Høybråten i ørkenen

KrF spenner bein på seg selv hvis de nå skal diskutere om de vil kvitte seg med Dagfinn Høybråten som leder. Først må de finne ut av de politiske flokene de er viklet inn i

Israelsfolket trasket frustrert og slitne i ørkenen i 40 år før de nådde det lovede land. Det er mulig Dagfinn Høybråten henter trøst fra de bibelske fortellinger i den ørkenvandringen han selv gjennomfører. Det er nå seks år siden han ble valgt til leder i KrF, og det er lite som tyder på at han nærmer seg et land som ”flyter av melk og honning”. Det er de i partiet som mener han har gjort sitt. Han har ikke funnet veien ut av den ørkenen partiet havnet i etter det dårlige valget i 2003. Det var det som var oppdraget.

Misnøyen mot Dagfinn Høybråten i KrF er økende, skriver Vårt Land i dag. De har spurt 41 sentrale personer i partiet om Høybråten er den rette til å gjenreise KrF. Kun seks svarer et klart ja. Noen få svarer nei mer eller mindre tydelig. De fleste vil ikke svare eller gir uttrykk for tvil. Fortsett å lese Høybråten i ørkenen

Som Hamsun så Treholt

Da Knut Hamsun ble tildelt ”varig svekkende sjelsevner” fremfor livsvarig fengsel, samsvarte det med samfunnets behov. Spørsmålet er om det var samfunnets behov og tidens oppfatninger, ikke beviser, som gjorde Arne Treholt til landsforræder.

I 1977 ble det tatt ut tiltale mot Gunvor Galtung Haavik for spionasje og landsforræderi. Hun døde i fengselet et par måneder før hun skulle møte i retten. Da hadde påtalemyndigheten en vanntett sak. Det er skrevet bøker og laget film om henne, men bildet av at hun var det hun ble anklaget for, er ikke rokket.

Rettsoppgjøret mot Knut Hamsun har vi ennå ikke lagt helt bak oss. Hamsun forsvarte nazistene offentlig i skrift og tale, oppfordret nordmenn til oppgi motstanden mot tyskerne og besøkte endatil Adolf Hitler. Det manglet ikke på beviser for at han opptrådte som en landsforræder. Men var han det? Hamsun selv så det ikke slik. Han mente har gjorde det som var i Norges interesse. Han minnet om at han ba Hitler ta affære overfor den brutale Josef Terboven som han hevdet ødela fullstendig for tyskernes sak i Norge. For Hamsun handlet det om tyskerne eller engelskmennene. Han mente Norge historisk, politiske og kulturelt sto Tyskland nærmest.

Selvsentrert

Under krigen levde Hamsun temmelig isolert og var nesten døv. Han var et stabeis, en elitist og på mange måter et ufordragelig, selvsentrert menneske i det minste ned mangelfullt utviklede antenner for andre. Problemet var at han var en verdensberømt forfatter av Henrik Ibsens format. Det var politisk kjelkete å sette den gamle mannen i fengsel for å dø. Psykiatriprofessor Gabriel Langfeld leverte løsningen. Hamsun ble i fire måneder stengt inne på Gaustad for mentalundersøkelse. Da han slapp ut, kunne Langfeldt konstatere at han led av ”varig svekkede sjelsevner”, altså strafferettslig utilregnelig. Men helt kunne han selvsagt ikke slippe unna. Han ble stevnet sivilrettslig som ”erstatningsmessig medansvarlig for Nasjonal samlings virksomhet”. Han ble dømt til å betale det meste av sin formue, 425 000 kroner, i erstatning. Det kunne ikke bevises at han hadde vært medlem av NS. Retten nøyde seg med å ”anse ham for å ha vært medlem”. Slik løste samfunnet en betent sak.

