August, Hamsuns fortapte gründer

For ledere som er opptatt av å kunne pynte seg med noen litterære fjær, gjør Knut Hamsun nytten. Det gjør seg alltid å kunne vise til at en har lest Sult, Pan, Victoria eller Markens Grøde og mene det er litteratur på sitt beste. De tar alle for seg sider ved det å være menneske som ledere han ha godt av å reflektere over.  Dersom ledere er opptatt av å øke relevansen i det de leser og samtidig få et innblikk i næringsutvikling, kultur og folkeliv for 150 år siden og fram til første verdenskrig, kan en gi seg i kast med August-trilogien, også kalt Landstryker-trilogien. Den består av de tre romanene «Landstrykere»  (1927), «August» (1930) og «Men livet lever» (1933). Trilogien regnes blant de viktigste og mest folkekjære romanene fra Hamsuns forfatterskap.

Det er den lille bygda Polden i Nordland som er utgangspunktet for fortellingen. Hamsun byr på et variert og spennende persongalleri der vagabonden, skrønemakeren, sjarmøren, verdensmannen, gründeren og alt mulig-mannen August binder de tre romanene sammen.

Urolig sjel

August er en urolig sjel, full av virketrang, en som tar tiden på pulsen og har blikk for det nye som er i emning. Han er verdensmann til sjøs, men også en vandringsmann som slår seg ned på ulike steder i egen landsdel for kortere eller lengre tid. Han er mannen men de globale perspektiver. Samtidig er han bygdas egen sønn som vil det beste for sine sambygdinger. Det er tross alt i Polden han hører til. Her starter han bank, som det går sånn noen lunde med i starten men som bukker under da dårlige tider melder seg. Han får reist en fabrikkbygning som i det minste blir halvferdig før han drar fra bygda. Og han får noen til å prøve seg på tobakksdyrking med lite hell. August snapper opp de utroligste ting. Lite går ham hus forbi.  Han opptrer som en slags hjemmesnekret ingeniør, et frisk pust fra den store verden og en budbærer for den nye tid. August ser muligheter der andre er opphengt i hvordan de alltid har gjort det. Han er aldri sein om å be, en støttespiller som er der i grevens tid og finner løsninger. Han får også folket med seg og kan trollbinde hvem det skal være, enten det er med historier fra den store verden eller hva som kan skje om folk bare blir med å skape virkelighet av den siste ideen hans.

Ibsen skrev om Per Gynt, en verdensvant bløffmaker med virketrang, visjoner og ønske om å utrette det store. August er av samme Per Gyntske støpning. Han sprenger de rammer folk flest innretter seg i forhold til. Til tider har han problemer med å skille mellom drøm og virkelighet. Visjonene er større en bæreevnen. De hårete mål er større enn han har krefter og penger til.

Barn av sin tid

August er et barn av sin tid, eller rettere sagt, den tiden som er i anmarsj. Hamsun ser August både med samfunnsmessige og psykologiske briller. Trilogien er et innlegg i debatten om hva slags samfunn vi ønsker oss. I flere av sine bøker skildrer Knut Hamsun det gamle bondesamfunnets lykke, gleden ved å se det spire og gro og der livets mening blir å frembringe markens grøde igjen og igjen. Det holder ikke for August. Han vil noe større og bedre.

På den tid Hamsun skrev August-trilogien holdt psykoanalysen på å slå igjennom. Hamsun var opptatt av psykoanalysens mulighet for å avsløre menneskets innerste hemmeligheter. Hamsun legger ikke August på den psykoanalytiske benk. Men han er opptatt av og borre et stykke inn i sjela og gi oss et innblikk i hva som driver ham. I den forstand er August et tilfelle. Han er så langt fra at A4-menneske det gikk an å komme i datidens Polden.

Hamsun fremstiller August som en som har tatt skade på sin sjel. Han representerer rotløsheten, trangen etter å søke noe mer, til ikke å være fornøyd med tingene tilstand og det livet generasjoner før en har levd. August blir rik til slutt. En av hans utenlandske pengeplasseringer slår til, men da har han alt forlatt Polden. Rikdom får ikke August til å roe seg. Han drives videre i sin uro og jakt på å virkeliggjøre nye drømmer og planer.

Rømmer

Den første boken, «Landstrykere», handler om August og Edevarts opplevelser og erfaringer der vandrer rundt fra sted til sted, på jakt etter arbeid eller å få omsetning for noen av de varene de drar med seg. I August har hovenpersonen slått seg ned i Polden og det er her han opptrer som den store fornyere og budbærer for den nye tid. Han rømmer fra Polden og de økonomiske konsekvensene av mislykket forretningsdrift. Men det ordner seg til slutt.

