Trine Skei Grande (V) bør få med seg Mimi Bjerkestrand på å ta et oppgjør med rundskrivs- og rapporteringstroen som gir skolens drukningsfornemmelser.

Trine Skei Grande mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen er en tidstyv. Lærerne drukner i rundskriv. Grande trekker fram et 90 siders rundskriv om vurdering av elever som et skrekkens eksempel. Det er også sendt ut et rundskriv på 34 sider der loven om et godt psykososialt arbeidsmiljø for elevene blir presisert.

–        Jeg har snakket med flere lærere om denne typen rundskriv. Dette blir ikke lest. De har ikke kapasitet. Dette er dårlig ledelse. Det burde være mulig å koke ned årets nye rundskriv til 10 sider kombinert med en hyggelig julehilsen fra kunnskapsministeren, sier Skei Grande til VG.  

Det kan vel være at Trine Skei Grande gjør det litt enklere enn det i virkeligheten er. Det positive er at dette ikke bare en noe hun sier. Hun akter å gjøre noe med det. Hun foreslår at det nedsettes et regelråd som får i oppgave å kutte 25 prosent av dagens nivå på forskrifter, rundskriv og lovendringer. Det er bare å komme i gang. Dette er det behov for. På samme måte som bedriftene i mange år har ført en kamp mot skjemaveldet, bør lærere føre en tilsvarende kamp.

148 dokumenter

I en oversikt kunnskapsminister Kristin Halvorsen har sendt til Stortinget, er det opplistet 148 rundskriv, forskrifter, lovendringer og læreplansendringer innen skolesektoren siden den rødgrønne regjeringen overtok høsten 2005.

Kristin Halvorsen sier til VG at flere av rundskrivene kommer som et svar på avklaringer som Skole-Norge har etterspurt. Hun peker på at regjeringen er opptatt av å bedre tidsbruken for lærerne og at de la fram en melding om dette fra Stortinget for et halvt år siden. Hun minner også om at det ikke er meningen at den enkelte lærer skal lese alt mulig som kommer fra direktorat og departement. Mye er ment kun for administrasjonen i kommunene og skolen.

Trine Skei Grande setter fingeren på et ømt punkt. Det er ikke samsvar med målet om at lærere skal bruke mer tid med elevene samtidig som de øses over at diverse rundskriv og bestemmelse. Ikke nok med det. Lærere må bruke langt mer tid enn tidligere på å dokumentere det de gjør. Hver elev har rett til undervisning på eget nivå. Lærere må dokumentere at de har fått det.

Skolen må bruke mye tid på ryggdekning. Det skal dokumenteres overfor tilsyn og instanser at de har levert varene. En og annen lærer kan sukke oppgitt at det hadde vært bedre å få nøyaktig beskjed om hva det skulle undervises i. Så kunne en gjort unna hele rapporteringen med en setning: Gjort alt som er bestemt.

Skole for mye

Slik er det ikke lenger. Det er mål, rammeplaner, dokumentasjon og tilsyn som gjelder. Skolen har ikke lenger bare ansvar for at elevene skal få kunnskaper inn i hodet. De skal også utvikle seg, lære seg å bli gode samfunnsborgere, preges av sunne holdninger og ha et godt læringsmiljø. Det er ikke rart det blir mye rundskriv ut av det.

Den siste Pisa-undersøkelsen viser at Norge gjør det bedre når det gjelder å kunne dokumentere bedre kunnskaper i basisfagene. Kristin Halvorsen kan med rette si at vi er på rett vei, og hun mangler ikke gode ideer og planer for skolen.

Skolen er et yndet demonstrasjonsområde for alle politikere. Alle konkurrerer om å ha de beste planene for at elvene skal lære mer, trives bedre og at lærere skal få etterutdanning og bedre muligheter for å konsentrere om elevene.

Kristin Halvorsen gjør lurt i å ta kritikken fra Skei Grande på alvor. Hun setter ord på erfaringer hos lærer som ikke kan knipses bort. I takt med at politikerne vil mer, pøses det på med god vilje, spennende mål og vidløftige planer nedover i systemet. Men når det ikke fram til lærerne, er det temmelig verdiløst. Det er vitterlig lærerne som er nøkkelen til hva som skal skje i skolen.

Før jul ble det offentliggjort en undersøkelse som viste at økende skolebyråkrati kombinert med få administrative ressurser, er en årsak til at rektorer gir seg og at det er får få søkere til ledige rektorstillinger.

Toppstyrt

Skolen er for toppstyrt. Vi ser den samme tendensen på andre områder i offentlig sektor. Sentralt har man klokkertro på å pøse ut rundskriv, bestemmelser og rapporteringsskjema.

Trine Skei Grande bør få Utdanningsforbundet med seg. Forbundsleder Mini Bjerkestrand er for opptatt av å kjøre likelønnskampen i offentligheten. Hun bør gå i kompaniskap med Skei Grande, bli lærernes høyrøstede talskvinner med krav om å rydde opp i alle skolepapirene. Det hadde ikke vært av veien om de ba politikerne i noe større grad holde fingrene fra fatet. Det er i skolen de vet hva som skal til for at elever lærer. Det er ingen ting de heller vil. Det er ingen ting som gleder og motiverer en lærer mer enn elever som lærer. Der klare jobben med minst 25 prosent mindre skriftlige råd, direktiver, lover og skjema fra det politiske og byråkratiske Skole-Norge.