Politisk overstyring

 Det er en tendens til politisk detaljstyring som ikke harmonerer med å gi ledere ansvar for å oppnå resultater.

Det skjer en politisk overstyring som skaper mer forvirring enn klarhet

«Vi har ansvaret i navnet, men i gagnet får vi ikke ta det», sier politidirektør Ingelin Killengreen i dette nummeret av Ukeavisen Ledelse. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen følger opp med å si at «det er en økt tilbøyelighet til kortsiktighet, og dermed også irrasjonalitet blant politikerne».

Politikerne bør høre hva to av sine betrodde toppsjefer. Det skjer en politisk overstyring som skaper mer forvirring enn klarhet. Det blir for dårlig ledelse i praksis når daglige ledere ikke får armslag til å oppnå resultater.

I fjor fikk Ingelin Killengreen et tildelingsbrev med 116 mål og tiltak. Hun er i dialog med Justisdepartementet for å få redusert detaljeringsgraden, men det spørs om hun får gjennomslag. Hun har bedt om større myndighet til å slå sammen politidistrikter og spare millioner. Det sitter også langt inne.

Arne Johannessen i Norsk Politiforbund mener hele direktoratet kan nedlegges dersom det politiske detaljstyringen skal fortsette.

Killengreen er leder for en virksomhet med rundt 13 000 ansatte og kan oppleve å få et pålegg om å opprette en eller flere stillinger til et øremerket formål i ett bestemt politidistrikt. Den slags personalplanlegging vil hun i samråd med politimestrene hatt hånd om selv. Selvsagt bør det være slik.

Markeringsbehov

Sverre Diesen mener å se en økende tendens til at det fattes enkeltvedtak som ikke tar hensyn til komplekse sammenhenger. Det skjer som følge av en avideologisering i politikken, økt medietrykk og økt konkurranse politikerne imellom.

Politikerne griper til enkeltsaker for å få markert seg. Vi ender opp i utspill om hva slags kjøretøyer som bør benyttes i Afghanistan, for eksempel. Det var vitterlig ikke politikerne peiling på. Det er den militære ledelsen der som må ta stilling til hva slags biler de trenger for ulike oppdrag.

Slik kan en fortsette. Politikerne bør trene seg til å holde fingere fra fatet. Det blir ikke god ledelse eller bedre resultater av å henge over skulderen på dem som har det daglige ansvaret og blande seg inn i smått og stort.

Politisk overstyring 2 – rundskriv

Trine Skei Grande (V) mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen er i ferd med å drukne lærerne i rundskriv. Grande trekker fram et 90 siders rundskriv om vurdering av elever som et skrekkens eksempel. Det er også sendt ut et rundskriv på 34 sider der loven om et godt psykososialt arbeidsmiljø for elevene blir presisert.

–        Jeg har snakket med flere lærere om denne typen rundskriv. Dette blir ikke lest. De har ikke kapasitet. Dette er dårlig ledelse. Det burde være mulig å koke ned årets nye rundskriv til 10 sider kombinert med en hyggelig julehilsen fra kunnskapsministeren, sier Skei Grande til VG. 

Hun foreslår at det nedsettes et regelråd som får i oppgave å kutte 25 prosent av dagens nivå på forskrifter, rundskriv og lovendringer. Det er bare å komme i gang. På samme måte som bedriftene i mange år har ført en kamp mot skjemaveldet, bør lærere føre en tilsvarende kamp. Dette er en annen form for overstyring nedover i systemet.

148 dokumenter

I en oversikt kunnskapsminister Kristin Halvorsen har sendt til Stortinget, er det opplistet 148 rundskriv, forskrifter, lovendringer og læreplanendringer innen skolesektoren siden den rødgrønne regjeringen overtok høsten 2005.

Trine Skei Grande setter fingeren på et ømt punkt. Målet om at lærere skal bruke mer tid med elevene samsvaret ikke mer at de samtidig øses over av diverse rundskriv og bestemmelse. Ikke nok med det. Lærere må bruke langt mer tid enn tidligere på å dokumentere det de gjør. Hver elev har rett til undervisning på eget nivå. Lærere må dokumentere at de har fått det.

Skolen må bruke mye tid på ryggdekning. Det skal dokumenteres overfor tilsyn og instanser at de har levert varene. En og annen lærer kan sukke oppgitt at det hadde vært bedre å få nøyaktig beskjed om hva det skulle undervises i. Så kunne en gjort unna hele rapporteringen med en setning: Gjort alt som er bestemt.

Skole for mye

Skolen er et yndet demonstrasjonsområde for alle politikere. Alle konkurrerer om å ha de beste planene for at elvene skal lære mer, trives bedre og at lærere skal få etterutdanning.

Kristin Halvorsen gjør lurt i å ta kritikken fra Skei Grande på alvor. Hun setter ord på erfaringer hos lærer som ikke kan knipses bort. I takt med at politikerne vil mer, pøses det på spennende mål og vidløftige planer nedover i systemet. Men når det ikke fram til lærerne, er det temmelig verdiløst. Det er vitterlig lærerne som er nøkkelen til hva som skal skje i skolen.

Før jul ble det offentliggjort en undersøkelse som viste at økende skolebyråkrati kombinert med få administrative ressurser, er en årsak til at rektorer gir seg og at det er for få søkere til ledige rektorstillinger. En politisk overstyrt og byråkratisert skole får ikke de beste rektorene.

Det er ledere som liker å ha ansvar, som får frihet til å vise hva de duger til som skaper de beste resultatene. Noen ganger får en inntrykk av at politikerne tror at det er ledere som går inn i rollen som lydige sekretærer som er å foretrekke. Gode ledere vil bestemme hva som skal gjøres, ikke bare hvordan det skal gjøres.