Det er forstemmende å konstatere at LO ser ut til å vinne fram i Stortinget for sitt krav om at de uorganisertes rettigheter ved permitteringer ikke skal bedres. Stortinget svikter når de ofrer rett og rimelighet til fordel for «medlemsfordeler».

Stortingets arbeids-og sosialkomitè vil ikke gi uorganiserte de samme rettigheter som organiserte ved permitteringer. LO sammen med HNO har gått i mot forslaget fra Venstre og Frp. De mener det blir for komplisert for arbeidsgivere å gi den enkelte rett til drøftinger før permittering slik de fagorganiserte har det.

Hvis det er snakk om at arbeidsgiver skal delta i en lang rekke enkeltmøter, er det forståelig. Det er imidlertid ikke kompliserte å legge opp til at ansatte som blir berørt av en permittering skal informeres på forhånd og at man har anledning til å fremme vesentlige synspunkter. Dette går Høyre, Venstre og KrF inn for. NHO kan da umulig være i mot det disse partiene foreslår?

Fra LO side er det blitt framholdt at organiserte har og skal ha visse fordeler. Det er unektelig en rekke fordeler med å være organisert. Men samfunnets lover bør gjelde for alle. Arbeidsmiljøloven gjelder uavhengig av om man er organisert eller ikke.

Politikerne bør ikke godt at LO fungerer som bremsekloss for rettigheter som kommer alle arbeidstakere til gode. Det er ikke politikerne oppgave å gi fagorganisasjonene muligheter for å vifte med ”medlemsfordeler” . Det virket som flere i den rødgrønne leir var positive til å sikre de uorganiserte bedre rettigheter ved permittering. Men sannsynligvis har presset fra LO vært for sterkt.

Om lag 600 000 arbeidstakere i privat sektor er ikke dekket av en tariffavtale. Deres arbeidsforhold er da regulert av ansettelseskontrakten, arbeidsmiljøloven og andre lover som måtte kunne komme til anvendelse i et arbeidsforhold. Oppstår det konflikter med arbeidsgiver, må de selv gå til advokat for å ivareta egne interesser.

Hvis man er organisert, har man en fagforening i ryggen dersom konflikter oppstår. En tariffavtale innebærer som regel at man har forhandlet seg til bedre rettigheter enn de minimumskravene arbeidsmiljøloven legger opp til.

 Permanent reduksjon

 Permisjon skal kun benyttes i de tilfeller der det er snakk om midlertidig mangel på arbeidsoppgaver. Hvis det skjer en permanent reduksjon i ordretilgang eller arbeidsoppgaver, skal ansatte sies opp, ikke permitteres. Ansatte som sies opp skal ha lønn i permisjonstiden. En kan imidlertid permitteres med et varsel på to uker og gå inntil et år på dagpenger. Det offentlige betaler. Finanskrisen viste at det var for enkelt for en del arbeidsgivere å permittere.

   Hvis ansatte er organisert og omfattet av en tariffavtaler, er det regler som sikrer informasjon til de ansatte og rett til drøftelsesmøte med tillitsvalgte. En permittering bør ikke komme som lyn fra klar himmel for noen arbeidstakere.  Når en nærmest over natten, mister en tredjedel av inntekten sin, må en kunne ha rett til å få nødvendig dokumentasjon, informasjon og si sin mening.

Det tror vi de fleste arbeidstakere mener er rimelig. Dette er ingen god sak for de rødgrønne å markere sin fagforeningsvennlighet på.