Bråkebøtte og ombudsmann

De rødgrønne taper ikke stemmer på at Per Olaf Lundteigen peprer regjeringen med kritikk.  Han gjør ikke noe annet enn å sette ord på det en representativ flokk velgere mener. Vi trenger flere politikere som sier det de mener, ikke det partiledelsen tror er taktisk lurt.

Det er ikke mer enn seks uker siden Sps nye nestleder, Ola Borten Moe, offentlig filleristet sin partifelle Per Olaf Lundteigen for den kritikken har rettet mot statsminister Jens Stoltenberg i striden om lokalsykehusene. Lundteigen hevdet statsministeren drev med dobbeltmoral og desinformasjon. Borten Moe svarte med å anklage Lundteigen for å opptre «usivilisert og uten folkeskikk».  Beskjeden var krystallklar: Lundteigen hadde å skjerpe seg.

Lundteigen likte selvsagt ikke et slikt moraliserende angrep fra partiets nestleder. Han ba i realiteten Lundteigen pelle seg inn i skammekroken og lære å oppføre seg. Men den slags preller av som vann på gåsa når de gjelder Lundteigen. Lundteigen har trening i å bli herjet med. Han er for kontroversiell til å slå seg fram mot toppen i Sp. Istedenfor har han havnet i rollen som provokatør. Selv kaller han seg for en ombudsmann.

Svinger pisken

Denne uken har ombudsmannen svingt pisken mot sine egne igjen. Denne gangen er det ikke Ap som rammes, men partiets egen Lars Peder Brekk. Brekk har sagt seg rimelig fornøyd med årets jordbruksoppgjør. Lundteigen mener oppgjøret viser «manglende respekt for jordbruket»

Marin Martin Kolberg (Ap) påtok seg jobben med å angripe tilbake på vegne av regjeringen.  Kolberg konstaterte frisk at «Lundteigen ikke representerer Senterpartiet, bare seg selv».  Faktum er at det er nettopp er store deler av Sp og landets bondestand Lundteigen representer.  Den gjengse oppfatning er at årets oppgjør ligger på nivå med det bøndene har fått tidligere.  Det er definitivt ikke et oppgjør som vil sette en stopper i reduksjonen av antall bønder eller som vil gi ny giv til næringen.

Hadde Sp ikke vært i regjering, ville bøndene ikke fått et så pass godt oppgjør. Hvis Høyre og Frp kommer til makten i 2013, vil bøndene bli sjokkskadet av jordbruksoppgjøret i 2014. Dette vet både Lundteigen, ledelsen i Sp og ledelsen i bondeorganisasjonene.  Lars Peder Brekk er fornøyd fordi han vet at årets oppgjør er det beste som er mulig å oppnå.  Av Lundteigen får han og regjeringen bare pepper.

Lundteigen blir kritisert for skade det rødgrønne samarbeidet med sin sterke kritikk. Det tar seg unektelig dårlig ut at en av regjeringspartienes egne svinger pisken mot regjeringen på en måte som kunne få en til å tro at han er leder for opposisjonen på Stortinget.

Ikke stemmekveg

Det er nok en fordel for Sp at de har en politiker som Per Olaf Lundteigen. Han vil ikke være stemmekveg, men si hva han mener. Han viser til at det er velgerne som har gitt ham mandat. De vet han setter saker på spissen for å klargjøre hva det faktisk handler om, mener det han mener og sier det i tide og utide.  Lundteigen mener han gjør jobben sin, som en ombudsmann for de som har sendt ham til Stortinget.  Det er nok en del frustrerte velgere som fortsatt vil stemme Sp, fordi de i alle fall har en i sentral politiker som uredd taler deres sak. Hvis Sp ikke hadde hatt Lundteigen kunne avmaktsfølelsene i partiet ført til at flere hadde trukket seg unna.

Lundteigen har ikke krevd at Sp bryter ut av regjeringen. Det kan det være han har meninger om, men tiden for en slik diskusjon er ikke inne nå. Den vil nok både SV og Sp måtte ta etter valget til høsten.

Lundteigen representerer en motvekt til den disiplinering, innordning og taushet vi ser brer om seg ikke minst i offentlig sektor. Det forventes at ansatte og tillitsvalgte skal la være å si hva de mener fordi det på en aller annen måte kan skade. Mediene bidrar til denne utviklingen ved å gjøre uenighet til et kjempeproblem. Det er det ikke. Uenighet er et problem først dersom det fører til at beslutninger skyves på eller at de som er uenige saboterer gjennomføringen av beslutninger de er uenige i. 

I politikken skal det være kamp og strid og saker hele tiden. Velgerne slutter ikke så stemme på et parti fordi det er tydelig for alle og enhver at det er delte meninger i viktige saker. Det er de standpunkter partiene inntar som tiltrekker eller frastøter velgere.   

Sp tåler Per Olaf Lundteigen. Han skader ikke partiet med ramsalt kritikk av regjeringen. Velgerne er ikke dumme. De forstår at Lars Peder Brekk ikke kan være enig med ham. Velgerne vet at hadde det vært Brekk og Lundteigen som fikk bestemme, hadde det blir flere hundre millioner mer på deling blant landets bondestand.