Knut Arild Hareide er som tvileren Thomas når det gjelder lederoppgaven i KrF. Han må i alle fall ha lyst, vise muskler og ha klare tanker om hvordan han skal få partiet opp av grøfta.

Syv av tolv fylkesledere i KrF, som Aftenposten har snakket med, vil ha Knut Arild Hareide som ny leder. Ingen går for nestleder Dagrun Eriksen. Onsdag gjorde hun det klart at hun ikke lenger anser seg som kandidat til å ta over som leder. Den andre som har vært nevnt, Hans Olav Syversen, ga for en uke siden beskjed om at han ikke var kandidat. Dermed er det plankekjøring fram mot ledervervet for Knut Arild Hareide. Hvis han vil, da. Her er han imidlertid som tvileren Thomas. Han leter etter bevis på at han kan klare å gjøre det underet som skal til for at KrF komme på offensiven igjen. Han frykter at hans skjebne skal bli å føre partiet enda lenger inn i dødsskyggens dal.

– Jeg stiller spørsmål ved om jeg er den rette. Det går jeg mye og tenker på. Hva kan jeg bidra med? Dette er noe helt annen enn en statsrådspost, sier Knut Arild Hareide til VG. Han rådfører seg med familien og gode venner – og ber til Gud.

I sommer ble det slutt med kjæresten. Det gjør også at han er i tvil. Han forteller at han har observert hvordan ektefellene til Dagfinn Høybråten og Valgerd Svarstad Haugland har vært en enorm støtte.

– Jeg ville vært tryggere med en ved min side, en kritisk og ærlig venn, sier Hareide. Han tror det vil være mer krevende å være partileder som singel.

Er jeg typen?

Hareide sier han også er i tvil om han er typen til å være partileder. Han er opptatt av at de rundt ham er fornøyde. «Du har ikke anlegg for å være jomfru, for du har ikke evnen til å si nei», var det en coach i Schibsted som sa til ham. Han ser på deg selv som en typisk nestleder, og han har da også mest erfaring fra nummer to-roller, minner han om.

Det er prisverdig at Hareide er så åpen. Han vinner på å være ekte. Han viser autentisk lederskap. Det skader ikke å være ydmyk overfor en stor oppgave. Det er ikke vanskelig å forstå at han er i et dilemma. Samtidig kan han ikke fortsette med å lufte sin tvil. Et parti trenger en leder som tror han er den rette og som har klare tanker om hvordan han vil løfte partiet til nye høyder.

Det at syv av tolv fylkesledere sier de går for Hareide som ny leder, gir han ikke grunn til å bryte ut i jubel. Det forteller at nesten halvparten av de sentrale tillitsvalgte helst ville hatt en annen som leder. Det er situasjonen etter at Hareide i en måned har vært favoritt til å overta. Han har også vært kronprins i flere år. Hareide er ikke mer samlende enn han må være i et KrF som spriker i mange retninger. De er uenige om de skal gå for et sak til sak-samarbeid med en regjering der Frp er med eller om de heller skal støtte Ap. Landsstyret vil også erstatte bekjennelsesparagrafen med en lojalitetsplikt i forhold til det kristne verdigrunnlaget. Deler av partiet protesterer høylytt. Det bryter det på dypt vann. KrF risikerer avskalling både til høyre og venstre. Oppslutningen er så lav at Knut Arild Hareide risikerer å miste plassen sin på Stortinget etter valget i 2013.

Spørsmålet er om Hareide vil trives med å bli viklet inn i de harde maktkamper som kan komme til å utspille seg. KrF tar ikke på sin leder med silkehansker. Her er det ingen søndagsskole som preger partikulturen. Det har både Dagfinn Høybråten og Valgerd Svarstad Haugland fått merke til gagns.

Konsensussøkende

Hareide fremstår som en konsensussøkende leder. Ved å snakke om sin tvil bygger han opp under Det kan være det KrF trenger. Dagfinn Høybråten har fremstått med en sterkere, mer kontrollerende profil. Han fikk det ikke til å gro rundt seg. Det ble for lite raushet internt. KrF sentralt har de siste årene vært preget av spenninger og mangel på samarbeid. Her vil nok Hareide kunne bety en ny giv. Hareide har også gode forutsetninger for å skape større begeistring utover i partiet.

Jevnt over betyr lederskifter i partier mindre enn partiene selv håper på. Det er politikken og posisjoneringen som er det avgjørende. Det er her Hareide må sette inn støtet. Han må stake ut kursen og satse på sine egne evner til å overbevise. Hareide må våge litt Obama.” Med meg kommer det noe nytt”, må han si. Han må finne nye ord og forestillinger som tiltrekker seg nye velgere uten at de gamle går i lås. Det er intet mindre enn det som er utfordringen. Hvis ikke blir KrF stående på stedet hvil.

Hareide ligner litt på Moses, ikke som type, men når det gjelder å være i tvil om han er den rette for oppdraget. Moses lot seg til slutt overbevise og klarte brasene.  

Hareide sier han skal være i tenkeboksen til desember da valgkomiteen skal ha møte. Da kan han ikke annet enn å si ja. Med seg bør han få to nye nestledere som kan representere den fornyelse som partiet trenger.