Solberg i solen

Velgerne gir Erna Solberg bedre karakter enn Jens Stoltenberg. Et signal om det som kommer. Hvis Stoltenberg fortsetter i samme  rødgrønne spor fram til 2013, vil Solberg overta statsministerkontoret.

I en undersøkelse som Respons har laget for Aftenposten, får Erna Solberg karakteren 4,4 på en skala til 6. På spørsmålet om hvor god eller dårlig jobb partilederne gjør, får Jens Stoltenberg 3,8, Siv Jensen og Knut Hareide 3,5, Kristin Halvorsen 3,4, Trine Skei Grande 3,2 og Liv Signe Navarsete 3,0. Det er verd å merke seg at Siv Jensen, som er den partilederen som har vært i mest uvær de siste månedene, fortsatt kommer rimelig greit ut. Fortsett å lese Solberg i solen

Umoral i Fotballforbundet?

 «Greed is good», også i fotballen for tiden. Yngve Hallèn opptrer som fotballens Gordon Gekko når lar Canal Pluss få fotballrettighetene uten konkurranse. Det er ikke spesielt umoralsk, men selvsagt ryker tilliten og Fotballforbundet kan risikere å få TV2 som en motspiller.

Norges Fotballforbund har solgt rettighetene til å vise de fleste kampene i eliteserien i perioden 2013 til 2016 til Canal Plus. Det spesielle med den avtalen som er inngått, er at det ikke har vært noen konkurranse mellom ulike interessenter. Canal Plus la enkelt og greit så mye penger på bordet at Fotballforbundet var overbevist om at de ikke ville få en krone mer om de ba andre om å legge inn et konkurrerende bud. En fugl i hånden er som kjent bedre enn ti på taket, særlig når alt tyder på at det er en sjelden gullfugl en har fått tak i. Fortsett å lese Umoral i Fotballforbundet?

Krøll med posten

Krig og sånn tar Jonas Gahr Støre på strak arm. Men å surre nedi Brussel med å si det stikk motsatte av det han mener om postdirektivet og håpe på et postalt under, skulle han gjerne sluppet.  

Det var intet mindre enn en arbeidsulykke som skjedde på Aps landsmøte i vår. Her har en svelget unna EU-direktiver til den store gullmedaljen i årevis og så skulle det ende med at regjeringen ble tunget til å legge ned veto på det lille og ubetydelige postdirektivet. Men fagbevegelsen hadde jobbet godt i kulissene, og plutselig var saken kommet så langt at ledelsen i Ap ikke fikk stanset «vetorevolusjonen». Nå skulle det markeres hvem som styrer- det er fotfolket på landsmøtet, ikke «de i Oslo». Fortsett å lese Krøll med posten

Treholt-saken ruller videre

Helen Sæter valgte å opptre som ledere flest, fatte en beslutning når en mener beslutningsgrunnlaget er godt nok. Dermed maktet ikke Gjennopptakelseskommisjonen å sette en sluttstrek for Treholt-saken.

Grunnen til at Gjennopptagelseskommisjonen valgte å behandle Treholt-saken ennå en gang, var påstandene om det var jukset med det såkalte «pengebeviset». Dette har Geir Selvik Malthe-Sørenssen argumentert inngående for i boken Forfalskningen. En spaner i politiet, Per Lilleløkken, sto få dager etter at boken kom ut, fram i Aftenposten og hevdet at bildet som viser penger i Arne Treholts koffert er konstruert i ettertid. Fortsett å lese Treholt-saken ruller videre

På teppet til Strøm-Erichsen

Krisen ved Oslo Universitetssykehus vokser. Anne-Grete Strøm-Erichsen velger nå å drive kriseledelse med fare for at hun selv kan bli stilt til ansvar for svikt i pasientbehandlingen. Noen fatter håp når Strøm-Erichsen ikke aksepterer de svikt som styret ved OUS lar passere.             

Oslo Universitetssykehus (OUS) ledes nå på en måte som Tore Tønne, Jens Stoltenberg og de andre fødselshjelperne for foretaksmodellen som sykehusene styres etter, ville unngå. Poenget med helseforetaksmodellen var at helseministeren ikke skulle bli involvert i den daglige driften. Nå skjer det motsatte. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichen makter ikke lenger å holde en armlengdes avstand til situasjonen ved OUS. Hun engasjerer seg så sterkt at det er fare for at hun blir trukket til ansvar for at kvinner kan miste livet fordi de kommer for seint til kreftundersøkelse. Det er risikoledelse på høyt nivå Strøm-Erichsen nå gir seg i kast med. Krisen i Helse Sør- Øst har tydeligvis havet på et nivå som er politisk uakseptabelt. Fortsett å lese På teppet til Strøm-Erichsen

Folkestyre og folkeavmakt

Når en hører de folkelige protestene fra demokratiets vugge, skulle en tro Nei til EU har opprettet et avdelingskontor blant de hardt prøvede grekere.

