Trond Giske tar feil. Det blir ikke flere kvinnelige sjefer av å presse flere kvinner inn i styrer mot eiernes vilje. Og når det gjelder, velger han selv en 68 år gammel mann framfor en lovende kvinner til å bekle en viktig styreposisjon i Telenor.

Det må være for andre eller tredje gang en avis presenterer nyhetene om at regjeringen vil innføre 40 prosents kvinneandel i styrer for aksjeselskap. Denne gang er det VG som kan fortelle nyheten. Men mye til nyhet er det ikke. Det viser seg at dette bare er en «snakkis» i regjeringen. De rødgrønne vil og vil, men får det ikke helt til.

–        Vi er blitt enige om å utrede innføringen av 40 prosents kvinneandel også i as-selskaper. Men istedenfor at Giske og jeg skal utrede dette i hemmelighet, ønsker vi en debatt og dialog, blant annet med Næringslivets Hovedorganisasjon, for å se om det er andre veier som gjør at vi kan nå målet, sier barne- og likestillingstillingsminister Audun Lysbakken til VG.

Det er da inderlig godt at de ikke skal lage hemmelighetskremmeriet av dette, hva nå det skulle bety. Men hvis dette virkelig er noe de akter å gjennomføre, kunne de satt ned et utvalg til å utrede saken. Istedenfor vil de altså prate med NHO. Når de kommer for å snakke med John G. Bernander, vil han til å si at landets bedrifter ikke har noe sans for dette forslaget og vise til at NHO er veldig for at det skal bli flere kvinner både i styrer og i ledelsen i bedrifter. Det kan være de får NHO med på å arrangere flere kurs for kvinner som gjerne vil ha seg et styreverv. Så kan man henvise til at det skjer noe en regner med vil gi resultater.

Lysbakken er strålende fornøyd med at de har nådd målet om 40 prosent kvinneandel i alle almennaksjeselskaper. Og hvordan ble målet nådd? Det var 640 Asa selskaper da loven ble vedtatt. I dag er det 407. Flere selskaper har altså gått over til å være vanlige aksjeselskaper for å unngå kvinnekravet. Nå vil Lysbakken ta opp jakten på dem. Her skal ingen slippe unna.

Målet er at alle aksjeselskaper skal ha 40 prosents kvinnelige styremedlemmer. Men det skal gås skrittvis fram. Det store problemet er hvor man skal sette grensen. Skal det gå på antallet ansatte eller omsetning eller skal de ha noe å si hvem som eier selskapet? De rødgrønne klør seg i hodet.

–        Hvor vi eventuelt skal sette en grense er noe av det vi skal utrede, sier næringsminister Trond Giske. Legg merke til uttrykket «eventuelt». Giske fortetter med å si at de vil ha 40 prosents kvinner i styrer som har samfunnsmakt.

–        Der det er makt, er det viktig at kvinner får erfaring, fordi det igjen bidrar til at de kan bli rekruttert til ledende stillinger, sier Giske

Men det er ikke slik det fungerer. Veien går ikke fra styreerfaring til å få interessante lederstillinger. Veien går motsatt. Det er de som har solid erfaring som ledere som blir styremedlemmer. Slik bør det være.  Det er de som har ledererfaring som kan gjøre best nytte for seg. Da kan bedømme en bedrifts situasjon, forstå seg på de viktige tallene, ha et årvåkent blitt for de strategiske utfordringene og være trygg nok til både å gi støtte og motstand til daglig leder. Styremedlemmer som ikke har solid erfaring som ledere på høyt nivå, kan lett få problemer med å komme under huden på et selskap. Dette gjelder selvsagt både kvinner og menn.

De fleres kvinnene som i dag sitter i styrene for store bedrifter, er godt kvalifisert, fordi det har solid erfaring. Det holder ikke med kurs og gode papirer.

Trond Giske viser at det er slik hans selv tenker også. I dag skriver Dagens Næringsliv at Halvard Bakke, 68 år og en politisk venn av Giske, blir nytt styremedlem i Telenor. Et overraskende valg. Bakke har ikke erfaring fra telesektoren og har sparsomt med internasjonal industrierfaring. Han er styrleder i NRK, er økonom, har vært stortingsrepresentant og både handels- og kulturminister.

Giske kunne valgt en kvinne. Det finnes kvinner med internasjonal erfaring og som er gode på markedsforståelse. Når Giske satser på Bakke, er det fordi han vet at Bakke vil markere seg. Han tilhører venstresiden i Ap og er det noen som med fynd og klem i styret kan representere et alternativ til en for stert markedstekning og uavhengighet i forhold til politisk styring, så er det Bakke. Giske prioriterer altså økonomisk tyngde, erfaring og evne til og markere seg. Det er viktigere enn at en fikk en ny kvinne fikk er viktig posisjon i et av landets mest dynamiske selskaper.

Senioprsaken kan notere seg for en seier. Kvinnene får notere seg at de rødgrønne er for flere kvinner i styrerne rundt om, men ikke i Telenor denne gangen.