Samfunnet bør ikke blende seg opp i redaktørenes rett til å slippe til anonyme ytringer, men vi kan ikke akseptere unninnskrenket rett til anonymitet for de som opererer utenfor mmedier som styres av en redaktør som har ansvar.
Jeg har tatt til orde for at samfunnet må ha lovregler som sikrer at retten til å opptre anonymt når personvern krenkes, hatefull propaganda spres eller det publiseres annet innhold som rammes av straffeloven. Jeg forsøker nedenfor å gi svar på noen av spørsmålene og kristiske kommentarene jeg har fått.
Vi må skille mellom anonymitet på nettseder som styres av redaktører. De som skriver i kommentarfeltet er ansvarlig for de de skriver, men det er også rdaktøren som slipper meningene til. Det er redaktørens ansvar som gir dem rett til å opptre anonymt.
Anonymitet er i en form for kildevern sm redaktør/jorualister kan gi.Kildevernet er aboslutt for redaktører/medier. Kildevern er nødvendig for at varslere kan stå fram. Medieansvarsutvalget mener kilevern ikke skal være forbehold redaktørstyrte medier. Også en blogger kan påberopeseg kildevern.
Vi har flere bestemmelser i straffloven som er rettet inn mot papirmedier som har en ansvarlig redaktør. I prinsippet må de samme regler gjelde for alle som opererer på nettet, men vi må ta høyde for at en blogg er et ”privat medium” ikke et medium som en redaktør har ansvar for.
I de mediene som har redaktører, er det redaktørene som må bestemme hvilke anonyme innlegg de skal slippe til. Poltikere eller andre kan ikke styre redaktørene. De har ansvar for å trekke grensene for ytringsfrihet.
Mye av nettdebatten er ille. Men det vil være en hardt inngripen i ytringsfriheten om vi skal gjøre som forsker ved Sintef, Petter Bae Brandtzæg, som i Klassekampen lørdag tar til orde for å forby anonyme innlegg. Vi kan gjerne mene landets redaktører bør være mer kritiske til hva de slipper til på nettet, men vi kan ikke legge ned forbud.
Det jeg har tatt til orde for er at det ikke skal være tillatt å etablere en blogg eller et nettsted der ingen kjenner identitene til den som står bak. Den som publiserer personvernkrenkeleser eller ulovlige hatefulle ytringer, må kunne tvinges ut av anonymitetens mørke. Slett meg/Datatilsynet som bør hete Peersonverntilsynet må få rett til å innsyn i hvem som skjuler seg bak anonymitet som ikke er beskyttet av en redaktør. Hovedregelen bør være den at det skal være mulig å få kontakt med den som er ansvarliog for en blogg eller nettsted. Det medfører bot å drive et nettsted/blogg der publikum ikke kan få vite hvem som er ansvarlig.
- I Danmark må den som vil klage over noe som står på nettet, anlegge en sivil rettssak. Det vil sosialdemokraftene gjøre noe med.
»Der skal være bedre muligheder for at klage. Det vanskelige består i at anlægge en civil retssag. Så giver de fleste fortabt, inden de går i gang. Det er for omkostningsfuldt. Man må se, om man kan finde et lettere mekanisme«, siger politisk ordfører Henrik Sass Larsen til Politiken. Han får støtte på av lektor i mediejus ved CBS, Søren Sandfeld Jakobsen.
»Formelt set gælder de samme regler, men i virkelighedens verden er det svært, fordi man ikke har noget nævn, der hurtigt kan træffe en afgørelse. Det er sørgeligt, hvis vi er derhenne, hvor man kan tiltale folk nedladende, krænkende og truende, så man nærmest træder over tærsklen for det strafbare, men hvor man ved, at det har ikke nogen konsekvenser eller medfører sanktioner«, sier han.
De ser gjerne et avisene i større grad fjerner kommentarer på nettet, men de vil være en inngrep mor ytringsfriheten å forby anonyme kommentarer.
Hverken Dansk Folkeparti eller de konservative mener, at det trengs flere restriktioner på nettet.