De gamle grekere lærte oss at det er borgerne som må bestemme. Eliten har tikl alle tider ment at folkestyret kan det være et sjansespill. I Hellas ser en ut å havne i en situasjon som ikke skal være mulig i et demokratisk land. Folket og regjeringen går ikke i takt i det hele tatt. Fortsett å lese Folkestyre og folkeavmakt

I de enøydes verden

Når en observerer Norsk Redaktørforenings forvirrede uttalelser om Medieansvarsutvalget innstilling, er det tydelig at de tror det er evnen til enøydhet som skal til for å lykkes som interesseorganisasjon.

I går sendte Norsk Redaktørforening ut et nyhetsbrev til alle sine medlemmer der tittelen på første sak er følgende: Medieansvarsutvalget vil avvikle redaktøransvaret.

Denne tittelen er for eventyr å regne. Det er ikke et eneste medlem i Medieansvarsutvalget, som regjeringen oppnevnte i 2009, som mener noe slikt. Nå er det slik at titler ikke kan dekke alle sider ved en sak. Men i dette tilfelle er nok tittelen valgt for å underbygge det inntrykk Redaktørforeningen ønsker å skape, nemlig at Medieansvarsutvalgets flertall er helt på jordet. Foreningens generalsekretær, Nils E Øy og hans våpenbror og assistent, Arne Jensen, har kastet stridkappen om seg der det er brodert inn «frykten er mitt våpen». De frykter virkelig det kan bære galt av sted når Mediansvarsutvalget mener noe annet enn dem. Fortsett å lese I de enøydes verden

Særmerkad -Medieansvarsutvalget

Særmerknad fra utvalgsmedlem Lerø:

Dette medlem mener det strafferettslige redaktøransvar, slik det i dag er uttrykt i straffelovens § 431, bør utgå. Den ansvarlige redaktørs ansvar må gjøres teknologinøytralt, og dagens § 431 bør erstattes av en ny bestemmelse om den ansvarlige redaktørs eneansvar i forhold til journalister, slik Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag har gått inn for

Utviklingen innen mediene tilsier at redaktørrollen blir styrket. Dette bør skje ved at prinsippet om den ansvarlige redaktørs eneansvar nedfelles i lov om redaksjonell fridom som da blir hetende ”lov om redaksjonell fridom og ansvar”. Fortsett å lese Særmerkad -Medieansvarsutvalget

Refseren Janne Kristiansen

Vi kan selvsagt leve med en PST-sjef som slenger med leppa og som ikke bryr seg om egne lovbrudd fordi det er lenge siden, og en politidirektør som omgår norsk lov for å skaffe seg egne barn, men de bidrar faktisk til å svekke respekten for den loven de skal håndheve.

Det er noe forfriskende med offentlige tjenestemenn som henger fra seg den diplomatiske språkbruk de vanligvis fører og som flesker til med det de faktisk mener. Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste, (PST), Janne Kristiansen, er lut lei Arne Treholt. Da Gjennopptagelseskommisjonen konkluderte med at de ikke var grunnlag for å hevde at det var jukset med bevis i saken mot Treholt, kvitterte Kristiansen med å forlange en unnskyldning fra de som hadde hevdet dette. PST, den gang POT, driver da ikke med slikt. Det måtte alle vite. Bare å tenke tanken var en uhyrlighet.  Det var det hun kommuniserte. Selvsagt får hun ikke en unnskyldning fra en kjeft.

I Janne Kristiansens verden er det utenkelig at ikke PST følger norsk lov. Vi har ikke den minste grunn til å tvile på at hun ikke passer på at PST holder seg innenfor alle de grenser som politikerne har satt for deres virksomhet. I går slo imidlertid Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjeneneste (EOS-utvalget) fast at slik var det ikke i Arne Treholts tilfelle. Han og hans families rettigheter er blitt krenket på det groveste. Han er blitt utsatt for ulovlig romavlytting, husransakelse og videoovervåkning. Fortsett å lese Refseren Janne Kristiansen

Dialogen som uteble

Det er tildekkingsmanøver å gjøre mangel på dialog som årsaken til at Siri Hatlen trakk seg. Problemet var at hun var for tydelig i et system som ikke er lagt opp for å takle klar tale nedenfra.

