Når en hører de folkelige protestene fra demokratiets vugge, skulle en tro Nei til EU har opprettet et avdelingskontor blant de hardt prøvede grekere.

De gamle grekere lærte oss at det er borgerne som må bestemme. Eliten har tikl alle tider ment at folkestyret kan det være et sjansespill. I Hellas ser en ut å havne i en situasjon som ikke skal være mulig i et demokratisk land. Folket og regjeringen går ikke i takt i det hele tatt.

Hellas er på konkursen rand. I fjor måtte de låne 850 milliarder fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF). I tillegg måtte de kutte kraftig i velferdsordninger og offentlige utgifter. Men det har bare blitt verre. I helgen fikk statsminister Georg Papandreou gjennomslag for at IMF og EU lar de få låne nye 500 milliarder sik at de kan klare å betale renter og avdrag. Betingelsen var økte skatter og avgifter, enda større offentlige kutt, tiltak mot korrupsjon og salg av statlige selskaper. Ingen vil la grekerne slippe unna med å betale alt de skylder.

Alternativet er at Hellas gjør som Argentina gjorde i 2001. De nektet enkelt og greit å betale tilbake det de skyldte. Det fungerte det også. Utenlandske banker kunne ikke akkurat gå til krig mot dem.  

Legger Hellas seg på en slik linje, må de regne med å bli sparket ut av EU. Livet som «utenforland» frister ikke grekerne. Men det er nære på. Fagbevegelsen oppfordrer til generalstreik om en uke og folk protesterer i gatene mot EU som vil tvinge regjeringen til å godta betingelser som folket ikke vil ha noe av. Grekerne vil styre selv. De vil ikke ha noen overnasjonale overkikkador over seg.

Over evne

Problemet er at grekerne i årevis har levd over evne. De har lånt penger for å kunne ha gode pensjonsordninger, brukbar levestandard og gode sosiale ordninger. Regjeringen har gjort som folket har ønsket. Nå stanger hele nasjonen hodet mot veggen. Depresjon og fortvilelse brer seg.

Situasjonen i California i USA er nesten like ille. Det hjelper ikke å ha Silicon Valley, et høysete for teknologisk innovasjon og pengemaskinen Hollywood i sin midte. The Economist har analysert situasjonen og pekt på at årsaken til at de har havnet i elendigheten er en utstrakt bruk av direkte demokrati. Folk har stemt upopulære forslag over alle hauger. Alle skatteøkninger er blitt bryskt avvist. De har vendt det døve øret til alle innstramminger. Det har endt med at folket har ført seg selv ut i maktesløsheten. Det samme har skjedd i Hellas.

Også i Portugal er den økonomiske krisen i ferd med å komme ut av kontroll. Statsminister Jose Sòcrates valgte å skrive ut nyvalg for noen måneder sidene etter at nasjonalforsamlingen fire ganger hadde sagt nei til den spareplanen han la fram på vegne av sin sosialistiske regjering. Søndag tapte han valget og meldte at han går av både som statsminister og partileder. Nå ligger det an til at sosialdemokraten Pedro Coelho får oppdraget med å skape flertall for en sparepakke som kan dra portugiserne opp av hengemyra og vise at demokratiet er i stand til å løse problemene.

1-0 til folkestyret

I fjor sa folket på Island nei til en avtale om å dekke gammel gjeld som islandske banker hadde pådratt seg. Regjeringen måtte pent gi EU beskjed om at folket ikke ville betale. Nå ser dette ut til å ordne der. Islands økonomi er på bedringen vei og det har dukket opp noen milliarder i ruinene etter bankkrisen. Det ble 1-0 til folkestyret over regjeringsstyret.  

Demokrati er gjerne forbundet med vekst og velstand. USA og Europa har vært demokratiets flaggbærere.  De økonomiske maktforholdene i verden er i ferd med å forandre seg. Mange spår Europa en betydelig økonomisk tilbakegang. Demokratiet settes på prøve når et land tvinges tilbake til økt offentlig fattigdom og nedbyggig av sosiale velferdsordninger. Det er tegn på sosial uro i flere land. En voksende uro parret med nasjonalistiske strømninger kan sprenge hele EU. Eller så går det motsatt vei, en sterkere integrasjon i EU med mer makt til Brussel og mindre makt til nasjonalforsamlinger som ikke er i stand til å fatte smertefulle, upopulære tiltak.