestriden spisser sg til, kan de rødgrønne bli forlatt av enda flere velgere.

Det skal godt gjøres å kunne vinne velgere på statsbudsjettet som skal legges fram om to måneder. Her blir det nok flere upopulære innstramningstiltak. Og skulle de rødgrønne ende opp med å si nei til oljeboring i nord, kan en ikke regne med at SV og Sp vil vinne flere velgere enn Ap vil tape. I sommer benyttet LO-sjef Roar Flåthen anledningen til å minne om at det nå haster med å komme i gang i Lofoten.

Velgerklima

For tiden er velgerklimaet slik at de partier som får ansvaret for styre landet må regne med tilbakegang på meningsmålingene. For de rødgrønne er det verre enn som så. Det er vanskelig å tolke den massive tilbakegangen siden siste valg på annen måte enn at velgere vender tommelen ned for de rødgrønne prosjektet. Forlaringen er ikke at de borgerlige har kommet opp med et troverdig alternativ det siste halve året. Ikke ut over det at det ligger an til at den nye statsministeren om tre år vil hente Erna Solberg. Høyre og Frp er dømt til å prøve et regjeringssamarbeid dersom de klarer å holde på den velgeroppslutningen de nå har.

Når ledelsen i de rødgrønne partiene nå samler seg etter ferien, vil de nok måtte diskutere om det rødgrønne prosjektet har livets rett lenger, men konklusjonen blir nok at man må stå løpet ut, i alle fall til etter valget neste år. Slik det nå ligger an, er første exit-mulighet oljeboring i nord. Deretter neste års kommunevalg. Blir dagens meningsmåling resultatet, er det sannsynlig at SV sier takk for seg.

Ap bestemmer

Den situasjonen som de rødgrønne har havnet i, roper på lederskap fra Jens Stoltenberg. Som stabsleder har han gjort de bra. Han viser både kompromissvilje og evne til skjære igjennom når han må. Kristin Halvorsen og Liv Signe Navarsete forstår og akseptere at det er Ap som bestemmer i de store og viktige sakene. Men utad mot velgere framstår regjeringen med for lite kraft, for mange uklare kompromisser og for mye prat som det blir lite ut av. Det grødgrønne regjeringsprosjektet er blitt utydelig. Det påpeker Dagsavisen til stadighet. Men Jens Stoltenberg vil ikke bevege seg mer mot venstre. 

Alternativet til Erna Solberg som statsminister i 2013 vil neppe være Jens Stoltenberg i front for en rødgrønne regjeringshær. Tiden er inn for Jens Stoltenberg til å endre strategi, det vil si, droppe det rødgrønne prosjektet og satse på å framstå som statsminister i en mindretallsregjering som søker støtte inn mot sentrum. Det kan skape ny bevegelse i det politiske landskapet. Hvis Jens Stoltenberg velger å være tro mot det grødgrønne prosjektet fram til valget i 2013, kan han tape. Taper de rødgrønne valget, blir det vanskelige for Stoltenberg å fortsette som statsminister for en mindretallsregjering. Tiden for å satse på en mindretallsregjering nærmer seg. 

De rødgrønne mot sammenbrudd

Velgerne vender nå så til de grader de rødgrønne ryggen at Jens Stoltenberg bør forberede seg på å droppe det rødgrønne prosjektet og ta makten som statsminister for en mindretallsregjering som søker mot sentrum, skriver redaktør Magne Lerø.

Ap går tilbake 2,8 prosent på en ny meningsmåling og har nå bare 26 prosents oppslutning. Høyre er nest størst parti med en oppslutning på 25,9 prosent, en framgang på 1,8 i forhold til i juni. Frp har 24,1 prosent av velgerne bak seg.

Hvis det hadde vært valg i dag, ville Ap hatt 17 færre stortingsmandater. Det kommer fram i augustmålingen InFact har gjort for VG. Forskjellen mellom den borgerlige og den rødgrønne blokken på Stortinget er nå 103–65

Denne meningsmålingen bekrefter den tendensen vi har sett på flere andre målinger de siste to månedene. Det gjelder også småpartiene. SV får 5,8 prosent, Sp 5 prosent og KrF 4,3 prosent. Venstre er tilbake over sperregrensen med en oppslutning på 5,7 prosent. Trine Skei Grande kan notere seg for 2,3 prosentpoengs framgang gjennom sommeren.

