Krøll med posten

Krig og sånn tar Jonas Gahr Støre på strak arm. Men å surre nedi Brussel med å si det stikk motsatte av det han mener om postdirektivet og håpe på et postalt under, skulle han gjerne sluppet.  

Det var intet mindre enn en arbeidsulykke som skjedde på Aps landsmøte i vår. Her har en svelget unna EU-direktiver til den store gullmedaljen i årevis og så skulle det ende med at regjeringen ble tunget til å legge ned veto på det lille og ubetydelige postdirektivet. Men fagbevegelsen hadde jobbet godt i kulissene, og plutselig var saken kommet så langt at ledelsen i Ap ikke fikk stanset «vetorevolusjonen». Nå skulle det markeres hvem som styrer- det er fotfolket på landsmøtet, ikke «de i Oslo».

Før helgen rykket konsernsjefen i Posten, Dag Mejdell, ut i Dagens Næringsliv og framstilte vetopålegget som stadig mer korny. Når Jonas Gahr Støre reiser til Brussel for å redde den norske posten for konkurranse, mener Mejdell at han gjør det verre for Posten. Det virker som om Støre forsøker å hale ut tiden for å legge ned veto i håp om at det skal skje et postalt under. Dag Mejdell ønsker en rask avklaring. Han frykter ikke konkurranse i det hele tatt.

Det er i dag full konkurranse om ombæring av post som veier mer enn femti gram. Men konkurrentene står ikke akkurat i kø for å levere post inn i fjordarmer og «dit ingen i EU skulle tru nokon kunne bu». Det blir neppe annerledes om en også kan fylle postvesken med brev under 50 gram. Men hvis EUs frie konkurranse skal gjelde, kan det selvsagt tenkes at noen vil forsøke å danke ut det gamle postmonopolet i de store byene.

Livsnerven

Posten har vært livsnerven i mange lokalsamfunn i rundt 500 år. At folk kjemper for at posten skal fram, er ikke det minste rart. At EU blander seg inn i hva slags krumning det skal være på agurkene, får så være, men kom ikke her og lag krøll med posten vår.  Det var disse stemningene veto mot postdirektivet ble båret fram på.

Men det er ikke EU som er problemet, sier Dag Mejdell. Ingen er tjent med å rette baker for smed. Problemet er utviklingen. Vi sender jo nesten ikke brev lenger. Og nå øker det også på med elektroniske regninger. Før kjørte en opp på vidda med tre brev en lørdag formiddag. Nå er det kanskje bare ett brev som skal fram. Eller bare en avis.

«Inntektene går ned, mens infrastrukturen må holdes oppe. Vi er nå kommet til et punkt der vi må øke prisene eller kutte servicenivået», sier Dag Mejdell. Landets blad og aviser har alt fått beskjed om at det blir 15 prosent økning i prisene neste år. Da kommer flere publikasjoner til å gå dukken eller vi blir nødt til så satse mer på lesebrett og elektronisk distribusjon, sier bransjeorganisasjonene. Da blir det enda mindre inntekter til posten, og det blir enda dyrere for de som vil ha papir ut til folket.

Vente på svar

For et og et halvt år siden sendte Posten en plan til den politiske ledelse i Samferdselsdepartementet der de tok til orde for at lørdagsdistribusjonen og banktjenester ble avviklet. Magnhild Meltveit Kleppa lukket øynene umiddelbart for Mejdells kjetterske tanker. Posten må bare smøre seg med tålmodighet. Tre måneder før et valg er i alle fall ikke tiden for en Sp-statsråd for å komme med utspill som kan føre til at en får distriktene på nakken.

Hvis ikke Dag Mejdell får noe svar fra politikerne, må han øke prisene og driften vil bli mindre lønnsom. Tidligere var det slik at kortreist post var billigere enn langreist. Det er det heller ikke snakk om. Politikerne insisterer på lik enhetspris. Om åtte år regner posten med at Stortinget hvert år må bevilge 2,5 milliarder kroner for at alle skal få post på lørdagene. Vi kan velge å bruke noen oljemilliarder på «lik post til alle» framfor å bruke de på utdanning, omsorg eller bedre veier for postbilen og andre kjørende. 

Kommentar i Vårt Land 20 juni