For et halvt år siden skrev mediene om at KrF kunne sprekke på grunn av intern splittelse. Nå ser det ut til at Dagfinn Høybråten, Inger Lise Hansen og Dagrun Eriksen kan komme styrket ut at av bråket og bane vei for et sterkere KrF uten Frp-allergi.

Et enstemmig sentralstyre bestemte seg i helgen for å droppe bekjennelsesplikten for tillitsvalgte. Istedetfor skal det nå i vedtektene hete at tillitsvalgte er forpliktet på og skal arbeide for partiets kristne verdigrunnlag som er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter. Dermed fremstår KrF som er mer åpent parti. Hallgrim Berg, tidligere Høyrepolitiker, skriver i Vårt Land i dag at KrF nå har større sjanse enn på lenge til å bli en kraft å regne med i norsk politikk. Berg er betatt av at KrF løfter fram den kristne kulturarven og tror dette har appell hos folk. Vi aner innvandringsdebatten ligger i bakgrunnen, men det få ligge nå.

Debatt i 20 år

Poenget er at KrF har maktet å samle seg om et historisk vedtak. Saken har på sett og vi stått på dagsorden i 20 år, men den konservative fløy i partiet har ikke villet ta debatten om bekjennelsesplikten. Kjell Magne Bondevik sa for noen år siden at han mente det var behov for en endring. Flere advarte partiet mot en opprivende debatt når de kun ligger litt over sperregrensen på meningsmålingene. Den typen taktiske vurderinger var i alle fall ikke Inger Lise Hansen rede til å ta hensyn til. Hun hevdet at timeglasset var i ferd med å renne ut for KrF om de ikke startet en prosess for å fornye partiet. Hun fikk faktisk en god del støtte for sitt syn. Så skjer altså det at KrF under Dagfinn Høybråten, som har en mer konservativ profil enn tidligere leder Valgerd Svarstad Haugland, blir den som går imot den konservative fløy i partiet. Dagfinn Høybråten vil ganske sikkert klare å overbevise de fleste konservative skeptikere, fordi de har tillit til ham. Høybråten kan klare det Inger Lise Hansen ikke er i nærheten av å makte. Det sies at han har vært imot å droppe fjerning av troskravet. Det spiller liten rolle hva han måtte han ment til enhver tid. Det er det han konkluderer med som leder som teller. Høybråtens jobb er å spille rollen som den samlende leder.

Det er ikke sikkert det går smertefritt å få saken igjennom på landsmøtet, men det er lite som tyder på at et enstemmig styre ikke vil vinne fram. Dagfinn Høybråten er en dreven politiker. Han kan spille sine kort. Alt tyder på at han vil gå styrket ut som leder etter det bråket som har vært.

Kvitt de rødgrønne

KrF har drøftet strategi i helgen. Det er tydelig at de vil bli kvitt den rødgrønne regjeringen. Samtidig erkjenner de at sentrum i dagens situasjon ikke er et regjeringsalternativ. De kan ikke spille den platen om igjen. Velgerne er lei tåkeprat.

Nestleder Inger Lise Hansen sier hun er klar for å ta FrP inn i varmen. Ikke i den forstand at KrF vil slå følge med Frp inn i regjering med Høyre, men de kan tenke seg å være et støtteparti for en Høyre-Frp regjering. Hun vil altså heller ha Høyre-Frp enn de rødgrønne. Det er nok ikke alle i KrF som er enige med henne. Noen vil nok mene at KrF heller bør støtte en mindretallsregjering ledet av Jens Stoltenberg. Nå er en prosess satt i gang. Og denne gang er det grunn til å tro at det ikke er solospilleren Hansen som er i aksjon, men nestlederen.

Ved å definere seg som et borgerlig parti, håper KrF å vinne tilbake noen av de velgerne som har gått over til Frp. Det er realistisk.