I den siste boken, 15 år seinere dukker August opp i Segelfoss. Nå er han i sekstiårene og arbeider for handelsmann og konsul Gordon Tidemann. Han kalles nå bare «Altmulig». Det er en treffende karakteristikk av den geskjeftige August. Han kan alt mulig og prøver seg på alt mulig. Gründerblodet flyter riktignok ikke like friskt i årene. Han har roet seg og ender opp i så vel religiøse grublerier og som en håpløs forelskelse. Gamle August burde klare å innse at den unge piken fra et fattig bondehjem ikke er vil velge ham. Men han gir seg ikke i sine forsøk på å imponere og innynde seg hos henne. Dømmekraft har aldri vært hans sterke side..

August ender sitt liv som et offer for sin egen suksess. Han gjør det stort som sauebonde.  Under sankingen ned fra fjellet mister han kontroll på rundt 1000 sauer. Sauene som gripes av panikk drar August med seg i avgrunnen.

August som faresignal

Hamsun virker både kritisk og fascinert av sin August. Han løfter ham fram som et faresignal: Vi kan alle ende ulykkelige og rotløse som August om vi mister kontakt med røttene våre. Samtidig er ikke Hamsun blind for at mennesker som August bidrar til å føre verden framover tross alt. «Skomaker bli ved din lest», «fisker bli ved din nye sildenot», «bonde bli ved din åker» – det er det livet Hamsun etter hvert får sansen for. Men han har også mye av August i seg. Særlig levde han ut disse sidene i sine yngre dager. Han var sta, og selvopptatt og drevet av å få sine ideer gjennomført. 

August roet seg ned til slutt, men han ble aldri «frisk». Det samme kan sies om Hamsun. De var begge «et tilfelle». Hamsun slapp på sine eldre dager unna dom for sine nazistiske sympatier fordi retten mente han led av «mangelfull svekkede sjelsevner». Det gjorde han selvsagt ikke. Han var bare noe helt for seg selv, slik flere av skikkelsen i bøkene hans er. August er en av dem.

«Litteratur og  ledelse»  i Ukeavisen Ledelse 23.09.11

Det ustyrlige sykehuset

Bente Mikkelsen gjør seg klar for siste forsøk i sykehusfusjon med kronglete tilløp, mens den midlertidige sykehusledelsen varsler at de dessverre ikke kan trylle fram like mye behandling med færre ansatte

Fredag hadde helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen et møte med Helse Sør-Øst, som fortsatt durer i vei med store underskudd. Der sa hun det alle vet, at kostnadene må ned og budsjettet må holdes. Deretter serverte hun en gladmelding. Oslo Universitetssykehus (OUS) får 300 millioner kroner ekstra til omstillingsprosessen. Det var ingen jubel som brøt løs. I OUS vil de nok kalle dette et spytt i havet. Ledelsen og de tillitsvalgte mener det trengs 16 milliarder til nybygg, rehabilitering om omstilling ut over de normale budsjettene. Så langt har de bare fått 1,5 milliarder.

Helse Sør-Øst med Bente Mikkelsen i spissen, mener OUS kunne spart seg å legge fram slike planer. For henne er det drømmeri, ikke planlegging. Konflikten endte med at Siri Hatlen trakk seg som direktør for vel tre måneder siden. Nå seiler OUS-skuta videre uten klare planer og med en midlertidig ledelse. Veien skal bli til mens en går. I år går de mot et underskudd på nærmere en milliard.

Søknadsfristen for stillingen som ny direktør er gått ut. Aftenposten kan fortelle at syv av de åtte som søkte sist, ikke er interessert. Dette er blitt en stilling der de best kvalifiserte ikke står i kø. For de økonomiske rammebetingelsen en skal jobbe under er uklare, stemningen internt elendig og ingen vet hvordan en skal klare å få til fusjonen slik den er tenkt. Dette er en jobb hvor sjansen for å kjøre i grøfta er stor. Vepsebolet OUS kan bli drepen for karrieren. Fortsett å lese Det ustyrlige sykehuset

Løgn og overvåkning som metode.

Hoksrud «massasjekjøp» er ikke alvorlig nok til å frata han det personvern alle andre har

Alle i mediene og i det politiske miljø er enige om at det i gitte tilfeller kan brukes skjult kamera, skjult mikrofon, løgn eller falsk identitet for å avsløre kritikkverdige forhold. Det er to betingelser som begge må være til stede for at slike metoder skal kunne forsvares. Det skal være saker av stor samfunnsmessig betydning og disse metodene skal være den eneste måten for å få avslørt kritikkverdige forhold.

