Obama på lyttetrening

Barack Obama har nok handlekraft. Ingen kan prate som han. Kai Eide mener Obama må bli bedre på å forstå og lytte. Det kan kanskje berge ham fra de sviktende forventninger nederlagsdømte jerngrep. 

Når Demokratene tapte valget i går, skyldes det at Barack Obama har lyttet for lite eller handlet for lite? Det er selvsagt en for enkel problemstilling. Den illustrerer imidlertid en utfordring ledere som er avhengige av oppslutning står overfor.

At Obamas popularitet har falt som en stein på meningsmålingene, er forståelig. Han ble president ved å love forandring. Det skulle bli et før og etter i Det hvite hus med ham. Han har vitterlig representert en forandring, men han har ikke maktet å leve opp til de forventninger har skapte.

Ledere skal være varsomme med å skape for store forventninger. Det straffer seg hvis ulike forhold gjør at forventningene blir umulige å innfri. Det er likevel ganske vanlig at politikere gjør det. Det er slik man vinner valg. Det er nok også slik man taper neste gang det er valg. Nå har det skjedd. Demokratene mister flertallet i Representantenes hus. Barack Obama har så pass lav oppslutning at han kan komme til å tape presidentvalget om to år.

Sarkozys problemer

I Frankrike skapte også Nicolas Sarkozy store forventninger til hva han ville få utrettet som president. Han gikk da også i gang med en upåklagelig handlekraft, men forventningene forsvant etter hvert som dugg for solen. Nå ligger Sarkozy på bunnen i meningsmålingene. Et stort flertall av franskmennene synes ikke han gjør en god jobb. Sarkozy får ansvar demonstrasjoner som er kommet helt ut av kontroll og som har ført til gigantiske økonomiske tap. Kritikken mot Sarkozy går ut på at han ga opp å lytte og valgte å bruke makt for å banke igjennom en heving av pensjonsalderen med to år. Det er lett å stå utenfor å hevde det hadde vært mulig å kjøre prosessen på en måte som ville dempet spenningene og den krigerske tegningen som har bredt seg blant franskmennene.

Barack Obama har ikke noe ansvar for finanskrisen. Han skapte imidlertid forventninger til at den politikk han ville føre, ville løse problemene krisen hadde skapt. Resultatene av den politikk Obama har ført, har latt vente på seg. Han har også fått banket igjennom en ny helselov som kritikerne mener vil forsterke problemene i den amerikanske økonomien. Obamas politikk er blitt omstridt og jubelropene til det han foretar seg betydelig spakere. Enda mer omstridt vil Obamas politikk bli når han nå ikke har flertall i Representantenes hus. Valget i går begrenser Obamas handlingsrom. Han må søke dialog og kompromiss med Republikanerne. Han får ta seg en tur til Angela Merkel for å lære hvordan man kan få gjennomført politikk selv om man ikke har flertall til å tvinge sitt eget syn igjennom.

USAs forfall

Obama står i fare for å måtte melde pass når det gjelder en mer offensiv klimapolitikk. I siste utgave at Mandag Morgen refereres den kjente økonomen Jeffrey Sachs som hevder at ”USA er en nasjon på et fremskredet stadium av forfall. Viljen til å bekjempe klimaendringene er ikke-eksisterende og antivitenskapelige medier kontrollerer dagsorden”. Sagt med andre ord: Et flertall i USA vil ikke ha den politikken Obama står for. Når situasjonen er som den er, er det vanskelig å se hvordan Obama kan komme på offensiven igjen. Det måtte da være at økonomien bedrer seg og arbeidsledigheten begynner å krype nedover.

I går lanserte Kai Eide sin bok om sine erfaringer som FNs spesialrådgiver i Afghanistan. Også han stiller seg i rekken av Obamas kritikere. Eide mener USA hele tiden har kjørt for sterkt på den militære linjen. USA og Nato kan ikke vinne krigen militært. Samtidig hevder han at det var galt av Obama å love et tidspunkt for tilbaketrening av styrkene fra landet. Her var Obama for raskt ute. Eide hevder Obamas uttalelser i praksis har økt stridslysten i Taliban. Han håper Nato-møtet om noen uker vil dempe virkningen av Obamas uttalelser og gjøre det klart at Vesten ikke har tenkt å overlate Afghanistan til seg selv,

–        Jeg har hele tiden sagt til meg selv: Jeg forstår ikke Afghanistan. Det må man hele tiden minne seg selv om, hvis ikke har man ikke et åpent sinn. Jeg tror det farligste er en blanding av mangel på forståelse og en mangel på lytteevne. Det har ført oss galt av sted, sier Eide til Dagens Næringsliv.

Mer lytting

Det er et godt råd Eide gir om ledelse her. Ledere står en del ganger overfor særdeles kompliserte situasjoner. Situasjonen roper på handlekraft. Det kan bli skjebnesvangert dersom man sluntrer unna med forståelsen og lyttingen.

Krig er å vise ekstrem handlekraft. Det har ikke ført fram i Afghanistan. Alt tyder på at Nato er i ferd med å innse at de må legge om strategien. Det er viktigere at Obama engasjerer seg sterkt for en nyorientering i Afghanistan enn at han varsler et tidspunkt for tilbaketrekning.        

Det ser mørkt ut for Obama på hjemmebane. Han har kanskje en mulighet som i det minste fører til at konflikten i Afghanistan dempes, færre liv går tapt i, at situasjonen stabiliseres slik at det sakte, men sikkert kan bli færre Nato-soldater i landet.