Mer av det samme-budsjettet

De rødgrønne har fått så mye juling i år at det er forståelig at de ville legge fram et budsjett preget av silkehansker og ikke de boksehanskene Sigbjørn Johnsen tidligere har viftet med.

Listen over alt som har fått galt for de rødgrønne i år er lang. Helt til for en måned siden skrev politiske kommentatorer at det ville bli enda mer bråk i forbindelse med statsbudsjettet i høst. Det ble hevdet at de rødgrønne var så rykende uenige at regjeringssamarbeidet ville knake i sammenføyningene. Men i år hørte vi ikke om noen statsråder som meldte om høyt blodtrykk som følge av harde oppgjør på kammerset.  

I finanstalen tirsdag fremstilte Sigbjørn Johnsen det slik at det er regjeringens vellykkede politikk som har ført til at han kunne legge fram et budsjett som ikke ble så stramt som de fleste hadde regnet med.

Selvsagt finner opposisjonen mye å kritisere i et statsbudsjett. Og diverse interessegrupper følger opp i velkjent spor. Det burde ha vært satset mer på forskning, forholdene burde vært lagt bedre til rette for den verdiskaping som små og mellomstore bedrifter står for, det burde vært lettelser i personbeskatningen og bevilget mer både til det ene og det andre. Inntrykket denne gang er at kritikken av budsjettet er mer lavmælt enn den pleier å være. Det kan tyde på at det er et brukbart budsjett som er lagt fram.

Mer av det samme

Det er det sjette budsjettet de rødgrønne legger fram. De hevder selv at det ikke er behov for noen kursendring når det gjelder hvordan landet skal styret. ”Hold fram som du stevner” og ”mer av det samme” er de prinsippene det styres etter.

Denne uken presenterte Dagens Næringsliv sitt konjunkturbarometer som viser at optimismen er tilbake for fullt i næringslivet. Sigbjørn Johnsen kan jo også ta det som en fjær i den rødgrønne hatten. Han snakker riktignok ikke med den samme optimismen som næringslivslederne. Johnsen er i ”utsettelsesmodus”. Han mener å vite at det ikke er mulig å fortsette med slike budsjetter som han la fram i går. Det skyldes ikke at han ser så mange mørke skyer på den internasjonale finanshimmelen. Hans egne regnemestere i departementet har beregnet virkningen av flere eldre og flere pensjonister i tiden fremover. Vi merker en liten økning i folketrygden neste år, men det er bare et varsel om det som kommer.

Optimistisk

Finansministerens oppgave er å være realist. Det er ikke uvanlig at den som bekler denne uriasposten blir beskyldt for å være optimist. HNO sier rett ut at statsbudsjettet tegner et for positivt bilde av utviklingen i norsk økonomi. Forskningsleder Tor Eika i Statistisk sentralbyrå deler heller ikke Finansdepartementets optimistiske tolkning av vitale nøkkeltall for den økonomiske utviklingen. Andre forskere stiller de samme kritiske spørsmålene. 

Når ekspertenes tale ikke er entydig, er det større rom for politikerne å velge hva de vil tro på. Det er her de overordnede politiske vurderingene kommer inn. Det er alltid grunnlag for å ta noen upopulære grep som en vet en riktig på sikt. Tiden burde vært inne for det tre år før neste stortingsvalg. Men regjeringen lar den sjansen gå fra seg, fordi man ikke vil lage mer støy internt og eksternt enn høyst nødvendig.

Kommunene får økte bevilgninger. 2,75 milliarder kroner mer i frie inntekter. Budsjettet gir kommunene grunnlag for å opprettholde aktivitetsnivået, sier kommunalminister Liv Signe Navarsete. Kommunal Rapport mener budsjettet vil føre til at en tredjedel av kommunene må kutte kostnader. Det springende punkt er om kommunene klarer å følge opp med syke- og omsorgstilbud til det økende antall eldre. Helse og eldre blir nok et sentralt tema i neste års valgkamp.

Annerledeslandet Norge ruller videre. Det meste blir som det er. Det er ikke tid for å ta problemer på forskudd. De rødgrønne kjører på så lenge det går. Sigbjørn Johnsen har lagt brutale kuttforslagene i skuffen. Det passer bedre å ta dem opp etter valget neste år.