Månedlige arkiver: august 2010

Kommentarer

Ledelse ved makt eller kompromisser

Hardangersaken ender opp i en studie i risikoen ved kompromisser i sammenhenger der maktkamper rår.

Den velvilje som regjeringen så ut til å skaffe seg da de lanserte ”time out” i Hardanger, kan være i ferd med å dunste bort. Nå vil Aps egen kommentator, professor Frank Aarebrot, ha Terje Riis Johansen vist ut av regjeringen. På Vestlandet er oppgitt og erklært ubrukelig.

I næringslivet vil en slik offentlig retrett som regjeringen har foretatt nærmest vært utenkelig. Her står prinsippet om at skal beslutningen iverksettes sterkt. Allikevel vet vi at det i store, profesjonelle organisasjoner foregår omkamper som har som mål å reversere beslutninger. Langt fra alle beslutninger som blir fattet, blir gjennomført. Grunnen er at beslutningen bygger på sviktende forutsetninger eller at den ikke er skikkelig forankret hos dem som skal gjennomføre den eller som den får konsekvenser for. Dårlig forarbeid, betyr dårlig gjennomføringskraft. I siste nummer av Harward Business skriver Roger L. Martin om strategier som feiler fordi forankringen mangler.

Beslutningen om å bygge kraftmaster i Hardanger var solid forankret faglig, men dette maktet ikke regjeringen å kommunisere. Folk hadde ferie. Arbeidet med å selge inn og forklare regjeringens beslutning ble tilfeldig. Dette oppdaget både mediene og de som var uenige. De vant fram i opinionen om at faktagrunnlaget var uklart.

Nedleggelse

Den samme kampen om fakta skjer ofte når det er snakk om at bedrifter må legges ned eller nedbemanne. Før valget for seks år siden gjaldt det nedleggelse av Union i Skien. Det store argumentet var at styret og administrasjon opererte ut fra feile fakta. Det var mulig å få lønnsomhet. Politikerne hengte seg på og de rødgrønne lovet nærmest forbud mot å nedlegge lønnsomme bedrifter. Smartingene Petter Stordalen og Øystein Stray Spetalen sa endatil at de ville kjøpe fabrikken for å drive den videre. I dag innser de alle fleste at det var en klok beslutning å legge ned Union.

Da TV2 skulle nedbemanne i fjor, godtok ikke redaksjonsklubben de kalkylene ledelsen la til grunn for driften fremover. De bestilte en egen ekspertutredning som selvsagt ga dem støtte.  

Det viktigste en leder gjør, er å bruke den makten man har på en riktig måte. Det er nødvendig for å beholde makten, skriver Niccolo Maciavelli i sin bok ”Fyrsten”. Den leder som bommer på riktig maktbruk, vil miste sin makt.

Machiavelli

Machiavelli ville vel ha anbefalt bulldoserstrategien i Hardanger. Han anbefaler at upopulære beslutninger gjennomføres raskt. Desto mer motstand enn beslutning vil vekke, desto viktigere er det at det gjøres kjapt og effektivt.

Slik sette burde regjeringen gitt Statnett beskjed om å kjøre fram gravemaskinen i september allerede, gitt beskjed til fagfolkene i NVE og Statnett og departementet pepre mediene og andre med argumenter for den beslutningen som er fattet og ikke minst solgt kraftledninger inn som best for klima. Da hadde striden kulminert i høst og det hadde roet seg ned i valgåret 2011.

Jens Stoltenberg liker ikke å bruke makt. Det har han til felles med den forrige statsministeren, Kjell Magne Bondevik. De tror på dialog, kunnskap og prosess. De utsetter vanskelige avgjørelser og liker ikke å overkjøre. Men de kan fatte kontroversielle beslutninger. Kjell Magne Bondevik gikk ikke tilbake på beslutninger slik Jens Stoltenberg gjør. Det har sannsynligvis sammenheng med at Jens Stoltenberg har møtt så massiv motstand fra sine egne. Det var LO med Gerd-Liv Valla som fikk ham til å snu når det gjaldt endringer i sykelønnsordningen, og det var velgerflukten som førte til ”time out” i Hardanger.

