I dag slår Arne Treholts fiender til med å kalle ham svin og storspion uansett om det skulle vise seg at PST har trikset med beviser. Tor-Aksel Busch kan komme til å tape den opinionskampen han i går kastet seg inn i,
Det skal han ha, riksadvokat Tor-Aksel Busch, han legger ikke skjul på hva han mener. Han mener Arne Treholt er en spion. Pengebeviset er ikke avgjørende. Han ville uansett blitt dømt til 20 års fengsel, sa han på sin pressekonferanse i går. Hvorfor sa han det? Selvsagt for å vinne kampen om opinionen. Påtalemyndigheten har vært på defensiven i snart to uker. Det begynte å bre seg en oppfatning om at Treholt kan være uskyldig dømt. Det var viktig for Bush å få satt en stopper for den slags tanker. Og han er ikke alene. Trygve Hegnar skriver på lederplass i Finansavisen i dag at Treholt er et svin – en skikkelig spion som har sveket sine nærmeste og sviktet sitt land. Politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit følger opp med en kommentar med tittelen ”Han som svek oss alle”. Hun er opptatt av å reetablere den oppfatningen om Treholt som gjaldt da han ble dømt. Mellom linjene fornemmer vi en viss uro for at vi i dag på fritt grunnlag skal begynne å danne oss oppfatninger om bevisene mot Treholt holder.
Gamle øyne
”Vi kan ikke lese Treholt-saken med 2010 øyne. Vi må lese den ut fra hvordan verden så ut på 80-tallet”, skriver hun. Det er for så vidt greit, men folk skal ikke dømmes ut fra oppfatninger, men bevis for det en anklages for. Treholt har gjort noe ulovlig. Han fortjente både å få sparken og få en streng straff. Spørsmålet er om han var spion for Sovjet. Det må bevises. Hvis det er trikset med pengebeviset og det i en rett blir vitnet om at PST også har forsøkt å manipulere bilder som skulle avsløre Treholt i ulovlig kontakt med diplomater fra Sovjet, vil dette kunne ha betydning for en jury. Det vil heller ikke gå upåvirket hen dersom det kan dokumenteres at PST har fremskaffet bevis via ulovlig overvåking.
Det er mange faktorer som har betydning for hva en blir dømt for og hvilken straff en vil få. ”Mitt liv ble ødelagt”, sier Treholt. Det har han under alle omstendigheter det meste av skylden for selv. Treholt har sonet sin straff og har stablet et nytt liv på beina. Nå handler det om han var spion eller ikke. Uansett hva som skjer videre i denne saken, har han styrket sin posisjon i norsk offentlighet. Det er i dag langt flere som ikke tror han var en spion. Flere enn tidligere vil se på Treholt som en løs kanon, en diplomat på villspor, en betrodd embetsmann som mister dømmekraft og som faller for fristelsen til å ta betalt for å gi andre land opplysninger de mente var nyttige og som Treholt vurderte som temmelig ufarlige. Oppfatningen av Treholt som landsforræder har aldri helt festet seg, slik tilfellet ble med Gunvor Galtung Haavik. Hun ble dømt som spion, og ettertiden har ikke stilt spørsmål med den dommen.
Knut Hamsun
Vi diskuterer fortsatt dommen mot Knut Hamsun. Det er det minst to grunner til. Den ene er at han ble erklært utilregnelig på grunn av ”varig svekkede sjelsevner”, en diagnose Hamsun selv ikke aksepterte. Han ville delvis som Treholt forsvare det han hadde gjort og sagt, men måtte innse at det kunne oppfattes som å svikte sitt land. I så fall var har rede til å ta sin straff. Hamsun reagerte imidlertid på at han ble dømt til å måtte betale hele sin formue i erstatning, fordi han hevdet at han aldri hadde vært medlem av Nasjonal Samling. Det ble det ikke lagt fram fyllestgjørende bevis for.
Det er fyllestgjørende bevis det handler om denne gangen også. Når det fra to tidligere ansatte i PST er fremsatt påstander om at det er jukset med et avgjørende bevis for at Arne Treholt var spion, kunne en ha forventet seg en annen tone fra Tor-Aksel Busch i går. Bush har sagt at han ikke vil la det passere dersom PST har lurt påtalemakten. Det er det minste han må si som en kommentar til det som kan vise seg å være en rettsskandale.
Ved å be Gjennopptagelseskommisjonen vurdere saken på nytt, har Bush utsatt diskusjonen om sin egen og Lasse Qvigstads habilitet. Bushs pressekonferanse i går ga argumenter til de som mener de to er inhabile. Nå har Gjennopptagelseskommisjonen ballen. Da de avslo å ta saken opp på nytt, var det et medlem som mente saken burde tas opp igjen. Det skal mye til for at mindretallet ikke er blitt til et flertall slik denne saken har utviklet seg.