Frp med selvskudd

Når Frp i forkant av et valg starter diskusjonen om å skifte ut Siv Jensen, er de i ferd med å spenne bein på seg selv. Frp har ennå et stykke å gå før de finner seg selv i den virkelige politiske verden, ikke i en populistisk drømmeverden, skriver redaktør Magne Lerø.

Frps oppslutning faller fra 16 til 12,9 prosent på VGs meningsmåling. Hvis Frp skulle ende på et slikt resultat, er de tilbake til den oppslutningen de hadde ved valget i 1999. Sentrale deler av Frp har nærmest «vedtatt for seg selv» at de er et parti som i alle fall skal ha en oppslutning på nærmere 20 prosent. Hvis ikke er det noe galt. Det var slik de tenkte i Rosenborg også da de begynte å tape fotballkamper og sparket en rekke med trenere. Etter hvert lærte Rosenborg seg både å tape og å vinne.

I Frp er det en del politikere som får pustebesvær av dårlige meningsmålinger. I ren fortvilelse krever det at «noe må gjøres». Det dummeste de kan gjøre før et valg, er å starte en diskusjon om Siv Jensen er den rette til å lede partiet. Men det er nettopp det de gjør. Knut Hanselmann som er ordfører i Askøy sier til VG at han ønsker en debatt om Siv Jensens rolle. Ikke slik å forstå at han anbefaler at Jensen skal skiftes ut. Han vil bare ha debatten og begrunner det med at partier bør evaluere seg selv enten det går godt eller dårlig.

Per Ove Vidth, veteran og ordførerkandidat i Tjøme sier at det ikke er «unaturlig med en lederdebatt» dersom valgresultatet blir dårlig.

Satser på Siv

Ordføreren i Os, Terje Søviknes, holder hodet kaldt og slår fast at Siv Jensen er partiets leder og statsministerkandidat ved valget i 2013. Vi må anta at flertallet av de tillitsvalgte vil følge denne linjen. Problemet for Frp er imidlertid at et talefør mindretall starter en lederdebatt, og ikke minst, at de starter den på grunnlag av en meningsmåling. Det klarer ikke la være å uttale seg når VG ringer.

Det de skulle svart, var at de ikke går i bakken av en dårlig meningsmåling, at det bare er å brette ermene opp og kjempe for at flere skal stemme Frp og at det ikke er noen grunn til å drøfte strategi eller ledelsens innsats før etter valget. Slik ville oppegående politikere ha svart.

Når en del sentrale tillitsvalgte nærmest verker etter å åpne en lederdebatt, tyder det på at det er en gryende misnøye med Siv Jensens ledelse av partiet. Vi merket det tydelig i forbindelse med partiets håndtering av Trond Birkedal-saken. Her hang flere sentrale tillitsvalgte seg på den massive kritikken ledelsen ble utsatt for i mediene. Få tok ledelsen i forsvar. Denne saken viste at det er lite robusthet i partiet når det gjelder å få opinionen i mot seg i andre saker enn de hvor partiet har bestemt seg å gå motstrøms.

Frp har gjort en imponerende innsats når det gjelder å bygge partiorganisasjonen. Det er et stykke vei å gå når det gjelder lojalitet og klokskap i omgang med mediene når det er motvind de seiler i. Frp er blitt et medvindsparti. Carl I Hagen opplevde mange motvinder, et par i orkans styrke. Han klorte seg fast og drev på videre. Da Siv Jensen overtok som statsminister, opplevde hun også medvind de første årene. Det var «Siv og Jens» som var motpolene ved stortingsvalget for to år siden. Frp drømte om at Siv Jensen skulle bli statsminister. Den tid er forbi.

Sesam sesam-løsninger

Frp har sittet med den politiske makten i Oslo og i flere byer. Velgerne har oppdaget at Frp ikke har sesam sesam-løsninger som virker over alt. Aller minst er Oslo blitt et glansbilde, for eksempel når det gjelder eldreomsorgen. I Oslo demonstrerer Frp at det er blytungt å omsette gode intensjoner i praktisk handling. Velgerne har oppdaget det.

Frp bør ikke fortvile om de ikke gjør et godt kommunevalg. Siv Jensens overordnede mål er å komme i regjering.

Frp er et fløyparti som med et Høyre i god form ikke kan regne med mer enn rundt 15 prosents oppslutning. Da vil de kunne kreve å få delta i en borgerlig regjering. Høyre vil ikke stenge dørene. Det er lettere for Høyre å regjere sammen med Frp når Høyre er betydelig større.

