Hydrosjefen er landets nest beste. Ingen er bedre enn Svein Richard Brandtzæg når det gjelder å kombinere topp faglig kompetanse med etisk bevissthet og interesse for mennesker, skriver redaktør Magne Lerø.
- Ukeavisen Ledelses serie «Toppsjefen» viser et spekter av vurderinger av fremtredende ledere i norsk samfunnsliv.
- Vurderingene er gjort av mennesker som kjenner topplederne personlig, gjennom samarbeid på ulike nivåer eller gjennom mediene. Vi snakker med nåværende eller tidligere underordnede, kolleger eller sjefer, personlige venner, profesjonelle hodejegere, forretningsforbindelser, fagfolk på området ledelse, eller andre som har en forutsetning for å kunne uttale seg om vedkommende.
- Alle blir spurt om å gi topplederen en karakter på ti utvalgte punkter. Sluttkarakteren er et gjennomsnitt av de karakterene vårt panel gir.
- Alle uttalelser gjengitt i artikkelen er sitater fra slike kilder, og det er lagt vekt på å spre kildene mest mulig på de nevnte grupper. Normalt er det gjort intervjuer med om lag 15 personer.
- Ukeavisen Ledelse har ikke samarbeidet med den aktuelle lederen i arbeidet med artikkelen.
Svein Richard Brandtzæg fremstår som et levende bevis på at man bør ta hva man har, ikke gå over bekken etter vann når en skal hente ny toppsjef. Det har de tradisjoner for i Hydro. Der er kontinuitetstenkningen så sterk at Egil Myklebust forfremmet seg selv til styreleder da tiden var inne for at Eivind Reiten skulle ta over roret i det daglige. Da hadde han gått på gress noen år. Han hadde også vært innom politikken som statsråd, og hadde alt man kunne ønske seg av en toppsjef i flaggskipet Norsk Hydro. Kunne man tenke seg noe bedre? Skal en tro de vår journalist har snakket med, er nåværende Brandtzæg det beste som kan fremvises av toppsjefer her til lands. Han scorer 80 poeng på vår ledertest, seks poeng høyre enn Eivind Reiten. Det er bare Rune Bjerke i DNB NOR som gjør ham rangen stridig.
Brandtzæg har praktisk talt gått på gress en helt liv for å forberede seg til å gå til topps i den norske industristoltheten. Han har ikke gjort noe annet enn å jobbe i Hydro. Brandtzæg er sivilingeniøren som drev det til en doktorgrad i kjemi. Siden 1988 har han stått på listen over post doktors ved University of Aukland. En del gløgge fagfolk blir ikke gode ledere. De har hele hodet fullt av fag og har problemer med hvordan de skal få skikkelig grep om de tall og mennesker som følger med det å være leder. Ikke Brandtzæg. Det mest spesielle ved ham er at ham, er at han langt bedre enn andre toppsjefer klarer å kombinere topp faglig kompetanse med forstand på mennesker og alt annet styr som følger med å være leder.
Sosial teft
Han får 9 poeng når det gjelder sosial teft, evne til å være nær og forstå seg på mennesker. Ikke engang Jens Stoltenberg gjør det bedre. Den andre sterkeste siden er integritet og å vise i praksis at han er styrt av verdier (9). Det er ingen toppledere i industrien som har dette som sin sterkeste side.
Dette blikket for mennesker, ønsket om å opptre skikkelig og ryddig og finne løsninger som oppleves konstruktive for de det angår, gjøre at han får 8 når det gjelder å løse konflikter. På dette området skiller han seg virkelig ut i forhold til toppsjefer flest. De ligger gjerne både to og tre poeng dårligere an når det gjelder å løse konflikter. Det er slett ikke uvanlig at ansatte opplever at toppsjefen snarere bidrar til å øke enn å dempe konflikter, fordi de ikke er nok opptatt av de menneskelige sidene i et arbeidsfellesskap.
Forankring
Brandtzæg er imidlertid ikke en som lar saker skli unna, gjemmer de under tepper eller som ikke tar tak i det som er vanskelig. Det er nettopp det han gjør. Og han kan sette foten ned når tiden er inne for det. Han er beslutningssterk så det holder (8), men oppleves ikke som en som bruker makt uten at det er nødvendig. Han legger vekt på prosess og forankring når det skal fattes viktige beslutninger.
Brandtzæg kan komme til å måtte ta omstridte beslutninger om nedbygging av virksomheten i Norge. En kunne knapt funnet en bedre ”type” enn Brandtzæg til å fronte en slike nedbygging. Den avgåtte konsernsjefen, Eivind Reiten, ville opplevd betydelig mer støy. Han ble etter hvert temmelig kontroversiell i det politiske miljøet. Brandtzæg har ikke Reitens markeringsbehov. Brandtzæg er firmaets mann, av det mer anonyme slaget. Han er ingen spennende sjef som mediene elsker å portrettere. Ikke noen Stordalen med andre ord. Men så driver da også Brandtzæg med noe så pass lite oppsiktsvekkende som aluminium.
Brandtzæg byr på seg selv der det gjelder, i forhold til de han samarbeider med. Han setter dagsorden når det er nødvendig for den jobben han skal gjøre, ikke fordi han selv har noe behov for å synes.
Med Svein Erik Brandtzæg har Hydro fått en solid hverdagsleder. En som utmerker seg med ikke å ha noen svake sider. Brandtzæg er balansert i alt han gjør. Han kan selskapets han leder ut og inn, kjenner folket, kulturen og samarbeidspartnerne. Det blir stå kurs med Brandtzæg som skipper.