Ledelse ved åpenhet om risiko

Siri Hatlen snakker åpent ut om at det kan skjære seg i gigantfusjonen Oslo Universitetssykehus. Ved å identifisere og sannsynliggjøre risiko knyttet til mangel på bevilgninger, gir hun på forhånd politikerne ansvaret. Slik skal det gjøres, skriver redaktør Magne Lerø.

Rikshospitalet/Radiumhospitalet og universitetssykehusene Aker og Ullevål er slått sammen til Oslo Universitetssykehus. Administrerende direktør, Siri Hatlen, trenger minst 10 milliarder for å iverksette de planene som foreligger. Men hun vet ennå ikke om hun får pengene eller når hun får dem.
Hva gjør den som har det daglige ansvaret i en slik situasjon? Det blir ikke akseptert lenger, som sykehusdirektører gjorde for 10 år siden, å lage mest mulig bråk og male skremselsbilder for å tvinge politikerne til å øke bevilgningene. Siri Hatlen har fått laget en risikoanalyse som styret fikk seg forelagt før sommeren. Det er ganske mye som kan gå galt og Hatlen konkluderer ifølge Dagens Næringsliv med at prosjektet har en ”høy samlet gjennomføringsrisko med en uavklaret finansiering”.
– Det er viktig at vi løpende kartlegger risiko og nødvendige tiltak overfor styret og eier, sier Hatlen som synes jobben hun har er fantastisk, selv om den er krevende.
20 000 ansatte
Hun har ansvaret for et budsjett på 20 milliarder kroner, og det er 20 000 ansatte som blir berørt av den omstillingen som skal skje.
Da Hydro og Statoil fusjonerte, ble det satt av ti milliarder kroner til ulike omstillingstiltak. Så langt er det ikke bevilget en eneste kroner til omstilling av Oslosykehusene. Tanken har så langt vært at de tre sykehusene beholder sine bevilgninger i år. Fusjonen betyr innsparing, og da kan man bruke disse midlene i omstilling. Men så enkelt er det ikke. Det er forbundet med store kostnader å flytte rundt på avansert teknisk utstyr.   Det er en gigantisk IT-jobb som skal gjøres. Det skal skje samtidig som behandlingen av pasienter skal gå som normalt. Det skal føres opp nye bygg og det må iverksettes store ombygninger. Pasientene fra Aker skal flyttes til Ahus, Vestre Viken og Ullevål – og med dem store flokker av ansatte. Planen er å redusere antallet ansatte, men behandle like mange pasienter.
Planene er store og vidløftige. Siri Hatlen sliter med å få finansieringen på plass. Det er ikke eieren, Helse Sør-Øst, men statsråd Anne-Grethe Strøm Erichsen som er problemet. Hun har stoppet Siri Hatlens planer om å selge unna Aker. Det er slik Hatlen vil skaffe midler til nødvendig nyinvesteringer. Strøm-Erichsen har satt salget på vent. Det har sammenheng med at Oslo kommune har protestert. De vil ha fortsatt sykehusdrift på Aker. Men det blir ikke den typen sykehusdrift som Helse Sør-Øst har ansvaret for. De holder fast på og planlegger ut fra at Aker skal avvikles i løpet av høsten og vinteren. Den nye samhandlingsreformen legger imidlertid opp til at kommunene skal drive mindre omfattende medisinske sentra. Et slikt kan da legges på Aker. Denne saken er imidlertid fortsatt på snakkestadiet, fordi Stortinget ennå ikke er blitt enige om hvordan denne typen medisinsk aktivitet skal finansieres, les: Hvordan kostnadene skal fordeles mellom stat og kommune.
En prøvestein


Det er all mulig grunn for Siri Hatlen til å skrike ut og be både statsråd og politikere til å skjerpe seg, og bevilge de pengene som skal til for å få Oslo universitetssykehus på beina, slik at ledelse, pasienter og ansatte vet hva en har å forholde seg til. Hun har nøyd seg med å liste opp hvor ille det kan bli.
Oslo Universitetssykehus kan bli Nav på nytt. Det tåler ikke regjeringen i et valgår. Det burde derfor være godt håp om at Siri Hatlen vinner fram med sin åpne tale om risiko for at den gigantiske omstillingen i Oslo kan ramme pasientene. 
Det må nok tas en del upopulære avgjørelser i den prosessen som er i gang. Siri Hatlen er rede til å ta dem, men hun må få lov til å ta dem. Denne saken kan bli et eksempel på hvordan politikere og helseforetak klarer å løse problemene før de blir for ille. Det kan også bli et eksempel på det motsatte. Hva som vil skje i Oslo, vil sannsynligvis ha stor betydning for om vi vil forsettet med den foretaksmodellen som sykehusene i dag er organisert i. Oslo universitetssykehus blir en prøvestein.