Nå sier også styreleder Helge Bryne i Vestre Viken takk for seg fordi han ikke får
driften i balanse. Oslo Universitetssykehus er satt under administrasjon og
ingen ser ut til å vite hva som skal skje.
Det har gått to og en halv måned siden Siri Hatlen trakk seg som administrerende
direktør ved Oslo Universitetssykehus. Stillingen er ikke lyst ut. Styret har
ikke behandlet saken som var årsak til at Hatlen trakk seg – investeringsplanen
på 16 milliarder. Mens bedrifter i krise sammenkaller styret ofte, er det
annerledes ved Oslo Universitetssykehus. De har så langt kun hatt et kort
styremøte på telefon i august og ingen møter i juli. De venter på Helse Sør-Øst
som må klargjøre hvilke rammebetingelser de skal jobbe under. I sommer slo
Arbeidstilsynet alarm etter en inspeksjon på Ullevål. Sykehuset må umiddelbart
bruke diverse millioner på omfattende rehabilitering. Hvis ikke blir avdelinger
stengt. Forholden er helsefarlige.
Denne uken kom meldingen om at styreleder Helge Bryne i Vestre Viken helseforetak
trekker seg med umiddelbar virkning.
– Det har vist seg svært krevende å få kontroll på driften og økonomien i
helseforetaket. Min vurdering er at styreledervervet i dette foretaket nå
krever en omfattende tilstedeværelse, sier Bryne i en pressemelding fra Vestre
Viken HF.
Den avtroppende styrelederen påpeker at han bor i Stavanger og at han derfor ikke
har mulighet til å investere den tiden som trengs i en krevende jobb.
At dette var en krevende jobb, visste han da han sa ja til vervet for et år siden.
Arbeidsoppgavene kan ikke ha endret seg særlig mye. I Vestre Viken er det ingen
i toppledelsen som har trukket seg. Det er derfor naturlig å oppfatte Helge
Brynes avgang som uttrykk for at han ikke vil ta ansvar for å styre de
sykehusene de har ansvar for slik eieren, Helse Sør-Øst, krever.
Venstre Viken HF ble etablert da sykehusene Kongsberg, Ringerike, Asker og Bærum og
Buskerud ble slått sammen i 2009. Helseforetaket har fått store økonomiske
problemer som følge av omstillingsarbeidet, som har tatt mye lengre tid enn
planlagt. Allerede i juli var Vestre Viken 190 millioner kroner under
budsjettet.
I juni sa styret nei til pålegget fra Helse Sør-Øst om å sørge for å få driften i
balanse. Istedenfor sendte styret et brev til Helse Sør-Øst der de ba om å få
200 millioner kroner ekstra. Men Helse Sør-Øst har ikke 200 millioner på lager.
Ventelisteskandalen
Vestre Viken sliter i tillegg fortsatt med ettervirkninger etter ventelisteskandalen
ved Bærum sykehus. Det endte med at ledelsen måtte trekke seg og Vestre Viken
HF fikk en betinget bot på 5 millioner kroner og en prøvetid på fem år etter at
politiet avdekket klare brudd på helselovgivningen i forbindelse med skandalen.
Helseforetaket må hver sjette måned rapportere til Statens helsetilsyn.
Helsetilsynet er langt fra fornøyd. De stiller fortsatt spørsmål ved om
«helseforetakets ledelse har den nødvendige styring og kontroll med kirurgisk
avdeling ved Bærum sykehus».
I første omgang er dette administrerende direktør Nils Fredrik Wisløffs ansvar. Dette er
ikke grunnen til at Bryne trekker seg.
Men at Bryne trekker seg, er ingen overraskelse. Han er en ringrev i helsesystemet.
Han hadde neppe store forhåpninger om å få 200 millioner ekstra midt i
budsjettperioden. Hans avskjed må oppfattes som en protest mot at det ikke er
samsvar mellom bevilgninger og oppgaver som skal løses. Å kutte i budsjetter,
er ikke særlig vanskelig. Det er å hindre at det går ut over pasientene som er
problemet. Siri Hatlen gikk så langt i å kritisere det manglende samsvar mellom
ressurser og oppgaver, at det ble umulig å fortsette. Bryne velger å lukke
døren varsomt etter seg. Men de som vil, forstår hvorfor han trekker seg.
De beste
Lederen for Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen, mener, i alle fall offisielt, at det er
mulig å få driften i balanse i år og at de planene som er lagt kan gjennomføres
uten tilførsel av ekstra ressurser. Utfordringen for Mikkelsen er nå å finne
noen som vil gjøre jobben som Hatlen og Bryne ikke vil. Det er alltid noen som
vil. Men Helse Sør-Øst får ikke de beste når situasjonen er så pass kaotisk som
den er. Slik sett er det forståelig at en smører seg med tålmodighet når det
gjelder å få en ny leder på plass ved Oslo Universitetssykehus. Det har også
sine store minussider. Er det noe Oslo Universitetssykehus trenger, så er det
en ny direktør som vil og får lov til å ta styringen.
Det sitter et stort kobbel av politikere i styret for Helse Sør-Øst, Vestre Viken
og Oslo Universitetssykehus. De er ikke lysten på å måtte
ta stilling til brutale kutt eller omstridte endringer i tjenestetilbudet tre
uker før det er valg. Så hvis det er mulig, er det mest sannsynlig at det i
Helse Sør-Øst for det meste blir «på stedet hvil» ennå noen uker.