Kompromiss som forvirring

Det er ikke noen poeng for Jens Stoltenberg å snekre et lealaust oljekompromiss som maks kan vare to år. Han må si et krystallklart ja eller nei til olje i Lofoten, hvis ikke blir velgerne sprø av manglende beslutningskraft.

 

«Beslutningskraft» er ikke er honnørord som den rødgrønne regjeringen kan smykke seg med. Derimot er «kompromissvilje» en passende betegnelse for Jens Stoltenbergs mannskap. Ingen regjering har ombestemt seg så ofte som denne. Jens Stoltenberg kan så visst ikke beskyldes for at han har latt det gå prestisje i saker. Han er god til å lytte i diverse retninger og snekre sammen levelige kompromisser. Når en tar i betraktning hvor mye større Ap er enn SV og Sp til sammen, er det ikke grunnlag for å hevde at Ap til stadighet overkjører de to småpartiene de regjerer sammen med.

Jens Stoltenberg er en kompromisskunstner slik Kjell Magne Bondevik var det. En statsminister i en samarbeidsregjering må være god til å snekre kompromisser om en skal klare å holde sammen år etter år. Det hører med til bilde at en kompromissvillig statsminister får kritikk for ikke å være tydelig nok, for sein på ballen, for lite djerv med å kjempe igjennom sitt eget syn og at det tar for lang tid før en konkluderer i saker der det er intern uenighet. Fortsett å lese Kompromiss som forvirring

Arbeidstidsskurkene i Adecco

Nå svinges pisken over arbeidstidsskurkene i Adecco selvsagt. Men etter hvert som mangelen på arbeidskraft blir prekær, vil fleksibilitet ala Adecco bre om seg.

Ved flere av Adecco-sykehjemmene blåser ledelsen i Arbeidsmiljøloven og lar de ansatte jobbe så mye de orker eller lyster. De ansatte får ikke overtidsbetaling en gang. Det er jo de selv som vil det, sier Adeccolederne.

Oslo kommune skal nå granske forholdene. Adecco må regne med å bli anmeldt for lovbrudd og de risikerer å miste kontrakten om drift av sykehjemmene. Det er ingen tvil om at de har brutt avtalen de har inngått. Også i Trøndelag har de svin på skogen.

Problemet for Frp og Høyre i Oslo er at institusjonene Adecco driver er brukt som bevis på at konkurranseutsetting virker. Det blir billigere og bedre. Beboerne på Adeccohjemmene er nemlig strålende fornøyd. Og Adecco helse tjener penger. Helse er god butikk, fordi «vi jobber smartere og på en annen måte enn i det offentlige», er gjerne forklaringen de gir. Nå vet vi at den smarte måten å jobbe på er lovbrudd satt i system. Når de driver på slik, er det ikke rart de kan vinne anbudskonkurranser.

Skrekkens eksempel

De rødgrønne kommer til å herje med Adecco i alle fall til over kommunevalget. Adecco vil bli stående som et skrekkens eksempel på hvordan det går når pengefolket får slippe til i omsorgssektoren.

Det ser ikke ut til at de ansatte i Adecco klager over at de må jobbe så mye. Det er ansatte over alt som i perioder ønsker å jobbe mye mer enn 37,5 timers arbeidsuke. Arbeidsmiljøloven tillater imidlertid ikke mer enn 25 timer overtid i løpet av en måned. Og NB, da skal en ha overtidsbetaling med minimum 40 prosent tillegg. Arbeidsmiljøloven opererer ikke med muligheten for å jobbe mer enn vanlig arbeidstid uten overtid. Budsjettene er så stramme de fleste steder at en ikke har råd til å betale overtid. Istedenfor florerer det med deltidsstillinger, særlig innen omsorgssektoren

Vi har basert arbeidslivet på ordninger som skal være like for alle. De er flere ganger foreslått å innføre større fleksibilitet i Arbeidsmiljøloven. Så langt har fagbevegelsen vunnet fram med sin motstand. Kommer Frp og Høyre til makten, vil de nok lempe på arbeidstidsbestemmelsene. Fortsett å lese Arbeidstidsskurkene i Adecco

Mediene på tillitsbunnen

I landets redaksjoner bør folk rave rundt i sjokk i dag. Mediene ligger på bunnen når det gjelder tillit,  mørbanket av de myndighetene en gjerne går i strupen på, 

I dag bør det innkalles til krisemøte i redaksjonene i våre største medier. Redaktørene bør skjelve i buksene. Eierne bør få frysninger nedover ryggen. Journalister bør skrike ut sin frustrasjon og fortvilelse. For kommunikasjonsbyrået Edelmans internasjonale tillitsbarometer viser at det er mediene folk har minst tillit til. Bare 28 prosent stoler på avisene i Norge, mot 44 prosent i EU-landene, skriver Klassekampen i dag.

