Juling til Hildrum

Alf Hildrum i TV2 har gjort den jobben John G. Bernander gjorde i NRK. At sjefer med direktørblikk og pengefokus får gjennomgå når det skal kuttes og spares langt inn på kjerneområdet, må en regne med.

En av fire ansatte i TV2 er ”veldig kritiske” til toppsjefen Alf Hildrum og den øvrige ledelsen i selskapet, viser er undersøkelse selskapet Great Place to Work har gjennomført for bedriften i høst. På tre områder scorer TV2 klart lavere enn det som er vanlig i bedrifter: troverdighet, respekt og rettferdighet. De kommer meget godt ut på stolthet og fellesskapsfølelse.

TV2 har vært igjennom en kraftig nedbemanning de siste årene. I slike faser må ledelsen regne med å få hard medfart. Det har skjedd til gagns i TV2. Ansatte har kommet med flengende kritikk offentlig at Hildrums initiativ for å kutte i pensjonsordninger og skjære til beinet. Når ansatte må gå, slår det ut i forhold til verdiene respekt, troverdighet og rettferdighet. Det er også blitt mer underholdning på hovedkanalen og mindre samfunnsdebatt og gravende journalistikk. Slikt reagerer journalister på. Ledelsen må tåle kritikk for at en er mer opptatt av å tjene penger enn å levere god journalistikk. Det er en unyansert kritikk, men den inneholder oss noe som er sant. En kommersiell kanal må jage seertall. Det er annonseinntekter en lever av. Fortsett å lese Juling til Hildrum

Nygård og Mork i bakleksa

Tom Harald Jenssen gir politikerne rett og de mektige i egen bransje feil. Han tar innservingen på hele bransjen, gjør som han selv vil og senker prisen på e-bøker med 30 prosent selv med full moms. 

Aschehougs Mads Nygaard og Gyldendals Geir Mork er de mektigste i norsk bokbransje. Hvis lederen for de to storforlagene er enige, blir det gjerne slik. De to er både samarbeidspartnere og harde konkurrenter. Det er en regulert konkurranse vi her snakker om. De er opptatt av å gå i takt og ikke gi etter for lysten til å skaffe seg konkurransefordeler ved uventede utspill som kan truer maktbalansen dem imellom og den ledende posisjon de har i bransjen. 

Etter at Cappelen og Damm fusjonerte, er Cappelen Damm blitt så store og mektige at de kan ta opp kampen med de to forlagene som har dominert norsk bokbransje i flere tiår. Denne uken ble det klart at sjefen i Cappelen Damm, Tom Harald Jenssen, akter å la Mads Nygaard og Geir Mork havne i bakleksa når det gjelder e-bøker. Den norske e-bokhandleren digitalbok.no er nå oppe og står. De har rykket inn en helsides annonse i Aftenposten i dag. Fortsett å lese Nygård og Mork i bakleksa

Gelius ned fra scenen

Einar Gelius roper for døve ører med sitt krav om at politikerne må gripe inn for å sikre takhøyde i kriken. Saken handler om Gelius som arbeidstaker, ikke om folkekirken. Men ingen kan hindre Gelius i å fremstille seg som et offer.

Einar Gelius slapp ingen bombe i går da han sa opp sin stilling som sokneprest i Vålerenga. En måned i stormen var nok. Han orker ikke en opprivende rettsak i håp om å få beholde stillingen. Han sa opp av hensyn til seg selv om sin familie. Det er så forståelig som det kan få blitt.

Det andre argumentet han framholdt for å si opp, var at han ikke var ønsket av biskop Ole Chr. Kvarme. Det er blytungt å være ansatt dersom du selv og alle andre vet at sjefen vil at du skal slutte. Og i alle fall når man får en så massiv begrunnelse som Gelius har fått. Fortsett å lese Gelius ned fra scenen

LO svikter ansatte

 LO skal ikke bremsekloss for alle arbeidstakeres rettigheter for å kunne vifte med ”medlemsfordeler”. Opposisjonen bør tvinge Ap til å forhindre at bedrifter kan permittere uorganiserte arbeidstakere før de har fått et sukk for seg,

 Om lag 600 000 arbeidstakere i privat sektor er ikke dekket av en tariffavtale. Deres arbeidsforhold er da regulert av ansettelseskontrakten, arbeidsmiljøloven og andre lover som måtte kunne komme til anvendelse i et arbeidsforhold. Oppstår det konflikter med arbeidsgiver, må de selv gå til advokat for å ivareta egne interesser.