Dagens Næringsliv skriver i dag at det planlagte uformelle fora der Høyre og Frp skulle snakke seg sammen før valget i 2013, stoppet opp. Dette er nok et midlertidig stopp. Alt tyder på at Siv Jensen og Erna Solberg vil se seg tjent med å gi velgerne tydelig beskjed før valget i 2013 om at de er klare til å regjere sammen.

Siv Jensen må lede i motvind. Det kan ta på. Det er ingen kronprins som står klar til å overta i Frp. Slik sett kan hun ta det rolig. Alt tyder på at Siv Jensen vil stå på for å realisere sitt store prosjekt, å få Frp inn i regjeringsvarmen.

Styringskåtheten i Finansdepartementet

Finansdepartementet må legge av seg en del av den styringskåtheten som rir dem. Det hører ingen steds hjemme at Statistisk Sentralbyrå skal be om lov for å snakke med stortingspolitikere. I et demokrati lever statistikk og forskning sitt eget liv.

I juni sendte Finansdepartementet ut nye regler der Statistisk Sentralbyrå (SSB) og andre underliggende etater blir pålagt å be om lov dersom de skal møte stortingsrepresentanter utenom komiteene. Det har fallt SSB tungt for brystet. De skal vitterlig i følge vedtektene være et faglig
uavhengig organ. Nå kan Klassekampen fortelle at direktør Hans Henrik Scheel har sendt  et brev til
Finansdepartementet der han ber om at SSB ikke må be om godkjenning for å møtestortingsrepresentanter og at de heller ikke må informere Finansdepartementet
løpende om hvilke andre departementet de til en hver tid har kontakt med.

Scheel skriver at det ikke har vært etablert praksis at «vi  skal avklare men Finansdepartementet hvert møte vi skal ha med partiene på Stortinget». Nå vil han ha slått fast at praksis ikke skal endres. Han vil ikke ha ull til svar. Han vil at Finansdepartementet skal vise at de forstår og
endre reglene.

Innlysende

Det er temmelig innlysende at SSB må kunne gi ut statistikk
og forskningsresultater til politikere ute å be Finansdepartementet om lov.
Statistikk og forskning skal være fri. Finansdepartementet har ingen ting med å
styre informasjonsstrømmen fra SSB.
De er så pass hardt angrepet av styringskåthet i
Finansdepartementet at de tydeligvis har problemer med å holde fingrene fra
fatet. Ikke slik å forstå at de gang på gang vil sette foten ned for møter på
Stortinget. De har da dømmekraft. Men det vil gjerne ha muligheten. Dessuten
gir det ekstra trygghet å bli informert, kjenne at en har kontroll, hvis det
trengs. Det er tydeligvis vanskelig for de som sitter på toppen i det sentrale
byråkratiet og som skal bistå den sittende ledelse med «god saksbehandling», å
gi fra seg alle kontroll over en underliggende etat. Men slik er forskningen
vesen. Forskningen er fri. Statistikk er det ingen som har eiendomsretten over.

Det er ikke en spesiell stor opphopning av styringskåthet i
Finansdepartementet. I fjor avslørte Aftenposten at flere av departementene stilte
betingelser om at de skulle ha innflytelse over hvordan den endelige
forskningsrapporten, som de hadde bestilt, ble utformet. Forskningsminister
Tora Aasland måtte på banen for å rydde opp. Hun slo fast det som burde være
selvfølge, at når en forsker får et oppdrag, så er det forskeren og forskningsinstitusjonen
som har det fulle og hele ansvar for sluttproduktet, ikke oppdragsgiver.

Det er ikke bare ledelsen i departementer som er opptatt av
å ha kontroll med informasjonsstrømmen fra underliggende etater. Det er også
ledelsen i de flere etater opptatt av.

Forsker og stråleekspert Kirsten Laake orket ikke sitte stille og se på at
ledelsen i Statens Strålevern feilinformert Olje- og energidepartementet (OED)
om farene ved radioaktiv stråling. Bak ledelsens rygg sa hun i fra til OED om
at det ikke er forskningsmessig dekning for de grenseverdiene for radioaktive
avfallsstrømmer som Strålevernet anbefaler. Opplysningene fra Laake førte til
at grenseverdiene ble satt høyere enn det lå an til ut fra de offisielle
vurderingene Strålevernet. Hun fikk en mail fra underdirektør Egil Meisingset
der hun takkes for bidraget, for «de hadde mistet tilliten til både fakta
formidlingen og vurderingene fra Strålevernet», skrev han i en mail.

