Vikarbyrådirektivet ligger det an til å bli et skikkelig rødgrønt basketak om. Postdirektivet er så lite og betydningsløst at Jonas Gahr Støre vegrer seg mot å gjøre som han er pålagt, å bruke vetoretten.

Ap-landsmøtets nei til EUs postdirektiv var et arbeidsuhell. Partiledelsen oppdaget for seint hvor godt forankret motstanden var blitt i fagbevegelsen og etter hvert rundt om i fylkeslagene.

Ap måtte overkjøre Sp og SV for å få på plass tjenestedirektivet. Datadirektivet ble lirket på plass med hjelp fra Høyre. Det betyr ikke at direktivmotstanden dunstet bort i den rødgrønne leir. Den har økt på. Det ene direktivet virket mer suspekt enn det andre. Den voksende frykten for hvilke konsekvenser diverse EU-direktiv kan få for det norske arbeidsmarkedet, fikk utløp i det relativt uskyldige postdirektivet. Det ble en symbolsk for direktivmotstanden, en moden frukt som kunne plukkes. Nå skulle det markeres at det går en grense for hva Norge vil akseptere.

Denne uken har Jonas Gahr Støre vært i Brussel for å gi beskjed om at Norge er rede til å legge ned et veto mot postdirektivet. Han sa det, men likte det ikke. Han sa så mye som han måtte si for å få den diplomatiske EU-kverna til begynne å male.

Nei til EU-leder Hemning Olaussen mener Støre burde opptrådt som en firkant og bare gitt beskjed om at det ville bli lagt ned veto. Han er ute etter en reaksjon fra EU på et veto-nei. Hans langsiktige mål er å skrote hele EØS-avtalen. Støres strategi er den motsatte.

Kanskje ja

Støre sier til Dagens Næringsliv at han ikke kan utelukke at Norge likevel kommer til å godta EUs omstridte postdirektiv. Han ønsker ikke sette saken på spissen og mener han har en plikt til å søke løsninger med EU før et veto legges ned. Så hvis det blir slik at EU garanterer at det ikke er noe problem med lik porto over hele landet og levering alle steder seks dager i uken, hva er da problemet? Direktivet slår fast at i prinsippet skal det være fri konkurranse om brev under 50 gram. Men hvis Post- og teletilsynet kan lage regler som sikrer at et privat selskap ikke kan skumme fløten ved kun å distribuere post i storbyene, er da dette direktivet verre enn alle de andre direktivene Norge har svelget unna?

Nå er det Støre som har ballen. Han kommer til å bruke lang tid og bevege seg på gummisåler. Det kan være lurt, for i bakgrunnen lurer direktiver som kan skape betydelig mer ståhei enn postdirektivet. Det er vikarbyrådirektivet som er den store stygge ulven som kan sluke hvem det skulle være. Leder i Fellesforbundet, Arve Bakke, sier til Klassekampen at regjeringen må kommer opp med garantier om at reglene om vikarbruk ikke svekkes. Hvis ikke dropper Fellesforbundet 1,6 millioner i støtte til de rødgrønnes valgkamp i 2013. Her er det tydeligvis kjøpt og betalt som gjelder.

EUs vikarbyrådirektiv baserer seg på at vikarbyråer skal aksepteres på lik linje med andre arbeidsgivere og at innleide medarbeidere skal sikres samme lønn som fast ansatte. Planen er at det skal implementeres i løpet av 2011. Litt forsinkelse godtas nok.

Løsarbeidersamfunnet

Fellesforbundet frykter utviklingen mot et løsarbeidersamfunn. Antallet fast ansatte synker i EU og at andelen midlertidig ansatte, gjerne innleid gjennom bemanningsbyråer, øker. Bakke vil ha fast ansettelse og hele stillinger. Han tror dette blir betraktelig vanskeligere med vikarbyrådirektivet. Derfor vil han innen landsmøtet i høst ha garantier fra regjeringen om at reglene for når det er tillatt å leie inn vikarer, ikke blir endret og at norske ordninger og tariffavtaler ikke blir svekket.

Hvis LO og landsmøtet setter seg på bakbeina i denne saken, er det duket for EU-kamp med bare nevene på kammerset i Ap. De garantier som Fellesforbundet krever, er praktisk talt umulig for regjeringen å gi. Støre kan ikke komme til EFTA-domstolen med en kopi av hovedavtalen og tariffavtalen til Fellesforbundet og få de til å stemple «ok». EU jobber ikke slik. EU-direktivene er å forstå som en dynamisk prosess der man må løse tvister underveis framfor å gi garantier om alt mulig på forhånd.

Fagbevegelsen har bestemt seg for å gå til kamp mot vikarbyråene. De mener vikarbyråene representerer sosial dumping og utnyttelse av arbeidskraften. De brukte avsløringene rundt Adecco som bevis. Problemet er at det etter hvert er avdekket like mye brudd på arbeidsmiljøloven i offentlig sektor.

Bruken av vikarbyråer har økt og kommer til å øke. Grunnen er at vikarbyråene leverer den arbeidskraft privat og offentlig virksomheter har behov for. De fleste har nok fast ansatte i hel stilling. Noen trenger deltidsansatte, andre midlertidig ansatte – nettopp det som vikarbyråene kan tilby.

Vikarbyråer er en så pass stor bransje at EU vil kreve at de samme reglene skal gjelde hos oss som i EU for øvrig. På dette området får ikke Norge være er annerledesland.

Ellers kan regjeringen notere seg for en seier i forhold til EU denne uken. Et flertall i EU-parlamentets finanskomité støtter Norges argumentasjon for å beholde bankinnskuddsgarantien. Det blir altså ikke slik at norske bankkunder får mindre sikkerhet for pengene sine som følge av EØS-avtalen. Det er EU som beveger seg i vår retning. Norge kan få opprettholde de garantier vi har i dag.

EU-tilhengerne kan bruke denne saken for å illustrere at Norge ikke drukner i EU. Norge når fram når vi har gode argumenter. Argumentene vi har for særbehandling når det gjelder post eller skjerming i forhold til vikarbyråer, er ikke særlig gode. Derfor må vi tilpasse oss EU. Det er det som er meningen med EØS-avtalen.