Hvis man er organisert, har man en fagforening i ryggen dersom konflikter oppstår. En tariffavtale innebærer som regel at man har forhandlet seg til bedre rettigheter enn de minimumskravene arbeidsmiljøloven legger opp til. Fortsett å lese LO svikter ansatte

Cappelen Damm med norske e-bøker

Cappelen Damm vil ikke vente lenger på momsfritak. Nå skjærer de igjenomm og tilbyr norsske e-bøker til en rimelig pris. Slik kan de få et forsprang på de andre forlagene.

Her er pressemeldingen

​Det Cappelen Damm-eide Digitalbok.no lanserer nå et bredt utvalg av e-bøker. Prisen på nye bøker vil ligge mer enn 100 kr under papirboken, norske e-pocket fra kr 99, og utenlandske fra kr 79,-. Alle priser er inkl 25 % moms. Prisnivået er muliggjort ved at salgsleddets avanse er begrenset til 20 %. Bøkene er lagt på epub-format med kryptering som kan leses på de fleste lesebrett. Med Bluefire Reader kan man også lese bøkene på iPad, som snart lanseres i Norge.

”Vi er svært fornøyd med å ha funnet et prisnivå som er betydelig under det som tidligere har vært antydet av andre aktører i bokbransjen”, sier administrerende direktør Tom Harald Jenssen i Cappelen Damm. ”Ved å redusere salgsleddets fortjeneste, har vi kunnet gi kunden en langt lavere pris på e-boken, og det er viktig for at e-boken skal få et gjennomslag i det norske bokmarkedet”.

Cappelen Damm og Digitalbok har valgt å lansere e-bøker flere måneder før fellesløsningen for bransjen er planlagt ferdig.

”Vi gjør det fordi tiden er overmoden”, sier direktør og ansvarlig for e-bøker i Cappelen Damm, Øisten Wahl.  ”Selv om e-bøker ennå bare utgjør 1-2 % av bokomsetningen internasjonalt, ser vi at utviklingen går raskere enn ved sammenlignbare teknologiske nyvinninger. Det er viktig for oss nå å levere et godt tilbud til boklesere som lenge har etterlyst en norsk satsing på e-bøker”.

Wahl tror også at e-bøker vil nå nye kjøpergrupper. ”Vi vet fra utenlandske undersøkelser at menn ofte foretrekker e-bøker. Det har vi også sett når det gjelder salg av for eksempel lydbøker”.

At salgsleddet får lavere fortjeneste forklarer Wahl slik: ”Handlingkostnadene ved salget av en e-bok er betydelig mindre enn ved en fysisk bok, det er derfor rimelig at deres andel blir deretter”.

Foreløpig tilbyr Digitalbok.no ca. 500 norske e-bøker og over 30 000 engelske bøker. ”Dette er bare en start”, sier Wahl, ” Cappelen Damm og Digitalbok satser nå for å utvikle det norske e-bokmarkedet”.

Gelius på siste vers

At biskop Kvarme mener Einar Gelius bør trekke seg som prest, er ikke en bombe. Det er ikke det samme som at det er konkludert med at bispedømmet har et arbeidsrettslig grunnlag for å si ham opp.

Med NRK som kilde skriver mediene i dag at sokneprest Einar Gelius kommer til å få sparken. Det er slett ikke sikkert den endelige konklusjonen er trukket. NRK har sannsynligvis dekning for at biskop Ole Chr Kvarme mener tiden er inne for at Gelius trekker seg som prest. Han skal ha sendt ham et brev om det. En biskop har imidlertid ingen myndighet til å avsette en prest. Den myndigheten har Oslo bispedømmeråd. De har ennå ikke fått seg forelagt saken til behandling. Vi kan regne med at biskopen har snakket med lederen av rådet, professor Harald Hegstad. De er nok opptatt av å være på linje. Fortsett å lese Gelius på siste vers

Regjering i uføre

Er det noe en pjusk og litt medtatt regjering ikke tåler, så er det å få ord på seg for at de vil gjøre livet vanskeligere for de syke og svakeste.

