Makt, kontroll og følelser

Jens Stoltenberg har full kontroll over sin lederstil, ikke nødvendigvis over partiet. Kristin Halvorsen har kontroll på begge deler.

Liv Signe Navarsete lot følelsene koke over onsdag da en kvinne kritiserte henne sønder og sammen for ikke å ha gjort nok for å hindre nedleggelse av fødeavdelingene ved flere sykehus på Vestlandet. Navarsete svarte med samme mynt. Ingen bør være i tvil om at hun har kjempet som en løve for å forhindre det vedtaket som til slutt ble fattet. Det er ikke vanskelig å forstå at hun synes det er urettferdig å få en skyllebøtte for ikke å ha gjort nok kastet over seg. Hun er både sint og skuffet over at hun tapte en kamp som for henne var like viktig som SVs kamp for å hindre oljeboring i Lofoten. Nederlaget svir. Hun hevder hun er blitt ”trampet på”. Det er så uvanlig det kan få blitt at statsråder bruker slike karakteristikker mot sine egne regjeringskollegaer.

Navarsete orker ikke brenne inne med hva hun føler. Hun må få sagt hvor sint og skuffet hun er. Antagelig er dette en riktig strategi i møte med sine egne. Navarsete er sammen med sitt parti i sinne og skuffelse. Ingen er i tvil om at Navarsete har slåss, men det ble knock out i 10- runde.

Hun beklaget umiddelbart utfallet mot den stakkars velgeren som kritiserte henne. Dette går over. Det er ingen krise om Navarsete gikk over streken. Engasjerte, temperamentsfulle mennesker gjør det av og til. Og når ledere viser følelser, virker det langt sterkere enn når andre slipper følelser løs. Særlig bør ikke partiledere blåse ut i møte ved velgere i full offentlighet. Det vet Navarsete. Men hun er en liten hissigpropp. Det er de i regjeringen som synes hun for raskt blir hissig og skaper en amper stemning, Hun har fått hjelp fra en zencoach med å takle sine følelser bedre. Coachen har gitt verdifull hjelp, har hun sagt. Men han kan ikke omskape Navarsete til noe hun ikke er.

Stoltenbergs  balanse

Det er bra at Navarsete har en regjeringssjef som er god til ikke å la følelsene løpe av med seg. Jens Stoltenberg er meget påpasselig med hvilke ord han bruker. Han er god til å opptre saklig. Engasjementet er det ingen ting i veien med, men han har kontroll på følelsene sine. Han velger vanligvis ord og uttrykk som ikke provoserer. I striden om Marie Amelie fikk vi en gang et eksempel på det motsatte. Det var da han noe brått og bestemt sa at de kan komme til å sende flere unge ut av landet. Ellers blir Stoltenberg kritisert for å være for lite på hugget, vente for lenge og lete for tidlig etter kompromissene.

Stoltenberg har sosial teft så det holder og forstår seg på følelser. Han er flink til å omgås mennesker som er uenige med ham, opptrer lett og ledig, er omgjengelig, men engasjert. Det er ikke noe poeng å forsøke å framtre som hard og tøff. Det å kjefte og smelle og gå inn i konfrontasjoner ender med at vi ikke får til løsninger. Det er ikke uttrykk for noe styrke, sier han til Dagens Næringsliv.

Med engasjement og tro på overbevisningens kraft, håper han å  få fullt gjennomslag på Aps landsmøte som åpnet torsdag. Men Stoltenberg har langt fra kontroll over de politiske sakene. Han kan møte mer motbør og få mindre handlefrihet enn han ønsker. Hans posisjon som leder i Ap er det riktignok ingen som stiller spørsmål ved. Bortsatt fra Einar Gerhardsen er det ingen i Ap som har regjert partiet så lenge som Stoltenberg. Og nå har de rødgrønne satt rekord i å overleve som samarbeideregjering. Stoltenberg har det meste av æren for at de rødgrønne fortsatt er ved makten

Kristin Halvorsen har også vært i vinden denne uken. Når SV har klart seg så lenge i regjering, skyldes det Kirstin Halvorsens vilje til å bruke makt og forlange orden i rekkene. For tiden er det ingen partileder som har så pass god kustus på eget parti som Kristin Halvorsen Og det skjer mens protestpartiet SV er i regjering og ikke ligger på mer enn vel seks prosent på meningsmålingene. Frank Rossavik gir i boken «SV- fra Kings Bay til Kongens bord» «maktmennesket» Kristin Halvorsen æren for at SV har oppnådd mye i regjeringen og klart å holde partiet samlet om regjeringsstrategien.

Kristin Halvorsen framstår som sterk og tydelig. Hun kan overtale og overbevise, men hun kan også skyte når noen må dø, skriver Rossavik. Halvorsen gjør det imidlertid med stil og sjarm. Humoren er aldri langt unna.

Det har så visst ikke manglet på spenninger og harde personoppgjør i SV. Kristin Halvorsen har imidlertid styrket sin stilling gjennom de interne kampene. Flere ganger har den rødgrønne regjeringen vært på sammenbruddets rand. Etter hvert som SV klarte seg gjennom krisene, ble de mindre truende. Partiet kunne ikke annet enn å stole på at Kristin Halvorsen kjørte det remmer og tøy kunne holde for å få gjennomslag internt. 

De to første årene i regjering, da SV måtte omdannes fra et seminar til et parti med makt og ansvar, var tøffe internt. De fikk også rikelig med juling eksternt for å forsøke å kjøre på to spor, regjeringssporet og SV-sporet.  Kristin Halvorsen var den første til å innse at SV ikke kunne være konstant i opposisjon til den regjeringen de var en del av.  De måtte velge noen få saker der de kunne markere en annen linje enn regjeringen.

Når SV er blitt et tilpasningsdyktig parti som søker makt, blir egenarten mindre tydelig. Det kan stå om SVs eksistens dersom de blir for lik Ap. De mest radikale kan da fristes til å trekke over til Rødt og de minst radikale til Ap. Det kan bli den neste partilederens problem. Nå regjerer Kristin Halvorsen med fynd og kraft.