På gjengrodde stier

Hamsuns siste bok, ”På gjengrodde stier” er litt ”Knausgådsk”, en blanding av skjønnlitterære skildringer, en dokumentasjon av egen skjebne og en protest mot myndigheten fra ”et friskt menneske som ble gjort til gelè”, som han skriver. Boken er en rørende beskrivelse av hvordan et gammelt menneske krenkes og umyndiggjøres av samfunnet. Boken inneholder også hans velskrevne forsvarstale der han avviser at han ikke er tilregnelig og at han blir regnet som NS-medlem. Kritikken var så bitende at ingen norske forlag ville gi den ut, men da et sveitsisk forlag sa ja, banet det veien også for en utgivelse her hjemme i 1949. DHer ble det ikke dokumentert mye til svekkede sjelsevner.    Fortsett å lese Som Hamsun så Treholt

Internsuksessen Brandtzæg

Hydrosjefen er landets nest beste. Ingen er bedre enn Svein Richard Brandtzæg når det gjelder å kombinere topp faglig kompetanse med etisk bevissthet og interesse for mennesker, skriver redaktør Magne Lerø.

  • Ukeavisen Ledelses serie «Toppsjefen» viser et spekter av vurderinger av fremtredende ledere i norsk samfunnsliv.
  • Vurderingene er gjort av mennesker som kjenner topplederne personlig, gjennom samarbeid på ulike nivåer eller gjennom mediene. Vi snakker med nåværende eller tidligere underordnede, kolleger eller sjefer, personlige venner, profesjonelle hodejegere, forretningsforbindelser, fagfolk på området ledelse, eller andre som har en forutsetning for å kunne uttale seg om vedkommende.
  • Alle blir spurt om å gi topplederen en karakter på ti utvalgte punkter. Sluttkarakteren er et gjennomsnitt av de karakterene vårt panel gir.
  • Alle uttalelser gjengitt i artikkelen er sitater fra slike kilder, og det er lagt vekt på å spre kildene mest mulig på de nevnte grupper. Normalt er det gjort intervjuer med om lag 15 personer.
  • Ukeavisen Ledelse har ikke samarbeidet med den aktuelle lederen i arbeidet med artikkelen. Fortsett å lese Internsuksessen Brandtzæg

”Smartjobber” til uføre

Det er utmerket av Hanne Bjurstrøm tar grep for å gjøre porten inn til full uføretrygd lavere og smalere. Får arbeidsgiver støtte, kan de ta imot uføre med restarbeidsevne som kan gjøre god nytte for seg.

I dag mottar 8 av 10 full uførepensjon. Det akter arbeidsminister Hanne Bjurstrøm å gjøre noe med. Hun vil innføre en ordning med ”smartjobber” øremerket dem som i dag mottar stønad.

–        Ordningen skal sikre at vi får utnyttet arbeidskraften til flere av dem som i dag blir gående passive med full uførepermisjon, sier Bjurstrøm til Aftenposten.  Fortsett å lese ”Smartjobber” til uføre

Ny toppsjef granskes

Det er ingen automatikk i at sjefer skal permitteres fordi om to ansatte varsler om trakassering. Det kan fort oppfattes som en forhåndsdom. Else Bugge Fougner klarer å finne ut hva som har skjedd selv om Hallgeir Skogen er på jobb.

Konsernsjef Hallgeir Skogen er sjokkert over beskyldningene om at han skal ha trakassert ansatte på en båttur i sommer.

–        Det er med sjokk, vantro og skuffelse jeg ser disse påstandene. Her må vi komme til bunns i alle fakta. Det vil jeg legge all min kraft i å få på plass så raskt som mulig. Vi kan ikke leve med disse beskyldningene, sier han til Dagens Næringsliv.

Den som skal sørge for at fakta kommer på bordet, er advokat Else Bugge Fougner. Hun svarte ja på henvendelsen fra styret lørdag og går i gang umiddelbart.

Hallgeir Skogen er gründeren bak selskapet med over 1000 ansatte. Han er også storaksjonær og for tiden konsernsjef. Tidligere var han nestleder i styret. Det er altså en temmelig delikat situasjon styret og Skogen har havnet opp i.

Styrets ansvar

Når det fremsettes alvorlige påstander om trakassering fra daglig leders side, må styret gripe fatt i det. Man kan ikke da sende saken tilbake til daglig leder og be ham ordne opp. En mulighet er at styrets leder og en annen føre samtale med de som har varslet om trakassering. På denne måten kan de danne seg et bilde av situasjonene. En annen mulighet er å taue inn utenforstående for å få en uhildet vurdering av hva som har skjedd.