Det er seierherrene som vanligvis skriver historien. Styreleder for Oslo Universitetssykehus, Göran Stiernstedt, forsøker i Dagens Næringsliv i dag å forklare hvorfor Siri Hatlen trakk seg som styreleder, mens han selv er leder for styret fortsatt. Det skyldes dårlig dialog, sier han. – Alt dette er historie nå. Det er behov for en helt annen måte å jobbe på, sier Stiernstedt. Hva det går ut på, sier han ikke noe om. Han er imidlertid opptatt av at de må lære av det som har skjedd. Det er det ingen som vil være uenig med ham i. Men så legger han til. – Det er temmelig meningsløst å legge fram saker som eier ikke kommer til å godkjenne, sier han. Og da er det drift og investeringsplanen for perioden 2012-2015 han snakker om. Hvis det er det styret faktisk mener, er det ikke meningsløst å mene det man mener.

Styrets oppgave er ikke å logre for sin eier. At man ikke får gjennomslag for alt man foreslår, er noe annet. Men det har en verdi i seg selv at det blir synliggjort hva et prosjekt og en fusjon vil koste. Hvis man ikke har de midlene som skal til, får en finne ut hva en da skal gjøre.

Langtidsplanen sendte Siri Hatlen til Stiernstedt og nestlederen i styret 12. mai. Hun fikk klarsignal for å sende den over til Helse Sør- Øst. Etter at den var sendt til styret, to dager før styremøte, fikk de melding om at Helse Sør- Øst ikke ville godkjenne den. Flertallet i styret valgte da å forholde seg til eieren, ikke deres egen direktør. Da sa Hatlen takk for seg. Det er en hovedoppgave for styreleder Göran Stiernstedt å sørge for dialogen med eieren, Helse Sør- Øst. Han har ikke gjort jobben sin. Det kan virke som om han mener Siri Hatlen og administrerende direktør for Helse Sør- Øst, Bente Mikkelsen, burde ha snakket bedre sammen. Hatlen nøyer seg med å si at det var vanskelig å få etablert nødvendig dialog for underlaget til den økonomiske langtidsplanen. Det ble tatt flere initiativ til dialog og de ba også om å få utsatt fristen. Selvkritikk

Bente Mikkelsen tar selvkritikk. – Jeg ser nå at det har vært for dårlig dialog rundt langtidsplanen. Det må jeg ta min del av ansvare for. Det er viktig at vi nå får en svært åpen og tett dialog med OUS, sier hun.

Nå kan en gjerne forsøke å forklare det meste med dårlig kommunikasjon. Hadde Rødhette og ulven hatt en skikkelig dialog, er det ikke sikkert Rødhette hadde blitt spist. Når ekteskap ryker kommer dårlig kommunikasjon og mangel på dialog gjerne høyt på listen over årsaker til bruddet. Men en kan selvsagt spørre om hva som er årsak til at kommunikasjonen til slutt gikk i lås. Det er ikke like enkelt når det gjelder milliardbedrifter.

 Tro på planen Det blir for enkelt å forklare Siri Hatlens avgang med manglede dialog. Det handler om makt og ansvar. Siri Hatlen ville ikke ta ansv

aret for å lede OUS lenger. Grunnen var at hun mistet troen på at det var mulig å gjennomføre fusjonen av de tre sykehusene uten tilgang på nødvendige ressurser. Bente Mikkelsen Og Göran Stiernstedt tror det er mulig. Hvordan de har tenkt å gjøre det, får vi snart vite når en ny langtidsplan legges fram. Så gjelder det å finne en ny daglig leder som tror planen er realistisk og vil ta ansvaret for å gjennomføre den.

Når Siri Hatlen mener det trengs investeringer på 16 milliarder for å lykkes med OUS og Helse Sør- Øst snakker om at de ikke har de midlene, hjelper det lite å snakke sammen. En løser ikke problemene ved OUS ved at Siri Hatlen og Bente Mikkelsen går like mange turer rundt Sognsvann som Jens Stoltenberg og Gerd-Liv Valla i sin tid gjorde. Det blir et sidespor å snakke om bedre kommunikasjon, når det dreier seg om grunnleggende uenighet om styringsprinsipper og milliarder. Med Siri Hatlen er det dessuten et problem for «systemet» at hun sier det hun mener, ikke det som «de over» vil høre. Er det noe en ikke kan kritisere Hatlen for, så er det å være utydelig i sin kommunikasjon.