Det er jo en rimelig stor katastrofe at mediene kommer så elendig ut. Det er godt grunnlag for at redaksjonen erklærer seg selv for «døde sild» og stiller spørsmål med om ikke hele ledelsen bør byttes ut. Men det vil nok ikke skje. Redaktører og journalister lever delvis inni sin egen redaksjonelle osteklokke der en ikke evner å oppfange signalene fra omverdenen.

Tankekors

46 prosent i EU-landene har tiltro til myndighetene, mens tilsvarende tall for Norge er 74 prosent. Mens 53 prosent i EU stoler på bedrifter, er det kun 44 prosent i Norge som gjør det. Det er et tankekors at de myndighetene mediene titt og ofte gyver løs på, har over dobbelt så stor tillit i lesergruppene som mediene selv.  Fortsett å lese Mediene på tillitsbunnen

Følelser på villspor

 

Desto sterkere følelser, desto større grunn til varsomhet med å utgi i det offentlig rom egne følelser som sannheten om en arbeidsplass, ansatte eller en leder. Følelsene forteller ofte mest om oss selv, våre egne motiv, behov og nederlag, skriver redaktør Magne Lerø.

I forrige uke provoserte BI-rektor Tom Colbjørnsen ved å si at det fikk holde at ledere viste god folkeskikk. Jobben er ikke å løpe rundt som en slags omsorgspersoner og involvere seg i medarbeidernes følelsesliv. Folk som mener å vite bedre, enten de er forskere eller praktiserende innen ledelse, har stått i kø for å ta avstand fra rektorens ubeskyttede utsagn. Det overrasker nok ikke Colbjørnsen. Han ville ha debatt. Han har sett seg lei på en type idyllisering og teoretisering omkring ledelse som ikke harmonerer med det ledere opplever i praksis. Det spesielle med den kritikken Colbjørnsen har fått, er at han kan si seg enig i det kritikerne hevder. Han er for at ledere skal lytte, legge vekt på å opptre samlende, ta hensyn, skape trivsel og la folk få utfolde seg. Fortsett å lese Følelser på villspor

Moderate lederlønninger

Mediene er hektet på høye lederlønninger, og eksempler på hårreisende sjefslønnsøkning finnes. Men den store nyheten er at direktørenes lønninger i industrien og flere andre bransjer økte mindre enn lønningene til de ansatte i fjor. Moderasjon i praksis, med andre ord, skriver redaktør Magne Lerø.

I industrien økte direktørlønningene bare med 0,3 prosent i fjor, mens økningen inne bygg og anlegg var på 0.8 prosent, ifølge oversikten fra Det tekniske beregningsutvalget (TBU) som ble lagt fram i går. Kommunikasjonsdirektøren i Norsk Industri, Finn Langeland, sier at dette viser at bildet av grådige direktører er en myte.

–        Når industrien sliter, går direktørene foran ved å sette tæring etter næring, sier han og mener tallene fra fjoråret viser at lederne i industrien i praksis gjør det de snakker om, viser moderasjon. Den gjennomsnittlige årslønnsveksten i fjor var på 3,75 prosent. Når de endelige tallene legges fram, vil de vise at de ansatte i flere bransjer har hatt en bedre lønnsutvikling enn sjefene deres det siste året.

Men det finnes også bransjer og bedrifter som har mistet både gangsyn og dømmekraft. Sjefer i varehandelen hadde en tre ganger så sterk lønnsvekst som sine ansatte. Det er absolutt grunn for YS-leder Tore Eugen Kvalheim å svinge pisken. Det henger ikke på greip at sjefene skal øke lønnen sin tre ganger så mye som de som sitter i kassa, mener han. Noe av forkleringen er at sjefene gikk ned i lønn under finanskrisen og nå er på vei opp der de var.

Sjefene i finans

I finanssektoren økte sjefslønningen med 9,3 prosent, mens de ansatte fikk 6 prosent mer i lønn. Grunnen til den sterke lønnsøkningen, er at vi nå er ute av finanskrisen. De utnytter situasjonen. I finans er det lettjente penger sammenlignet med i industrien.