Frank Aarebrot

Jens Stoltenberg kunne valgt å droppe beslutningen og sagt at vi begynner på nytt, men gjort tiltak som på kort sikt hadde sikret bedre strømforsyning til Bergen.

Regjeringen valgte en mellomløsning, et kompromiss, ikke på sak, men på prosess og fakta. I går blusset striden opp igjen knytte til om det skal nedsettes et uavhengig utvalg eller ikke. Igjen ser vi at regjeringen presses på defensiven. De som er imot kraftmaster i Hardanger, kjører massivt på. De har ingen ting å vinne på å kompromisse med regjeringen.

Frank Aarebrot krav om at Terje Riis-Johansen må trekke seg fordi han saboterer regjeringens beslutning om å la uavhengige, viser at Aarebrot selv kan maktspillet kunst. Hans premiss er noe regjeringen ikke går god for. Det var slik Unio også opererte når det gjaldt påstanden om at regjeringen måtte legge fram en likelønnspott, for de hadde lovet de. Det hjelp ikke at regjeringen gang på gang sa at de aldeles ikke hadde lovet eller ville legge fram en pott utover rammen.

Hardangersaken kan utvikle seg fra vond til verre for regjeringen. Opposisjonens ordførere på Vestlandet forsøker å utnytte situasjonen til både å få stoppet kraftmastene og påføre de rødgrønne et varig nederlag. Regjeringen har brakt seg i en situasjon er de kjemper med ryggen mot veggen. De har parkert seg selv i ventemodus og kan ikke komme på offensiven i forhold til det saken handler om.

Kommentarer

Kommersielle idealister

Nå vil Erik Hillestad tromme sammen kjent artister som kan hylle naturen i Hardanger og synge protestviser om monstermaster og annen elendighet – og selvsagt selge CD-er som hakka møkk.

Erik Hillestad er en salig blanding av en uhelbredelig idealist og en kommersiell smarting. Nå vil han taue inn et batteri kjente artister og musikere for å lage plate om monstermaster og annet styggedom som truer den uberørte naturen i Hardanger. Planen er å stue Granvin kirke full av kjendiser og avansert lydteknikk en uke i september. Ikke lang tid etter lanseres en CD som forhåpentligvis vil selge som hakka møkk. Det betyr penger i Kirkelig Kulturverksteds slunkne kasse. Det blir sikkert også noen konserter der artister stiller opp gratis for den gode sak. Band Aid for Hardanger. Dette er i alle fall planen, om ikke regjerings    ”time out” betyr endringer.

Hillestad vil protestere heftig om noen påstår at han vil gjøre dette for pengenes skyld. Det er saken som er poenget. En må gjøre det en har to på, synge om det som har mening, ivre for det som har kvalitet, kjempe til krampa tar en for rett og rettferdighet. Hillestad har trening i å gå på banen når saker engasjerer. Fortsett å lese Kommersielle idealister →

Kommentarer

Ny lederstil i Forsvaret

En ny lederstil med mindre kommando og kontroll, mer selvstendighet og teamarbeid presser seg på i Forsvaret, blant annet inspirert fra Afghanistan. Ledere flest kan hente viktig lærdom fra Forsvarets nyorientering i ledelsesfilosofien.

I juni ble fire norske soldater drept av en veibombe i Afghanistan. Én av de falne, marinejeger Trond Bolle, var innstilt til Norges høyeste dekorasjon – Krigskorset med sverd – for sin eksepsjonelle innsats i Talibans kjerneområde. Marinejegeren hadde vært mye strid, og noe av det som ble fremhevet ved hans innsats, var hans kreativitet og evne til å bruke Forsvarets kapasitet på nye måter.

En slik form for selvstendighet og kreativitet er noe av det Forsvaret ønsker seg mer av i egne rekker. I et utkast til «Grunnsyn på militært lederskap», som i høst skal på høring i Forsvaret, kommer det fram at det er et mål for Forsvaret å rekruttere og utvikle militært personell som jobber langt mer selvstendig enn det som tidligere var vanlig i militæret.