Kraftlinjestriden

Aps tilbakegang denne måneden har ganske sikkert sammenheng med striden rundt kraftlinjene i Hardanger.

De rødgrønne vant en knepen seier ved valget i fjor. Nå er de fullstendig feid av banen. Det går opp og ned i politikken, så ingen kan med sikkerhet si at de rødgrønne ikke kan komme sterkt tilbake. Men hvordan ska det kunne skje? Det er ingen tegn til ny giv eller en ny politikk med større velgerapell fra de rødgrønne. Det som kjennetegner situasjonen, er at det dukker opp stadig nye saker som de rødgrønne taper oppslutning på. Det siste er kraftlinjene i Hardanger. Dette kan utvikle seg til det reneste marerittet for de rødgrønne. Når kraftlinjestriden spisser sg til, kan de rødgrønne bli forlatt av enda flere velgere.

Det skal godt gjøres å kunne vinne velgere på statsbudsjettet som skal legges fram om to måneder. Her blir det nok flere upopulære innstramningstiltak. Og skulle de rødgrønne ende opp med å si nei til oljeboring i nord, kan en ikke regne med at SV og Sp vil vinne flere velgere enn Ap vil tape. I sommer benyttet LO-sjef Roar Flåthen anledningen til å minne om at det nå haster med å komme i gang i Lofoten.

Velgerklima

For tiden er velgerklimaet slik at de partier som får ansvaret for styre landet må regne med tilbakegang på meningsmålingene. For de rødgrønne er det verre enn som så. Det er vanskelig å tolke den massive tilbakegangen siden siste valg på annen måte enn at velgere vender tommelen ned for de rødgrønne prosjektet. Forlaringen er ikke at de borgerlige har kommet opp med et troverdig alternativ det siste halve året. Ikke ut over det at det ligger an til at den nye statsministeren om tre år vil hente Erna Solberg. Høyre og Frp er dømt til å prøve et regjeringssamarbeid dersom de klarer å holde på den velgeroppslutningen de nå har.

Når ledelsen i de rødgrønne partiene nå samler seg etter ferien, vil de nok måtte diskutere om det rødgrønne prosjektet har livets rett lenger, men konklusjonen blir nok at man må stå løpet ut, i alle fall til etter valget neste år. Slik det nå ligger an, er første exit-mulighet oljeboring i nord. Deretter neste års kommunevalg. Blir dagens meningsmåling resultatet, er det sannsynlig at SV sier takk for seg.

Ap bestemmer

Den situasjonen som de rødgrønne har havnet i, roper på lederskap fra Jens Stoltenberg. Som stabsleder har han gjort de bra. Han viser både kompromissvilje og evne til skjære igjennom når han må. Kristin Halvorsen og Liv Signe Navarsete forstår og akseptere at det er Ap som bestemmer i de store og viktige sakene. Men utad mot velgere framstår regjeringen med for lite kraft, for mange uklare kompromisser og for mye prat som det blir lite ut av. Det grødgrønne regjeringsprosjektet er blitt utydelig. Det påpeker Dagsavisen til stadighet. Men Jens Stoltenberg vil ikke bevege seg mer mot venstre. 

Alternativet til Erna Solberg som statsminister i 2013 vil neppe være Jens Stoltenberg i front for en rødgrønne regjeringshær. Tiden er inn for Jens Stoltenberg til å endre strategi, det vil si, droppe det rødgrønne prosjektet og satse på å framstå som statsminister i en mindretallsregjering som søker støtte inn mot sentrum. Det kan skape ny bevegelse i det politiske landskapet. Hvis Jens Stoltenberg velger å være tro mot det grødgrønne prosjektet fram til valget i 2013, kan han tape. Taper de rødgrønne valget, blir det vanskelige for Stoltenberg å fortsette som statsminister for en mindretallsregjering. Tiden for å satse på en mindretallsregjering nærmer seg.