I går brakte Dagens Næringsliv en oversikt over hva sjefene i de såkalte «oljemyggene» tjener, små selskaper, flere av den eid av utlendinger, som leter etter gass og olje. Nancy Fay Foster i Nexen tjente over 14 millioner kroner i fjor. Og selskapet har ennå ikke tjent en krone. Lars Torrud i Det norske oljeselskap tjente 9,8 millioner. I 2004 innførte Stortinget en ordning der selskaper som leter etter olje og gass, får refundert 78 prosent av letekostnadene. Det er ikke rart det har dukket opp 40 nye «oljemygger» der sjefene tjener flesk og staten subsidierer driften rundhåndet. Når sjefene kan oppnå slike lønninger, forteller det at styret sover i timen. Det er lite å gjøre med det, annet enn å kritisere. Politikere kan i alle fall ikke bestemme at private selskaper ikke skal sløse bort penger på direktørlønninger. Fortsett å lese Moderate lederlønninger

Rødgrønt Lofoten-kollaps

SV driver ønskeproduksjon når de vil holde det gående et par år til med prat og spill om Lofoten. Jens Stoltenberg må ta standpunkt til konsekvensutredning nå, ja eller nei. Dagens haltende rødgrønne regjering bør ikke holdes i livet med kunstig åndedrett. 

I helgen fikk vi nærmest inntrykk av at det rødgrønne kompromisset om oljeboring i Lofoten og Vesterålen var klart. Det gikk ut på at det ikke blir noen konsekvensutredning nå. Istedenfor skulle kunnskapsinnhentingen fortsette. Det ble altså ikke snakk om et varig vern slik SV går inn for. Heller ingen konsekvensutredning slik vi antar at Ap ønsker. Kristin Halvorsen passet endatil på å si i forbindelse med landsstyremøte i helgen at SV ikke vil kreve vern nå og at en kan akseptere at kunnskapsinnhentingen fortsetter. Hun har med andre ord startet arbeidet med å selge inn et kompromisse som SV kan godta og kan bruke dette som et bevis på hva SV får til i regjering. De siste dagene har partiets energipolitiske talsmann, Snorre Valen, løpt rundt og sagt at han er sikker på at SV vinner fram.

Det er flere ting som tyder på at SV driver ønskeproduksjon i denne saken. I dag skriver Dagens Næringsliv (DN) at Arbeiderpartiets velgerundersøkelse viser at partiet vil tape stort ved neste valg om de ikke vinner fram i næringspolitikken. I morgen troppet 16 ordførere opp for å møte Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Liv Signe Navarsete for å gjøre det krystallklart at det må settes i gang en konsekvensutredning nå.

Nei fra LO

LO-leder Roar Flåten avviseren den mellomløsningen som SV skisserer. Han sier til DN at en trenger en konsekvensutredning nå for å kunne si ja eller nei. Kunnskapsinnhenting er ikke svaret. I to år har Jens Stoltenberg skygget unna debatten om det skal åpne for oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Han har vist til at han ikke ville ta debatten før alle fakta var på bordet. Først ble det antydet at kunnskapsinnhentingen skulle avsluttes i høst. Så ble det skjøvet et halvt år fram i tid.

En konsekvensutredning er første skritt i en lovhjemlet prosess der målet er å åpne for petroleumsaktivitet i det området som er utredet. Hvis det viser seg at konsekvensene ikke er akseptable, kan konklusjonen bli nei.

Det altså for og imot konsekvensutredning det handler om. Den beslutningen kan man selvsagt utsette til etter valget i 2013. Da er årsaken til utsettelsen den at regjeringen ikke blir enige. Det forteller om en regjering preget av manglende handelskraft.

Tilhengerne av oljeaktivitet i disse sårbare områdene, vil ikke godta prat og spill i to år til. Blir det ikke vedtatt en konsekvensutredning nå, blir det bråk. En nærmer seg nå det punkt der det vil bli argumentert med at det er større problemer knyttet til å vente enn å få et nei.

Stoltenberg på banen

Nå bør Jens Stoltenberg på banen. Det første han bør svare på er om vi nå har nok kunnskap eller om han må vite enda mer før han kan gå inn i saken. I offentligheten trenger vi en debatt om saken, ikke bare spillet i regjeringen.

I forrige uke gjorde olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) det klart at det ikke er aktuelt for regjeringen å gå inn for et varig vern av Lofoten og Vesterålen. Den naturlige konsekvens at dette standpunktet er at det blir åpnet for en konsekvensutredning. Alt tyder på at det er det Jens Stoltenberg ønsker.

De betyr altså at han må overkjøre SV og delvis Sp i enda en sak. Selv om SV etter hvert har lært seg å svelge kameler til den store gullmedaljen, får de neppe denne provokasjonen ned gjennom svelget. Dette er en god sak både for Ap og SV å skrote den rødgrønne regjeringen på.

