Nå svinges pisken over arbeidstidsskurkene i Adecco selvsagt. Men etter hvert som mangelen på arbeidskraft blir prekær, vil fleksibilitet ala Adecco bre om seg.

Ved flere av Adecco-sykehjemmene blåser ledelsen i Arbeidsmiljøloven og lar de ansatte jobbe så mye de orker eller lyster. De ansatte får ikke overtidsbetaling en gang. Det er jo de selv som vil det, sier Adeccolederne.

Oslo kommune skal nå granske forholdene. Adecco må regne med å bli anmeldt for lovbrudd og de risikerer å miste kontrakten om drift av sykehjemmene. Det er ingen tvil om at de har brutt avtalen de har inngått. Også i Trøndelag har de svin på skogen.

Problemet for Frp og Høyre i Oslo er at institusjonene Adecco driver er brukt som bevis på at konkurranseutsetting virker. Det blir billigere og bedre. Beboerne på Adeccohjemmene er nemlig strålende fornøyd. Og Adecco helse tjener penger. Helse er god butikk, fordi «vi jobber smartere og på en annen måte enn i det offentlige», er gjerne forklaringen de gir. Nå vet vi at den smarte måten å jobbe på er lovbrudd satt i system. Når de driver på slik, er det ikke rart de kan vinne anbudskonkurranser.

Skrekkens eksempel

De rødgrønne kommer til å herje med Adecco i alle fall til over kommunevalget. Adecco vil bli stående som et skrekkens eksempel på hvordan det går når pengefolket får slippe til i omsorgssektoren.

Det ser ikke ut til at de ansatte i Adecco klager over at de må jobbe så mye. Det er ansatte over alt som i perioder ønsker å jobbe mye mer enn 37,5 timers arbeidsuke. Arbeidsmiljøloven tillater imidlertid ikke mer enn 25 timer overtid i løpet av en måned. Og NB, da skal en ha overtidsbetaling med minimum 40 prosent tillegg. Arbeidsmiljøloven opererer ikke med muligheten for å jobbe mer enn vanlig arbeidstid uten overtid. Budsjettene er så stramme de fleste steder at en ikke har råd til å betale overtid. Istedenfor florerer det med deltidsstillinger, særlig innen omsorgssektoren

Vi har basert arbeidslivet på ordninger som skal være like for alle. De er flere ganger foreslått å innføre større fleksibilitet i Arbeidsmiljøloven. Så langt har fagbevegelsen vunnet fram med sin motstand. Kommer Frp og Høyre til makten, vil de nok lempe på arbeidstidsbestemmelsene.

Vi ser i dag tendenser til at folk som vil jobbe mer enn 37,5 timers uke, etablerer personlig firma og jobber flere steder. Når det blir økt mangel på arbeidskraft, kan en på denne måten oppnå en høyere timelønn enn fast ansatte. Minuset er at en dermed gir avkall på den beskyttelsen en fast ansettelse gir.

Tar ikke skade

Friske, sterke folk tar ikke skade av å jobbe langt mer enn 37,5 timers uke i lange perioder. Mangel på arbeidskraft vil føre til at vi må tenke nytt om arbeidstid. I fremtiden vil det bli slik at de som kan og vil jobbe mer enn 37,5 timers uke må få anledning til det.

Leger har i dag ordninger som gjør at de kan jobbe både 60 og 70 timer i uken. Her kan er det virkelig grunn til å stille spørsmål om det er forsvarlig. Men det er inngått avtaler som gjør at de kan jobbe så mye, hvis de vil tjene godt. Derfor blir det slikt.

Få steder er det mindre fleksibilitet enn der hvor krisen kan komme til å ramme hardest, innen helse og omsorg. Her ønsker arbeidsgiverne større fleksibilitet og å kvitte seg med rigorøse vaktordninger som alle må presses inn. Men Sykepleierforbundet vil ha det som det er. En kommer ikke videre.

Nå aksjonerer kvinner i LO og Arbeiderpartiet for at deltidsansatte skal få rett til heltid. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har bedt sykehusene skjerpe seg og sørge for flere på heltidsansatte. Det skjer neppe med mindre en lemper på dagens arbeidstidsbestemmelser. Å lovfeste rett til heltid uten større fleksibilitet, vil gi de som jobber med å få vaktplanene til å gå opp alvorlig skallebank. For de ville det vært en drøm om de bare fikk 10 prosent av den fleksibiliteten Adecco har lurt seg til i strid med tariffavtaler og arbeidsmiljølov.