Sjefene i Strålevernet svaret med å gi henne sparken. Hun anket avgjørelsen
til Helse og omsorgsdepartementet. Departementet mener hun har brutt
lojalitetsplikten og at «det er et stort behov for at offentlige instanser som
skal gi råd til allmennheten framstår samlet og at det skal relativt mye til
for at en arbeidstaker skal gå aktivt ut mot sin egen arbeidsgiver». Nå bærer
det mot rettssak.

Fagfolks oppgave er til tider å være hår i suppa i forhold til politiske og administrative ledere. Demokratiet er avhengig av at forskningen er fri og at alternative perspektiver på aktuelle saker bringes til torgs.

Finansdepartementet må leve med at statistikk og forskningsresultater flyter fritt. De må tåle at SSB bruker tid på å framskaffe kunnskaper som den politiske ledelsen ikke ønsker seg. SSB skal ikke være i lomma på noen.

Kommunal avmakt

Om statsråder tøffer seg enda mer, spyr ut enda flere
velmente skriv, vedtar nye lover og deler ut rettigheter til den store
gullmedaljen, hjelper det fint lite. For de har oppstått en styringskrise
mellom stat og kommune som truer lokaldemokratiet.

Kommunene er lut lei staten og stortingspolitikerne. Lokaldemokratiet er i ferd med å drukne i statlige pålegg, handlingsplaner, forskrifter og retningslinjer. Fortsett å lese Kommunal avmakt

Det vonde spørsmålet

Politiets disposisjoner kan ikke bedømmes fra
etterpåklokskapens fyrtårn, men fra bakken der forvirring og mangelfull
informasjon råder.

Hundrevis av pårørende har besøkt Utøya denne helgen og
deltatt på diverse arrangementer i forbindelse med den offisielle
minnemarkeringen etter 22.juli-katastrofen. Et spørsmål plager mange: Kunne vår kjære vært reddet?  Svaret er ja. Flere liv kunne blitt spart om politiet hadde kommet raskere til øya. Fortsett å lese Det vonde spørsmålet

Krisen i Helse Sør-Øst

Nå sier også styreleder Helge Bryne i Vestre Viken takk for seg fordi han ikke får
driften i balanse. Oslo Universitetssykehus er satt under administrasjon og
ingen ser ut til å vite hva som skal skje.
Det har gått to og en halv måned siden Siri Hatlen trakk seg som administrerende
direktør ved Oslo Universitetssykehus. Stillingen er ikke lyst ut. Styret har
ikke behandlet saken som var årsak til at Hatlen trakk seg – investeringsplanen
på 16 milliarder. Mens bedrifter i krise sammenkaller styret ofte, er det
annerledes ved Oslo Universitetssykehus. De har så langt kun hatt et kort
styremøte på telefon i august og ingen møter i juli. De venter på Helse Sør-Øst
som må klargjøre hvilke rammebetingelser de skal jobbe under. I sommer slo
Arbeidstilsynet alarm etter en inspeksjon på Ullevål. Sykehuset må umiddelbart
bruke diverse millioner på omfattende rehabilitering. Hvis ikke blir avdelinger
stengt. Forholden er helsefarlige.

Denne uken kom meldingen om at styreleder Helge Bryne i Vestre Viken helseforetak
trekker seg med umiddelbar virkning.

– Det har vist seg svært krevende å få kontroll på driften og økonomien i
helseforetaket. Min vurdering er at styreledervervet i dette foretaket nå
krever en omfattende tilstedeværelse, sier Bryne i en pressemelding fra Vestre
Viken HF. Fortsett å lese Krisen i Helse Sør-Øst

Bomskuddene fra Bjurstrøm

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm hører gårsdagen til. Hun
later til å tro at arbeidskraftskrisen kan løses med flere rapporter, tøffere
pålegg, hardere straffer og uthenging av lojale ledere som lovbrytere. Hun kan gjøre
situasjonen for hjelpetrengende verre.

Det er mye bra i arbeidslivsmeldingen som arbeidsminister
Hanne Bjurstrøm la fram fredag. La det være sagt først. Men når det gjelder
situasjonen i offentlig sektor, leverer Bjurstrøm bomskudd på rekke og rad. Noe
annet var vel ikke å vente. Bjurstrøm har ikke vist seg som en handlekraftig
minister som våger å utfordre det bestående slik  Bjarne Haakon Hansen gjorde. Hun sitter på
LOs fang. En måned før et valg orker ikke de rødgrønne å utfordre LO. De
rødgrønne velger heller å gå i front med LO mot de borgerlige som vil gjøre
endringer i Arbeidsmiljøloven som man rundt om i sykehus og sykehjem vil juble
for. LO har gjort null endringer i arbeidsmiljøloven til en kamp for faglige
rettigheter, mot sosial dumping, for pasientsikkerhet og god omsorg. Det er
godt gjort. Fortsett å lese Bomskuddene fra Bjurstrøm

Schibsted nå også låneformidler

Det er godt at Schibsted legger bort klagesangene over eierskapslovgivningen.
Men når de vil satse på låneformidling, forteller det at de ikke tror journalistisk
innholdsproduksjon ikke vil gi den lønnsomhet de forventer.