Innsatsforsvar

 – Vi har de siste tiårene gått fra kald krig og en beredskapsrolle til et innsatsforsvar. Dét har konsekvenser for utøvelsen av ledelse i Forsvaret, sier Geir Ove Venemyr, prosjektleder for «Helhetlig lederutviklingskonsept i Forsvaret» og stabsoffiser for lederutvikling ved Forsvarets Høyskole, til Ukeavisen Ledelse. Fortsett å lese Ny lederstil i Forsvaret →

Kommentarer

Fallskjermrådmenn

Gjermund Hagesæter (Frp) surrer om sluttpakker til rådmenn. Det er ingen grunn til å fremstille kommuner som ubevisste fallskjermprodusenter. 

VG har denne uken listet opp 21 rådmenn som de siste fem årene har fått det avisen kaller ”store sluttpakker”. Blant dem som trekkes fram er Edvard Bolstad (63) som får 90 prosent av lønnen i tre år inntil han fyller 65 år. Her finner vi også Mette Bjune (51) som fikk er en årslønn på 933 000 kroner da hun måtte slutte på grunn av interne samarbeidsproblemer, Einar Gaustad som fikk lønn i 18 måneder, til sammen 1,5 millioner kroner da han sluttet i Asker og Jorun Gjørwad fikk en årslønn på rundt en million da hun sluttet i Nittedal.

Er dette noe å bråke om? 12 måneders lønn er nærmeste standard når ledere må slutte. Er ledere over 50 år og/eller har vært lenge i stillingen, er det slett ikke uvanlig med 18 måneders etterlønn, eventuelt man avkortning dersom en får, ny fast jobb. Det skjer også at arbeidsgiver tilbyr ledere som må slutte andre stillinger og at man beholder lønnen. I næringslivet er sluttpakkene gjerne større enn det rådmenn får. Fortsett å lese Fallskjermrådmenn →

Kommentarer

Eboken knuser bokhandlere

Salget av ebøker går så det suser. Her til lands er eboken satt på vent i håp om å presse fram momsfritak og å utsette den sikre død for i første omgang et hundretall bokhandlere.

Siden 1440 da Johann Gutenberg fant opp boktrykkerkunsten, har boken gått sin seiersgang over verden. I 570 år har forlag, forfattere og bokhandlere kunnet glede seg over stadig økende opplagstall på verdensbasis. I år er det i ferd med å snu. Eboken har inntatt arenaen for alvor, og alle aktørene i bokbransjen skjelver i bekymring over hva som kan komme til å skje.

Musikkbransjen har i årevis ristet i sine sammenføyninger. De siste årene har nyheter på nett ført til kraftig tilbakegang for papiravisene, og internasjonale avisgiganter har bukket under. Her hjemme har avisene klart seg langt bedre enn i andre land, blant annet på grunn av ordningen med pressestøtte.

Bokhandlere selges

I slutten av forrige uke kom meldingen om at USAs største bokhandlerkjede, Barnes and Noble, legges ut for salg. De sliter alvorlig med lønnsomheten. Det er ikke rart. Nettbokhandelen Amazon forteller at salget av ebøker skyter fart. De selger nå 180 ebøker på samme tid som de selger 100 innbundne bøker. For en tid siden ble den avdøde svenske forfatteren Stieg Larssons den første som solgte mer enn en million ebøker. Amazone satser på lesebrettet Kindle, mens Apple lanserte i fjor sin Ipad som har blitt en stor suksess. Alt tyder på at salget av e-ebøker vil ta av. På Amazon koster en solid roman under hundrelappen, og det er gjort i en håndvending å skaffe seg en ny bok. Folk blir fort vant med et lesebrett. Men bøker i hylla blir det ikke av det. Fortsett å lese Eboken knuser bokhandlere →

Kommentarer

Liksom-snu med Terje-Riis Johansen

 Det er forståelig at Terje Riis-Johansen måtte presses til å akseptere en uavhengig vurdering av sjøkabler. Det er en desavuering av statens eget kompetansemiljø og uttrykk for en saksbehandling som står til stryk,

Det er surt å være olje- og energiminister i dag. På forsommeren ble Terje Riis-Johansen filleristet for at renseanlegget på Mongstad blir utsatt i fire år, og det ble stilt spørsmål med om Jens Stoltenbergs månelandingsprosjekt ville bli noe av. Riis-Johansen ble kritisert for ikke å følge med i timen, ikke styre prosjektet som forventet og ikke informere Stortinget. Det endte med et mistillitsforslag, men Jens Stoltenberg stilte seg hundre prosent bak sin minister.