KrF har i lang tid vært nede i bølgenes dal. Den avklaringen som er kommet nå med hensyn til bekjennelsesplikten og nyorienteringen mot borgerlig side, burde kunne gi en forsiktig uttelling på meningsmålingene. KrF skal imidlertid gjennom en del harde debatter som kan skape usikkerhet om hvor partiet vil ende opp. Debatten om kristen kulturarv i forhold til innvandring, kan bli et hett tema. Muslimskepsisen i KrF er så pass stor at Dagfinn Høybråten i helgen måtte minne om de humanistiske idealer og menneskerettigheter partiet er forpliktet på.

uten Frp-allergi For et halvt år siden skrev mediene om at KrF kunne sprekke på grunn av intern splittelse. Nå ser det ut til at Dagfinn Høybråten, Inger Lise Hansen og Dagrun Eriksen kan komme styrket ut at av bråket og bane vei for et sterkere KrF uten Frp-allergi, skriver redaktør Magne Lerø. Et enstemmig sentralstyre bestemte seg i helgen for å droppe bekjennelsesplikten for tillitsvalgte. Istedetfor skal det nå i vedtektene hete at tillitsvalgte er forpliktet på og skal arbeide for partiets kristne verdigrunnlag som er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter. Dermed fremstår KrF som er mer åpent parti. Hallgrim Berg, tidligere Høyrepolitiker, skriver i Vårt Land i dag at KrF nå har større sjanse enn på lenge til å bli en kraft å regne med i norsk politikk. Berg er betatt av at KrF løfter fram den kristne kulturarven og tror dette har appell hos folk. Vi aner innvandringsdebatten ligger i bakgrunnen, men det få ligge nå. Debatt i 20 år Poenget er at KrF har maktet å samle seg om et historisk vedtak. Saken har på sett og vi stått på dagsorden i 20 år, men den konservative fløy i partiet har ikke villet ta debatten om bekjennelsesplikten. Kjell Magne Bondevik sa for noen år siden at han mente det var behov for en endring. Flere advarte partiet mot en opprivende debatt når de kun ligger litt over sperregrensen på meningsmålingene. Den typen taktiske vurderinger var i alle fall ikke Inger Lise Hansen rede til å ta hensyn til. Hun hevdet at timeglasset var i ferd med å renne ut for KrF om de ikke startet en prosess for å fornye partiet. Hun fikk faktisk en god del støtte for sitt syn. Så skjer altså det at KrF under Dagfinn Høybråten, som har en mer konservativ profil enn tidligere leder Valgerd Svarstad Haugland, blir den som går imot den konservative fløy i partiet. Dagfinn Høybråten vil ganske sikkert klare å overbevise de fleste konservative skeptikere, fordi de har tillit til ham. Høybråten kan klare det Inger Lise Hansen ikke er i nærheten av å makte. Det sies at han har vært imot å droppe fjerning av troskravet. Det spiller liten rolle hva han måtte han ment til enhver tid. Det er det han konkluderer med som leder som teller. Høybråtens jobb er å spille rollen som den samlende leder. Det er ikke sikkert det går smertefritt å få saken igjennom på landsmøtet, men det er lite som tyder på at et enstemmig styre ikke vil vinne fram. Dagfinn Høybråten er en dreven politiker. Han kan spille sine kort. Alt tyder på at han vil gå styrket ut som leder etter det bråket som har vært. Kvitt de rødgrønne KrF har drøftet strategi i helgen. Det er tydelig at de vil bli kvitt den rødgrønne regjeringen. Samtidig erkjenner de at sentrum i dagens situasjon ikke er et regjeringsalternativ. De kan ikke spille den platen om igjen. Velgerne er lei tåkeprat. Nestleder Inger Lise Hansen sier hun er klar for å ta FrP inn i varmen. Ikke i den forstand at KrF vil slå følge med Frp inn i regjering med Høyre, men de kan tenke seg å være et støtteparti for en Høyre-Frp regjering. Hun vil altså heller ha Høyre-Frp enn de rødgrønne. Det er nok ikke alle i KrF som er enige med henne. Noen vil nok mene at KrF heller bør støtte en mindretallsregjering ledet av Jens Stoltenberg. Nå er en prosess satt i gang. Og denne gang er det grunn til å tro at det ikke er solospilleren Hansen som er i aksjon, men nestlederen. Ved å definere seg som et borgerlig parti, håper KrF å vinne tilbake noen av de velgerne som har gått over til Frp. Det er realistisk. KrF har i lang tid vært nede i bølgenes dal. Den avklaringen som er kommet nå med hensyn til bekjennelsesplikten og nyorienteringen mot borgerlig side, burde kunne gi en forsiktig uttelling på meningsmålingene. KrF skal imidlertid gjennom en del harde debatter som kan skape usikkerhet om hvor partiet vil ende opp. Debatten om kristen kulturarv i forhold til innvandring, kan bli et hett tema. Muslimskepsisen i KrF er så pass stor at Dagfinn Høybråten i helgen måtte minne om de humanistiske idealer og menneskerettigheter partiet er forpliktet på.