Schibsteds styreleder, Ole Jacob Sunde, har fått de tillitsvalgte i Media Norge, som de nå eier med hud og hår, på nakken. Media Norge gir ut Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og
Fædrelandsvennen. Grunnen til at de til de konserntillitsvalgte Rune Valderhaug
og Finn Våga reagerer i Dagens Næringsliv i dag er at Schibsted planlegger å
bruke mediene som utgangspunkt for å tilby folk lån. Et nytt forretningsområde,
med andre ord. Ole Jacob Sunde forklarer at Schibsted har ev veldig sterk posisjon
på nett. Nettsidene genererer mye trafikk. I Sverige har de kjøpt
låneformidlingsselskapet Lendo. Det ser ut til å gå bra og en variant av Lendo
kan nå være på vei til Norge. Fortsett å lese Schibsted nå også låneformidler

Målstyring og bivirkninger i skolen

Målstyring og resultatmålinger er ikke en vidundermedisin fri
for bivirkninger. Hvis politikerne ikke har lærerne med seg, er det begrenset
hvor mye mer læring en oppnår med å øke resultatpresset.

Utdanningsbyråd i Oslo, Torger Ødegaard, er framstår nærmest
som en drøm av en politiker. Han setter seg ambisiøse mål og vil skape
resultater uten å bruke mer penger. For det har han ikke. Først fikk vi høre at
Oslo kommunen vil satse spesielt på de beste elevene  ved å opprette egne «talentlinjer». Det tok
ikke lang tid før de rødgrønne benyttet sjansen til å si at dette var
oppskriften på økte forskjeller i skolen og at det ville gå ut over de svakeste
elevene. Få dager etter kunne Ødegaard fortelle til Aftenposten at det er de
svakeste elevene i Oslo skal satses på til høsten. De skal få intensiv
opplæring og ekstraundervisning i små grupper utført av de beste lærere. «Superlærere»
kaller han dem. Men ingen må tro at de som ligger midt i løypa skal nedprioriteres.
Det høres nesten ut som om det er valgkamp. Fortsett å lese Målstyring og bivirkninger i skolen

Politisk ansvar rundt 22. juli

Det får bli uavgjort mellom
staten og Oslo kommune med hensyn til ansvaret for hvorfor det tok en evighet å
stenge Grubbegata. Denne diskusjonen smaker for mye av etterpåklokskap,

Fornyingsminister Rigmor Aasrud
(Ap) sier til VG at hun er rystet over at Oslo kommune brukte fem år på å
stenge Grubbegata i Regjeringskvartalet for biltrafikk. Hun mener gata burde
vært stengt for biltrafikk i 2007-2008 dersom kommunen hadde gjort jobben sin. Fortsett å lese Politisk ansvar rundt 22. juli

Syndebukken Ingebrigt Steen Jensen

Både Dinamo og Stabæk ligger an til å bli en blek skygge i
forhold til de hårete mål og luftige visjoner som Ingebrigt Steen Jensen bragte
til torgs. Men det er ingen grunn til å gjøre ham til syndebukk.
Stormannsgalskap har vært et varemerke for norsk fotball i alt for mange år,

Økonomisk skakkjørte Stabæk permitterer ansatte og de har
ikke penger til å betale leie for sitt prangende stadion, Telenor Arena, på
Fornebu. Uten et sted å spille neste år, snakkes det om at  klubbens plass i eliteserien står på spill.
Det koster over 30 millioner å sette Nadderud stadion i forskriftsmessig stand.
Men hvem skal betale det? Et alternativ er at de må dra til Ullevål for å
spille sine hjemmekamper. Som om det blir en ulykke.

Investoren Kjell Ulrichsen har vært sponsor for Stabæk og er
den som har gjort byggingen av den råflotte innendørsstadion på Fornebu mulig.
Han orker ikke lenger å være sponsor og nekter nå å la Stabæk få spille på Telenor
Arena når de ikke kan betale for seg. Nå hives gresset ut og det legges nytt
dekke. Her blir det flere konserter, utstillinger, show og idrettsarrangementer
som ikke krever en gressbane. På denne måten håper de å kunne få driften i
balanse. Fortsett å lese Syndebukken Ingebrigt Steen Jensen