TV2 mener disse kravene er innfridd når de bruker løgn og skjul kamera for å avsløre Bård Hoksruds sexkjøp i Riga. Om dette ikke kunne ha blitt avslørt på andre måter, er en tvilsom påstand. Det avgjørende er a dette ikke er en sak av stor samfunnsmessig betydning. Hoksrud er ikke del av en liga som tjener penger på prostitusjon. Sexkjøpet inngår ikke i noen form for lyssky virksomhet. Han er en av mange tusen nordmenn som kjøper seg selv om det er ulovlig. Det er en enkelthandling han foretar seg godt beruset tilstand og fordi stemningen ble sånn, som han sier. Han viser sviktende dømmekraft og det han gjør er moralsk forkastelig. Det som gjør dette til en sak i følge TV2 er at han er politiker. Dette er en sak om liv og lære, hevder de. Frp er i mot denne loven. Men den er vedtatt. Frp-ledelsen eller Hoksrud selv er fullt på det rene med at loven gjelder like mye for Frp-politikere som for andre. Fortsett å lese Løgn og overvåkning som metode.

Hoksruds tragedie

Bård Hoksruds sexkjøp er først og fremst en privatsak som må få konsekvenser for ham, i liten grad en viktig politisk sak. Det er ingen grunn til å få dette til å handle om at Siv Jensen må rydde opp i en forkastelig partikultur. Kulturer lar seg ikke rydde opp i fra toppen.

Det er godt gjort å annonsere på forhånd til en eller annen om at man akter seg til Riga for å bryte loven om sexkjøp. Det må være noe slikt som har skjedd. Ellers ville ikke TV2 kunne være klar med skjult kamera da Bård Hoksrud møtte opp på nattklubben med venner og utvalgte kvinner. Den prostituerte «Nicole» kunne forteller at Hoksrud betalte 1600 kroner for et «nummer». Hoksrud mener loven som forbyr norske borgere å kjøpe sex også når de er i utlandet, er noe stort tull. Frp er i mot loven. Men det spiller liten rolle. Loven gjelder vitterlig for Hoksrud som for alle andre. Fortsett å lese Hoksruds tragedie

Tillitskrisen ved Oslo-sykehuset

Nå gjør de ansatte ved Oslo Universitetssykehus front mot Bente Mikkelsen og regjeringen. Prisen regjeringen må betale for å orden på sykehusdriften i Oslo kan bli høy.

De ansatte ved Oslo Universitetssykehus (OUS), representert ved alle de tillitsvalgte, forsøker nå å henge bjella på katten. Det er sjefen for Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen, som er problemet, mener de.

-Budsjettkontroll er det nye kvalitetskravet fra Helse Sør-Øst. De har derfor total mangel på troverdighet. Hovedfokus er nedbemanning og budsjettinnsparinger for enhver pris, uten å ta hensyn til behandlingskapasitet og kvalitet i pasientbehandlingen, sier Aamund Bredeli, foretakstillitsvalgt for overlegene til Aftenposten. Tillitsvalgt ved akuttklinikken, Kjersti Baksaas-Aasen, sier det i sterkere grad går ut over pasientene når kravet om kutt  nå skal tas på avdelingsnivå. Andre peker på at fusjonsprosessen er uten styring og at en lider under mangel på planer for drift og investeringer. Bredeli mener helseministeren og Stortinget må orienteres om de konsekvenser budsjettkuttene får for pasientene. Fortsett å lese Tillitskrisen ved Oslo-sykehuset

Obamas skatteøkning

Med rikingen Warren Buffet på laget, lanserer Barack Obama en kraftig skatteskjerpelse for de rikeste. Republikanerne står igjen som de
snevre egeninteressenes forsvarer,

Barack Obama ser ut til å være i ferd med å dra seg selv opp av den kompromisshengemyra han har havnet i. For to uker siden lanserte han
forslaget om å sette en million arbeidsløse vei- og anleggsarbeidere i gang med nye byggeprosjekter og nødvendig vedlikehold. Mer av den medisinen som virket
da finanskrisen var på sitt verste, med andre ord. Økonomene kaller det «keynesiansk stimuleringspoltikk». Samtidig går han inn for å kutte i statens
kostnader slik at en kan hindre at statens gjeld øker. De må få satt en stopper for den galopperende statsgjelden.

Kostnadskutt er det eneste tiltaket Republikanerne går inn for. Barack Obama  frykter at ensidig kostnadskutt vil føre til lavere etterspørsel og at amerikanske økonomi vil
skru seg nedover. Republikanerne fremsier «kostnadskutt» nærmest som en trosbekjennelse. De har inntatt en ideologisk posisjon som er i beste fall må
sies å være omstridt blant økonomer.