Redde SVs sjel

SV er blitt så regjeringsvarme at de vil sørge over å måtte pakke seg ut av maktens korridorer. Deler av partiet vil imidlertid trekke et lettelses sukk. De er nå nede på 4 prosent på de siste meningsmålingene. De har tapt sin potens. Nå står kampen om å redde sin sjel.

Både Ap og SV vil kunne øke oppslutningen på meningsmålingene om de kommer seg ut av en regjeringskonstellasjon som ikke fungerer. Det går nedover og nedover for de rødgrønne på meningsmålingene. Og det er nå de virkelig vanskelige sakene kommer som perler på en snor: Monstermaster, lokalsykehus Lofoten, asylpolitikk, rovdyr og diverse EU-direktiver.

Det er for mange sprikende staur i Stoltenbergs regjeringsbør. Det er umulig å samle de bedre. Det blir for mye ustø og merkelig gange. Han klarer det bedre å bære børen av mindretallsregjerings på nakken.

www.twitter.com/magnelero

«Kronprinser» som helseminister

Jens Stoltenberg må først løse «problemet Sp» i sykehuspolitikken. Det hjelper lite e å bytte Anne-Grete Strøm Erichsen ut med Jonas Gahr Støre eller Trond Giske, skriver redaktør Magne Lerø.

Ifølge Aftenposten snakkes det nå om endringer i regjeringskabalen koblet sammen med diskusjonen om arverekken etter statsminister Jens Stoltenberg. Bakgrunnen er at striden om lokalsykehusene er blitt en stor belastning for Ap særlig på Vestlandet. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen skal være sliten av å stå på denne uriasposten. Hun har bare vært helseminister i et og et halvt år. Det har blåst friskt rundt henne hele tiden. Få statsråder er blitt skjelt ut offentlig på folkemøter slik hun har blitt. Det tar på for en politiker stadig å bli skyteskive for lokalbefolkningen og deler av eget parti. Fortsett å lese «Kronprinser» som helseminister

Helsesøstre mot statlig telleiver

Det er utmerket at landets helsesøstre vil sette foten ned for en statlig telle- og rapporteringsiver som vil føre til null og niks om det ikke er nok ressurser lokalt. En må ikke veie barn som er tynne som en strek for å gi hjelp til de som blir for tunge på vekta, skriver redaktør Magne Lerø.

Helsedirektoratet vil tilbake igjen til ordningen med at alle barn skal veies og måles. Nå skal 3. og 8.-klassinger veies slik de ble det i flere tiår fram til slutten av 90 tallet. Samtidig kommer det retningslinjer med detaljerte mål for hva som er overvekt hos barn og hvordan det skal følges opp.

Tanken er god. Det er som regel utmerkede tanker som ligger bak direktiver og pålegg fra sentralplan om hva som skal og bør gjøres. Nå skal samfunnet passe bedre på at barn ikke blir for tjukke. Fortsett å lese Helsesøstre mot statlig telleiver

Arbeidsmiljørapporter som maktmiddel

Igjen har vi fått en rapport om gammel misnøye rundt Randi Flesland i Forbrukerrådet som brukes som ledd i en intern maktkamp. La utenforstående lytte og gi råd, men skrive minst mulig, skriver redaktør Magne Lerø. 

Ifølge Dagbladet i dag «slakter Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) Fleslands selskapsleker». Toppsjef Randi Flesland får sterk kritikk i rapporten om Forbrukerrådets indre liv. Det bør ikke overraske noen. Vi vet at det er uro i Forbrukerrådet. En del av de ansatte synes hun er for hard i klypa, at hun lytter for lite, går for fort fram, ikke informerer og involverer nok, kort sagt hun bidrar til å skape mer uro enn god stemning. Sist saken var framme i mediene, ga imidlertid styrets leder klar beskjed om at styret har full tillit til Flesland og at det hun foretar seg er solid forankret i styret. Fortsett å lese Arbeidsmiljørapporter som maktmiddel

Politisk vetostyring

Ap og Anne-Grete Strøm Erichsen må ikke gi inntrykk av at alt er i sin skjønneste orden når det gjelder styring av sykehusene. Det er beslutningskraft som trengs, ikke mer detaljstyring fra toppen,.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen mener hun har akkurat så sterk styring over sykehusene som hun ønsker.

–        Mye er overlatt til de regionale foretakene. Det er bare ett år jeg har vært helseminister, og i år tar jeg et sterkere grep. Sykehusene får klare retningslinjer om arbeidsforhold, ventetiden, kvalitet og prioriteringer, sier hun til Dagens Næringsliv. Fortsett å lese Politisk vetostyring