Det spesielle ved denne saken er at styret er delt i synet på om hvorvidt Skogen bør permitteres mens Bugge Fougner skal danne seg et bilde av hva som har skjedd. Styreleder Otto Søberg sier til Dagens Næringsliv at det er ”vår holdning at Skogen skal og bør permitteres”. Han mener det er uheldig at daglig leder er til stede når slike undersøkelser foretas. Det samme mener tillitsvalgte for Nito og Tekna. Men de ansattes to representanter i styret og fylkesordføreren i Telemark, Gunn Marit Helgesen, som er utpekt av Skogen, stemte imot å permittere konsernsjefen.

Eksponerer uenighet

Det er som regel uklokt at styreleder går ut og eksponerer uenighet i styret på denne måten. Nå fremstår styret som splittet, en fløy for Skogen og en annen fløy mot Skogen. Når styreleder ikke nådde fram med sitt syn, bør han offentlig legge vekt på å opptre samlende, ikke splittende.

Det er ingen automatikk i at den som får en anklage rettet mot seg skal permitteres. Det kan lett oppfattes som en forhåndsdom. Det avgjørende må være om den anklages tilstedeværelse i sin funksjon kan hindre at fakta kommer på bordet. Det kan vi ikke se at det gjør i denne saken. Else Bugge Fougner vil kunne snakke med de to varslerne, med Skogen selv og andre som måtte ha vært vitner til hva som har skjedd, selv om Skogen leder selskapet som vanlig.

Hvis det skulle vise seg at Skogen etter Bugge Fougners mening har brutt arbeidsmiljøloven som forbyr trakassering, er det sterkere grunner for at Skogen bør fratre hvis saken får et rettslig etterspill. Det er neppe selskapet tjent med. Skogen har sannsynligvis en avtale om en sluttpakke. Styret kan da be ham fratre og betale ham ut.

Unnskyldning

Dersom det viser seg at Skogen har opptrådt ”dumt og kritikkverdig”, hva nå det måtte være, er det tvilsomt om det er god nok for at Skogen skal fratre. Da bør han be om unnskyldning og gjøre det han kan for å få saken ut av verden.

Det er også en mulighet for at ansatte har overreagert og at saken ikke er så alvorlig som vi har fått inntrykk av. Hallgeir Skogen bør også i en slik situasjon beklage at noe han har sagt eller gjort er blitt misforstått. Skogen er som andre ledere ikke feilfri. Det er sannsynlig at han i det minste har opptrådt på en måte han fortjener kritikk for.

Gro Balas, som leder kulturseksjonen i Oslo kommune har også fått to varslinger mot seg. Kommunen undersøker nå hva som ligger i den beinharde kritikken mot henne og andre i hennes ledergruppe. Det har aldri vært snakk om at hun skulle permitteres mens undersøkelsen foregikk.

Merket av ondskapen

Grete Faremo og Forsvarets ledelse er vel mye opptatt av å opptre politisk korrekt i møte med krigens gru i Afghanistan. Dropp norrøn krigsmytologi og la lederen beskytte soldatene mot seg selv. 

Regjeringen forsøkte fram til i fjor å gi inntrykk at Norge ikke deltok i en skikkelig krig i Afghanistan. Vi var der for å hjelpe og skape fred. Etter hvert har dette bildet endret seg. For noen måneder siden ble det gitt ut en bok der norske skarpskyttere fortalte om hva de holdt på med. De skjøt for å drepe. Nå forteller det nye magasinet Alfa at det har utviklet seg en ukultur preget av forherligelse av å ta liv.

Soldatene i Telemarkbataljonen skal ifølge VG ha sprayet dødninghoder på afghanske hus som del av et maktspill med Taliban og være preget av den norrøn krigsmytologi. I den norrøne virkelighet går det temmelig hardt for seg, for å si det mildt. Kompanisjef major Kristian Simonsen sier han ”disponerer styrkene sine med den hensikt å drepe” og at de har hatt suksess med det. Fortsett å lese Merket av ondskapen

Inhabilitet på avveie

Hvis Sivilombudsmann Fliflet vil ha mer moderne habilitetsregler, bør de ikke bli strengere, men tydeligere. Vi er ikke tjent med å mistenkeliggjøre standard vennskap.

Sivilombudsmann Arne Fliflet vil ha mer moderne habilitetsregler.