Nå reises kravet om at Terje Riis-Johansen må gå av på nytt. Det er Frps leder, Siv Jensen, som fronter kravet. Dagbladet skriver i dag om at det er misnøye i Sp over hvordan Riis-Johansen har håndtert saken. Fortsett å lese Liksom-snu med Terje-Riis Johansen →

Kommentarer

Sps egen kraftlinjefloke

I går fikk ga Kristin Halvorsen beskjed til Liv Signe Navarsete om å skjerpe seg. Det er Sp som har ivret for kraftmastene. Nå går det tydeligvis hardt for seg på de rødgrønne kammersene.

I VG i går åpnet Liv Signe Navarsete for å vurdere alternativer til kraftmastene i Hardanger, hvis det ble lagt fram ny informasjon. Hun fortalte at hun ville ”snakke med Jens”.

–        Det er gjort et vedtak, så får vi se, sa Navarsete. Hun kunne også fortelle at hun ble søvnløs av Hardangeravgjørelsen.

Stakkars statsråd. Tar hun det så tungt? Er det kanskje Jens som har presset henne til å godta mastene? Det var vel meningen av VG-leserne skulle tenke det? Eller er hun opptatt av å fremstå som en særdeles følsom og nær politiker som ikke får sove av de tunge avgjørelsene hun må ta?

SV i mot

I går var Navarsete den av i den rødgrønne maktbastionen som gikk lengst i å åpne for at regjeringen vil snu i kraftsaken. I denne saken har ikke Kristin Halvorsen og andre SV-politikere sagt noe annet enn at de har vært i mot kraftlinjene hele tiden, men at det har akseptert av det er fattet et annet vedtak. Fortsett å lese Sps egen kraftlinjefloke →

Kommentarer

Ledelse ved åpenhet om risiko

Siri Hatlen snakker åpent ut om at det kan skjære seg i gigantfusjonen Oslo Universitetssykehus. Ved å identifisere og sannsynliggjøre risiko knyttet til mangel på bevilgninger, gir hun på forhånd politikerne ansvaret. Slik skal det gjøres, skriver redaktør Magne Lerø.

Rikshospitalet/Radiumhospitalet og universitetssykehusene Aker og Ullevål er slått sammen til Oslo Universitetssykehus. Administrerende direktør, Siri Hatlen, trenger minst 10 milliarder for å iverksette de planene som foreligger. Men hun vet ennå ikke om hun får pengene eller når hun får dem.
Hva gjør den som har det daglige ansvaret i en slik situasjon? Det blir ikke akseptert lenger, som sykehusdirektører gjorde for 10 år siden, å lage mest mulig bråk og male skremselsbilder for å tvinge politikerne til å øke bevilgningene. Siri Hatlen har fått laget en risikoanalyse som styret fikk seg forelagt før sommeren. Det er ganske mye som kan gå galt og Hatlen konkluderer ifølge Dagens Næringsliv med at prosjektet har en ”høy samlet gjennomføringsrisko med en uavklaret finansiering”.
– Det er viktig at vi løpende kartlegger risiko og nødvendige tiltak overfor styret og eier, sier Hatlen som synes jobben hun har er fantastisk, selv om den er krevende. Fortsett å lese Ledelse ved åpenhet om risiko →

Kommentarer

Rødgrønn helomvending?

De rødgrønne har god trening i å ombestemme seg. Hvis de ikke snur i kraftlinjesaken, må de være dypt overbevist om at de har gjort det rette. De står respekt av folk de som orker å stå for det de mener er beste for nasjonen, selv om flertallet av folket er imot.

