Redusert rett til anonymitet

Politikerne har muligheten til å stramme inn på adgangen til operere i det skjulte på nettet slik at i det minste ”Fjordman” må stige ut av anonymitetens mørke.

 Av Rune Fløisbonn og Magne Lerø

 Anders Behring Breivik har vist til bloggeren ”Fjordman” som inspirasjonskilde og ideologisk hærfører. Det spesielle med Fjordman er at ingen vet hvem han er. Han er fremst i rekken av en hærskare anonyme bloggere som spyr ut meninger på nettet uten å måtte stå til rette for det de skriver. Politiet sier de nå vil avhøre ”Fjordman”. Han kan bli trukket fram som et vitne i retten. Fjordman bør tvinges fram i offentlighetens lys, ikke for å dømmes, men for å forklare seg.

Retten til å ytre seg anonymt er begrunnet i ytringsfriheten. Denne retten må imidlertid avveies i forhold til personvernet og straffelovens forbud mot å spre hatefull propaganda. De siste årene har det vært nettet som trussel mot personvernet som har vært mest fremme i debatten. Personvernkommisjonen pekte på at ”det er viktig for personvern i mediene at den omtalte til enhver tid har et ansvarssubjekt som kan kontaktes for å få løst personvernkrenkelser i minnelighet eller som kan gjøres strafferettslig eller sivilrettslig ansvarlig”. Nå kommer debatten om begrensninger i retten til anonymitet for å begrense ”destruktive smittkilder”

I de trykte medier er dette regulert med straffelovens paragraf 429 som pålegger straff dersom det ikke fremgår hvem som er redaktør eller ansvarlig. Dagens praksis er at redigerte medier på nettet opplyser om hvem som er redaktør og hvordan en kan komme i kontakt med den eller de ansvarlige.

På nettet er det fritt fram for å opptre anonymt, både i kommentarfeltet til en rekke nettsteder og man kan drive en egen blogg uten at noen vet hvem en er. Når man opptrer som anonym på et nettsted som har en redaktør, opptrer man imidlertid under dekke av redaktørens ansvar.

Mediansvarsutvalget la fram sin innstiling i juni. Flertallet ønsker ikke eller har ikke tro på at det er mulig å innføre de trykte mediers krav om ”kontroll og ansvarlighet” i nettverdenen. På dette valgte undertegnede å ta dissens.

Landets redaktører får som i dag fortsette med å ta ansvaret for anonyme innlegg enten de publiseres på trykk eller på nettet. Hvis et nettsted ikke har redaktør, faller ansvaret for det som publiseres på foretaket som står bak.

Å finne fram til hvem som er den ansvarlige for et foretak, kan være komplisert. For å ivareta personvernet og andre samfunnsinteresser bør det derfor stilles krav om at det på blogger og andre ikke-redigerte medier skal fremgå hvem en skal kontakte dersom personvernkrenkelser skjer eller innholdet er i grenselandet for hva som er lovlig, tilsvarende som etter straffelovens § 429.

Dette betyr ikke nødvendigvis at en blogg som drives av flere, må utpeke en redaktør. Poenget er at publikum skal vite hvem en skal kontakte dersom en vil komme i kontakt med de ansvarlige. Ingen skal kunne opptre anonymt i offentligheten med mindre en er gitt vern av en annen som påtar seg det redaksjonelle ansvar og som det lett kan oppnås kontakt med.

En nettvert/firma som leverer boggløsningen kan påta seg en slik rolle, dersom ”bloggeren” selv ikke vil identifisere seg på bloggens forside. En forplikter seg da umiddelbart til å gi kontaktopplysninger til de som ønsker å komme i kontakt med dem eller den som ha ansvaret for innholdet.

Vi foreslår derfor at følgende tas inn i straffeloven:                 

Et nettsted plikter å oppgi på lett synlig plass navn og kontaktadresse for den som er ansvarlig for nettstedets innhold eller informasjon om hvordan mankan komme i kontakt med de/den ansvarlige. Brudd på denne bestemmelsen medfører bot.

Det er selvsagt et problem at norsk lov ikke uten videre vil gjelde for publisering i utlandet. Det avgjørende er at våre politikere tar fatt i problemet, viser vei og jobber internasjonalt for å få regelverk som kan avgrenser en uinnskrenket rett til å opptre anonymt på nettet.

I straffeloven § 430 heter det at redaktøren av et blad eller tidsskrift straffes, når han vegrer seg for å oppta uforandret en imøtegåelse av anførsler av faktisk art i bladet eller tidsskriftet. Denne tilsvarsretten er også nedfelt i Vær varsom-plakaten. Det bør lovfestes at tilsvarsretten også gjelder for blogger og ikkeredigerte medier.

 Rune Fløisbonn er avdelingsdirektør i Kripos og Magne Lerø er redaktør i Ukeavisen Ledelse. De har begge vært medlem av Medieansvarsutvalget.