Etter Dagsrevyen søndag lå det an til at regjeringen ville få en ny monstermast i hodet. Da fikk vi nyheten om at de rødgrønne hadde planer om å kutte stønaden til unge uføre med minst 35 000 kroner i året. Rigmor Aasrud som for tiden fungerer som arbeidsminister måtte stå skolerett for folket og forklare at tanken var å få flere over på såkalte arbeidsavklaringspenger. Målet er å få flere i arbeid.

Den har vi hørt før. Arbeiderpartiets ministre har flere ganger snakket seg varm om den såkalte ”arbeidslinjen”. Men det er ikke jobber å få for alle som regjeringen ønsker skal jobbe. Derfor blir resultatet ofte kutt i ytelsene til de som er for syke til å gjøre det de helst vil, nemlig å arbeide. Fortsett å lese Regjering i uføre

Galopperende lederlønninger

 Lederlønningene øker, stikk i strid med det de rødgrønne i årevis har mast om at ikke må. De kan i alle fall ikke si noe på kirkerådsleder Andersen som har jobbet tusenvis av timer uten å få et rødt øre for det. Men det er visst også det et problem.

I Molde og traktene der omkring tror de fullt og fast på at de har ansatt en pengemaskin når Ole Gunnar Solskjær kommer til byen med treningsskoene på. Han skal få en årslønn på 4,4 millioner kroner og en bonus på en million dersom han presterer er realt under, å dunke Rosenborg. Det er nok supersponsor Kjell Inge Røkke som har bestemt at mannen som han skaffet seg en formue på 100 millioner på grunn av beina sine, må ha såpass. Det får ikke hjelpe at alle er enige om at spiller- og trenerlønningene må ned i norsk fotball. Lønn utgjør 90 prosent av kostnadene. De 30 største lagene må redusere kostnadene med rundt 400 millioner i år for å gå i balanse og rydde opp i gammel moro. Fortsett å lese Galopperende lederlønninger

Styrt forskning

Det er på tide at forskningsminister Tora Aasland refser sine egne. Det er et maktmisbruk å tvinge forskere til å opptre som lydige konsulenter.

Forskningsminister Tore Aasland (SV) har sett seg lei på at regjeringen forsøker å styre forskningen. I går sendte hun et brev til alle departementer der hun ber dem skjerpe seg og stanse praksisen med å tvinge forskere til å arbeide på konsulentvilkår.

– Dette er uholdbart, sier Aasland til Aftenposten. Avisen har de siste dagene dokumentert at departementer i økende grad krever at forskere skal jobbe som konsulenter for å få et oppdrag de har meget god kompetanse for å påta seg. Fortsett å lese Styrt forskning

Skrot glattcellene

Når Advokatforeningen forsøker å riste politikerne våkne, bør de få all mulig støtte. Å kaste gode borgere på glattcelle på grunnlag av mistanke er hensynsløst, ydmykende og ofte et regelrett brudd på menneskerettighetene. Glattceller må skrotes og sivilisasjon innføres i politiarresten.  

– Norges bruk av glattceller er uverdig og unødvendig. Dagens bruk av glattceller må stanses, sa generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen som i går holdt foreningens tradisjonelle årstale. Hun mener dagens praksis rammer både skyldige og uskyldige og er en skamplett på den norske rettsstaten.

Det er ydmykende og hensynsløst å bli kastet på en glattcelle som knapt nok består av noe annet enn en benk og et ”dohull”. En glattcelle er laget for å ta hånd om mennesker som er ravende fulle og en fare både for seg selv og andre. Det er altså fyllearresten vi snakker om. Formelt heter det at man blir satt i politiarrest. De fleste arrestrom som politiet rår over, er glattceller. Forholdene man tilbys er noe helt andre når man blir satt i varetekt. De beste forholdene har de det som settes inn i ordinært fengsel for kortere eller lengre tid. Fortsett å lese Skrot glattcellene