Regjeringen er vårt fremste beslutningsorgan. Når regjeringen har fattet et vedtak skal de ha gjort leksen på forhånd og tatt hensyn både til fagfolk og folkemening. Det skal bli som en regjering har bestemt. Beslutningen om å bygge kraftledningen i Hardanger er grundig forankret. Den er jobbet med i årevis. Alle faginstanser har uttalt seg. Saken har stått på den politiske dagsorden i lang tid. I sommer satte regjeringen sluttstrek for debatten, fattet et vedtak som var krystallklart og ga beskjed om at arbeidet med å bygge kraftledningen kommer til å starte allerede i høst. Både Kristin Halvorsen, Liv Signe Navarsete og Jens Stoltenberg sa at beslutningen var endelig. Diskusjonen er avsluttet. Nå skal det bygges. Det haster. Fortsett å lese Rødgrønn helomvending? →

Kommentarer

De rødgrønne mot sammenbrudd

Velgerne vender nå så til de grader de rødgrønne ryggen at Jens Stoltenberg bør forberede seg på å droppe det rødgrønne prosjektet og ta makten som statsminister for en mindretallsregjering som søker mot sentrum.

 Ap går tilbake 2,8 prosent på en ny meningsmåling og har nå bare 26 prosents oppslutning. Høyre er nest størst parti med en oppslutning på 25,9 prosent, en framgang på 1,8 i forhold til i juni. Frp har 24,1 prosent av velgerne bak seg.

Hvis det hadde vært valg i dag, ville Ap hatt 17 færre stortingsmandater. Det kommer fram i augustmålingen InFact har gjort for VG. Forskjellen mellom den borgerlige og den rødgrønne blokken på Stortinget er nå 103–65

Denne meningsmålingen bekrefter den tendensen vi har sett på flere andre målinger de siste to månedene. Det gjelder også småpartiene. SV får 5,8 prosent, Sp 5 prosent og KrF 4,3 prosent. Venstre er tilbake over sperregrensen med en oppslutning på 5,7 prosent. Trine Skei Grande kan notere seg for 2,3 prosentpoengs framgang gjennom sommeren.

Kraftlinjestriden

Aps tilbakegang denne måneden har ganske sikkert sammenheng med striden rundt kraftlinjene i Hardanger.

De rødgrønne vant en knepen seier ved valget i fjor. Nå er de fullstendig feid av banen. Det går opp og ned i politikken, så ingen kan med sikkerhet si at de rødgrønne ikke kan komme sterkt tilbake. Men hvordan ska det kunne skje? Det er ingen tegn til ny giv eller en ny politikk med større velgerapell fra de rødgrønne. Det som kjennetegner situasjonen, er at det dukker opp stadig nye saker som de rødgrønne taper oppslutning på. Det siste er kraftlinjene i Hardanger. Dette kan utvikle seg til det reneste marerittet for de rødgrønne. Når kraftlinjestriden spisser sg til, kan de rødgrønne bli forlatt av enda flere velgere.

Det skal godt gjøres å kunne vinne velgere på statsbudsjettet som skal legges fram om to måneder. Her blir det nok flere upopulære innstramningstiltak. Og skulle de rødgrønne ende opp med å si nei til oljeboring i nord, kan en ikke regne med at SV og Sp vil vinne flere velgere enn Ap vil tape. I sommer benyttet LO-sjef Roar Flåthen anledningen til å minne om at det nå haster med å komme i gang i Lofoten.

Velgerklima

For tiden er velgerklimaet slik at de partier som får ansvaret for styre landet må regne med tilbakegang på meningsmålingene. For de rødgrønne er det verre enn som så. Det er vanskelig å tolke den massive tilbakegangen siden siste valg på annen måte enn at velgere vender tommelen ned for de rødgrønne prosjektet. Forlaringen er ikke at de borgerlige har kommet opp med et troverdig alternativ det siste halve året. Ikke ut over det at det ligger an til at den nye statsministeren om tre år vil hente Erna Solberg. Høyre og Frp er dømt til å prøve et regjeringssamarbeid dersom de klarer å holde på den velgeroppslutningen de nå har.

Når ledelsen i de rødgrønne partiene nå samler seg etter ferien, vil de nok måtte diskutere om det rødgrønne prosjektet har livets rett lenger, men konklusjonen blir nok at man må stå løpet ut, i alle fall til etter valget neste år. Slik det nå ligger an, er første exit-mulighet oljeboring i nord. Deretter neste års kommunevalg. Blir dagens meningsmåling resultatet, er det sannsynlig at SV sier takk for seg. Fortsett å lese De rødgrønne mot sammenbrudd →