–        Den som sitter og forbereder eller avgjør en sak må være bevisst sin habilitet. Vedkommende har en plikt til å sørge for at et vedtak blir fattet på bakgrunn det ikke reises tvil om, sier Fliflet til Aftenposten. Han er opptatt av tilliten til forvaltningen skal kunne opprettholdes.

Det er selvsagt bare godt å si om Fliflets anliggende, men det er neppe mulig å lage regler som gjør at det ikke kan reises tvil om bakgrunnen for vedtak. Spørsmålet om politikere er habile har eksplodert. Det skyldes det er blitt et yndet tema både for mediene og politiske motstandere. Denne utviklingen må selvsagt politikere i posisjon møte ved få sin habilitet vurdert både titt og ofte. For alt hva vi vet, har de nå fått ansatt en egen ”habilitetsjurist” i Justisdepartementets lovavdeling. Vårt Land kunne mandag fortelle at halve regjeringen er vennesjekket av Lovavdelingen, flere opptil flere ganger. Som regel er statstrådene ikke inhabile, men Rigmor Aasrud er en nær venn av Sylvia Brustad, slik at hun ikke kan ansette henne i en stilling. I enkelte saker er Lisbeth Berg-Hansen inhabil som fiskeriminister på grunn av at hun har eierinteresse i et oppdrettsselskap, og Jonas Gahr Støre var inhabil i å behandle lotterisaker i regjeringen i 2006 fordi det da var kort tid siden han hadde vært generalsekretær i Røde Kors. Støre er imidlertid habil når regjeringen behandler hvor stor apanasje kronprinsparet skal få. Han kjenner de ikke så godt.

Sunn fornuft

Hvis vi skal få nye regler, bør vi ikke få strengere regler, men regler som er enklere og mer presise. Vi må bruke sunn fornuft. Jonas Gahr Støre og kona har gått et par dagers pilegrimstur med kronprinsparet. De hører ikke til den innerste vennekretsen, men de regner hverandre dog som venner. Er det da rimelig at Jonas Gahr Støre skal gå på gangen de fem minuttene det tar når regjeringen skal behandle hvor mye penger kronprinsparet skal få å rutte med? Dette er jo en formalistisk betraktning. For alt hva vi vet, kan Støre på gangen før møtet finne på å legge ha lagt inn et godt ord for at kronprinsparet burde få litt ekstra. Vi må forutsette at ingen statsråder opptrer så uklokt. En oppegående politiker vil opptre motsatt. Nettopp fordi Støre regner seg som venn av kronprinsparet, vil han være tilbakeholden med å opptre slik at regjeringen og offentligheten kan få inntrykk av at han taler deres sak. Men politikere kan påvirke uformelt, selvsagt. Jens Stoltenberg er hans venn, og ingen kan vite hva de snakker om. Kanskje Støre har sagt til Stoltenberg at kronprinsparet bør få en million mer i året. Kanskje han til og med har sagt at kronprinsens søster bør få litt ekstra slik at hun slipper å holde så mange merkelig kurs rundt om i landet.

Dette er ikke en sak som handler om habilitet, men at utenriksministeren er venner med kronprinsparet. Det mener noen er et problem. Det står enhver fritt til å mene offentlig at Støre ikke bør ha de som venner. Slikt bryr ikke Støre seg om. Hvis noen får mindre tillit til forvaltningen fordi Støre er venner med kronprinsparet, får de få det.

Hvis reglene skal endres, bør det være et langvarig, nært vennskap som gjør en inhabil. En kan ikke gjøres inhabil fordi en har vært i et 40 årslag sammen med 50 andre.

Politikk og forvaltning

Det er forskjell på politikk og forvaltning. Stortingspolitikere blir sjelden inhabile. Det kan være på sin plass å presisere at det er forskjell på når en statsråd opererer som beslutningstaker i sitt eget departement og når man opererer i rollen som politiker i regjeringen. Det er i de tilfeller der satsråden utøver sin myndighet som øverste leder av forvaltningen habilitet er påkrevd.