Men stimuleringstiltak og kostnadskutt er ikke nok, i følge Obama. I går lanserte han sitt tredje virkemiddel for å bedre USAs økonomi,
økte skatter for de rikeste. Han vil at de rike skal betale 8,5 milliarder mer i skatt. Fortsett å lese Obamas skatteøkning

Løgn og overvåkning som metode.

Hoksrud «massasjekjøp» er ikke alvorlig nok til å frata han det personvern alle andre har,

Alle i mediene og i det politiske miljø er enige om at det i gitte tilfeller kan brukes skjult kamera, skjult mikrofon, løgn eller falsk identitet for å avsløre kritikkverdige forhold. Det er to betingelser som begge må være til stede for at slike metoder skal kunne forsvares. Det skal være saker av stor samfunnsmessig betydning og disse metodene skal være den eneste måten for å få avslørt kritikkverdige forhold.

TV2 mener disse kravene er innfridd når de bruker løgn og skjul kamera for å avsløre Bård Hoksruds sexkjøp i Riga. Om dette ikke kunne ha blitt avslørt på andre måter, er en tvilsom påstand. Det avgjørende er a dette ikke er en sak av stor samfunnsmessig betydning. Hoksrud er ikke del av en liga som tjener penger på prostitusjon. Sexkjøpet inngår ikke i noen form for lyssky virksomhet. Han er en av mange tusen nordmenn som kjøper seg selv om det er ulovlig. Det er en enkelthandling han foretar seg godt beruset tilstand og fordi stemningen ble sånn, som han sier. Han viser sviktende dømmekraft og det han gjør er moralsk forkastelig. Det som gjør dette til en sak i følge TV2 er at han er politiker. Dette er en sak om liv og lære, hevder de. Frp er i mot denne loven. Men den er vedtatt. Frp-ledelsen eller Hoksrud selv er fullt på det rene med at loven gjelder like mye for Frp-politikere som for andre. Fortsett å lese Løgn og overvåkning som metode.

Teateret om arbeidstidsbrudd

Den ene pinligheten overgår den andre når det gjelder de rødgrønnes forsøk på å redusere brudd på arbeidstidsreglene innen helse. De bedriver stort sett bare prat,

Noe av det mest merkverdige de rødgrønne driver med er tiltak for å redusere brudd på arbeidstidsbestemmelsene i helsevesenet. De vil ha oss til å tro at det de holder på med virker. Det gjør det ikke. De rødgrønne er i ferd med å lide samme skjebne som keiseren som fikk nye klær. Denne keiseren var som de rødgrønne opptatt av å pynte seg med de fineste klær, symbolpolitikk eller hva det skulle være. Han ble lett bytte for de to bedragerne som lot som om de hadde et stoff som var så vakkert at det ikke var mulig å se det med en gang. Men de lot som om de sydde og vevet, strevde med sine tiltak, og fikk keiseren til å tro at han fikk på seg de vakreste klær som tenkes kunne. Folket kunne ikke annet enn å være med på det pinlige spillet. Til slutt var det er barn som utbrøt: Men keiserne har jo ikke noe på seg. Han er naken. Fortsett å lese Teateret om arbeidstidsbrudd

Kirkelige forviklinger

Gjør biskopen til en normal sjef, lag ikke saus med nye kirkelige forvatningsnivåer og sørg for at det blir flest mulig ansatte i menighetene, ikke oppover i kirkebyråkratiet.

Det er et middels stort under at medlemmene i utvalget under ledelse av Trond Bakkevig, som har utredet hvordan Den norske kirke bør organiseres, er enige. Det har de klart ved kirkepolitisk formuleringskunst av ypperste klasse. Men skinnet bedrar. Utredningen er gull verd. Konklusjonene henger ikke på greip. Kirken er i ferd med å vasse ut i en byråkratisk hengemyr der de må vente lenge på en som kommer og spør: Vil du bli frisk fra «byråkratis-smitten»? Fortsett å lese Kirkelige forviklinger

Rødgrønn klimastrid hardner til

Nå blir det rødgrønn kamp om kull på Svalbard. SV må vinne en seier i klimapolitikken som blir synlig for alle. Ellers må de trekke seg ut av den rødgrønne regjeringen og satse på at de kommer seg til hektene igjen til valget i 2013.

SV legger nå opp til åpen strid med Ap og Sp om kullgruvene på Svalbard. Om få år vil de to gruvene som i dag er i drift, være tomme. Det statseide gruveselskapet Store Norske søker nå om å få åpne en tredje gruve. SV sier kontant nei. De vil ha slutt på gruvedriften på Svalbard fordi de mener det blir umulig å nå målene for reduksjon i utslipp av klimagasser dersom vi fortsetter på Svalbard som i dag. Fortsett å lese Rødgrønn klimastrid hardner til