Skatt med folkevett

Høyre og Frp er i mot eiendomsskatt, men i praksis øker
skatten på eiendom i de kommunene de har ansvar for.  Det er tydeligvis fornuften som råder når skattefrykten fordrives.

Høyre vil fjerne eiendomsskatten.  Frp vil forby den. Men det er i prinsippenes
verden. Eiendomsskatten øker jevnt og trutt landet over også i de kommuner hvor
Høyre og Frp har makten. Landets kommuner tok inn 7,1 milliarder i 2010. Det er
en økning fra 3,4 milliarder i 2004. Aftenposten har innhentet tall som viser
at 54 prosent av Høyrekommunene har eiendomsskatt mot 36 prosent i 2004.
Tilsvarende tall for Frp er 47 og 23 prosent.
Alternativet var å nedlegge to skoler, forklarer
ordfører i Svelvik, Knut Erik Lippert. Men han minner selvsagt om at Høyre er i
mot eiendomsskatt og at målet om at den skal avvikles, ligger fast.

Aftenposten kan fortelle at Høyre og Frp gikk inn for å øke
eiendomsskatten litt mer enn det Arbeiderpartiet gikk inn for. Frp-ordfører
John Karlsen forklarer at de var tvunget til å øke eiendomsskatten selv om de
er prinsipielt i mot det.

Bærum kommune er stuende full av rikinger, men kommunen er
ikke lenger så rik som den en gang var. De har brukt spareøksa temmelig friskt
de siste årene. Nå må den fram igjen. Det må kuttes 200 millioner kroner i
neste år budsjett.
«Helt unødvendig», sier SV. 2000 kroner i eiendomsskatt i
snitt per husstand, så er den saken i boks. Men i Høyrelandet Bærum får en fnatt
når en hører den slags.

«Vi vil ikke påføre innbyggerne nye og tunge skatter», uttalte partiets
ordførerkandidat, Lisbeth Hammer Krogh til «Asker og Bærums Budstikke»  for et par måneder siden. En skulle tro det
var gjeldstyngede grekere hun bekymret seg for. Hun vil heller løse problemet
med effektivisering og ny teknologi. Den har vi hørt før. De har effektivisert
til den store gullmedaljen i denne som i andre kommuner, og alle vet at
budsjettbalansen neste år ikke blir reddet av nye teknologiske oppfinnelser.
Det kommer til å bli som vanlig, kuttene smøres jevnt utover: Litt dårligere
skole, litt kutt i hjelp til eldre, litt mindre til kirke, litt mindre her og
der.
Selvmord

Ikke en gang Arbeiderpartiet i Bærum våger å snakke høyt om
eiendomsskatt. Det regnes som et sikkert politisk selvmord. Er det noen steder
befolkningen knapt ville merket særlig til eiendomsskatt, er det i Bærum. I 147
av landets 430 kommuner svelger velgerne heller unna kutt i omsorg, velferd og
utdanning framfor å betale skatt for boligen sin.
En får aldri Høyre og Frp med på at redusert skatt, betyr
redusert velstand. På kommuneplan er det vitterlige slik. Praksis i Frp og
Høyre-kommuner beviser at det er slik.

På nasjonalt plan gir det et stykke på vei mening å hevde at
redusert skatt skaper økt aktivitet og vekst. Det er en sammenheng mellom
skattenivå og produktivitet. For høy skatt kan drepe innsatsvilje. Men det
finnes knapt et eneste argument for å skattlegge alt mulig her til lands, med
unntak av eiendom.

Hvis eiendom beskattes hardere, vil det bidra til å holde
boligprisene i sjakk. Det vil kunne spare oss for noen av de varslede
renteøkningene som vil ramme eksportindustrien. Skyhøye boligpriser gjør at det
blir for vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet uten for sterkt belåning. Finanstilsynet
mener tiden er inne for strengere krav til egenkapital for å få boliglån. Selv
økonomer som er allergiske mot skatt, innrømmer at skatt på eiendom er det
minste av alle skatteonder.
Ikke-skattbare
klenodier

Høyre og Frp snakker med patos om boliger som ikke-skattbare
klenodier og bidrar til å gjøre boligskatt til noe i nærheten av byllepest. Vil
Høyre og Frp ha skattelettelser, bør de likevel innføre økt skatt på eiendom
landet over og heller kompensere for det med lavere skatt på inntekt.
I fjor fikk ligningsmyndighetene alle til å måle opp
boligene sine. Alt ligger nå til rette for at å innføre eiendomskatt. Men det
kan være Jens Stoltenberg kvier seg for å legge opp til skattebråk i 2013.
Trond Giske kombinerer jobben som statsråd med å opptre i rollen
som profet. «Hør, hør, så sier landet næringsminister: «I neste stortingsperiode
vil formueskatten gå under og en ny skatt på eiendom vil bre seg over land og
folk», utbasunerte han i vinter. Kristin Halvorsen (SV) og andre rødgrønne som
er opptatt av «å flå rikingene» med formueskatt, fallt av stolen av det som
liknet på en falsk profets tale.
Det er farlig å slippe radikaleren Giske løs blant
pengefolket. Han er blitt overbevist om at formueskatten er en hemsko for vekst
og nyskaping i næringslivet. Han har fått LO-boss Roar Flåthen med på laget mot
formueskatt, for eiendomsskatt. Flåthen har allerede prøvd ut retorikken om at
de skal «flå kaksene i boligpalassene sine».
Det skal svi å ha en bolig til fem millioner kroner, og det skal bli
svindyrt å bo i et palass til 10.
Hvis Trond Giske viser seg å være en sannspådd profet, vil landets
økonomer klappe begeistret i hendene. Men å håpe at Høyre og Frp kaster på
båten retorikken om skatt på eiendom og går for et nytt skatteforlik, er vel i
meste laget.