Denne uken forventes det at lovavdelingen tar stilling til om Terje Riis-Johansen, Magnhild Meltveit Kleppe og Liv Signe Navarsete burde ha erklært seg inhabile på grunn av pengegaven Senterpartiet mottok. Dette er en alvorlig sak fordi Sp har tatt imot penger i strid med reglene for partistøtte. Her har vi et strengt regelverk, og det er selvsagt et problem når et parti roter det til slik Sp har gjort i denne saken.

Habilitet er viktig. La oss gjerne få presiseringer. Men vi må ikke sende et signal inn i det politiske miljø at det tryggeste er å bli venner med færrest mulig eller at et stort og godt nettverk er et problem.

Treholt-sjokket

Vi frykter en skade har skjedd med hensyn til tilliten til norsk rettvesen etter de siste dagers avsløringer rundt Arne Treholt. Den ubegripelige skandalen er ennå ikke et faktum. Tor-Aksel Busch og Lasse Qvigstad må ta raske, kraftige grep for å rydde opp eller tre til side, .

I Aftenposten står i dag Steven Elgesem fram og forteller at overvåkingspolitiet ba ham manipulere et bilde slik at spiondømte Arne Treholt og KGB-sjef Leonid Makarov ble avbildet sammen. Han dokumenterer altså at overvåkingspolitiet (den gang POT) var villige til å trikse med bevis for å få Treholt dømt som spion. Tidligere har to ansatte i POT fortalt at det såkalte pengebeviset er forfalsket. Videre skal Treholt ha blitt kontinuerlig videoovervåket. Det er ulovlig. Fortsett å lese Treholt-sjokket

Innsyn i partiene

 Politiske partier er privat medlemsorganisasjoner og kan ikke i korrupsjonsbekjempelsens navn underlegges de samme reglene om kontroll og åpenhet om pengebruk som stat og kommune

Regjeringen vil ha et strengere regelverk som pålegge de politiske partiene å gjøre rede for hva de bruker pengene til. Europarådet har kritisert Norge fordi det ikke er noen krav til partiene om å fortelle hvordan pengene brukes. I dag er partiene i Norge pålagt å offentliggjøre hvem de får økonomisk støtte fra. – Både inntekter og utgifter skal være offentlige. Jeg vil også foreslå endringer som går på å innrapportere bidrag til valgkamp. I dag kan det gå ganske lang tid før vi får innrapportert valgkampbidrag, og jeg ser for meg at dette skal skje mer løpende, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) til NTB. Målet med regelendringen er å redusere faren for politisk korrupsjon. Skjerpingen av reglene kommer kort tid etter avsløringene om ulovlig støtte til Senterpartiet. Senterpartiet har riktignok betalt tilbake 850 000 kroner til de kraftselskapene som ga dem støtte for å få fornybar energi satt høyere opp på dagsorden i valgkampen. Det var da de forsto at den støtten de hadde mottatt var ulovlig.

Europarådet

Fortsett å lese Innsyn i partiene

Treholts fiender

I dag slår Arne Treholts fiender til med å kalle ham svin og storspion uansett om det skulle vise seg at PST har trikset med beviser. Tor-Aksel Busch kan komme til å tape den opinionskampen han i går kastet seg inn i,

Det skal han ha, riksadvokat Tor-Aksel Busch, han legger ikke skjul på hva han mener. Han mener Arne Treholt er en spion. Pengebeviset er ikke avgjørende. Han ville uansett blitt dømt til 20 års fengsel, sa han på sin pressekonferanse i går. Hvorfor sa han det? Selvsagt for å vinne kampen om opinionen. Påtalemyndigheten har vært på defensiven i snart to uker. Det begynte å bre seg en oppfatning om at Treholt kan være uskyldig dømt. Det var viktig for Bush å få satt en stopper for den slags tanker. Og han er ikke alene. Trygve Hegnar skriver på lederplass i Finansavisen i dag at Treholt er et svin – en skikkelig spion som har sveket sine nærmeste og sviktet sitt land. Politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit følger opp med en kommentar med tittelen ”Han som svek oss alle”. Hun er opptatt av å reetablere den oppfatningen om Treholt som gjaldt da han ble dømt. Mellom linjene fornemmer vi en viss uro for at vi i dag på fritt grunnlag skal begynne å danne oss oppfatninger om bevisene mot Treholt holder. Fortsett å lese Treholts fiender