Selvsagt svarer et stort flertall av folket ja til minstestandard for antall elever per lærer og mye annet Like forståelig som å ønske seg mindre regn og mer sol neste år.

75 prosent av folket vil ha lovfestet standard for lærertetthet og 74 prosent vil at et flertall av ansatte i helse- og omsorgssektoren skal ha høyere utdanning. Dette viser en undersøkelse som Respons analyse har gjort på vegne av fagorganisasjonen Unio. Henholdsvis 70 og 57 prosent av ordførerne sier nei.

-Ordførerne er på kollisjonskurs med folket. Folk vil ha tydeligere standarder, forsikringer som gjør at kommunene ikke kan vri seg unna kvalitet vi forventer eller ønsker på vitale områder,  sier Unio-leder Anders Folkestad til Klassekampen.

Som man roper i skogen, får man svar. Selvsagt vil folk ha dette. De vil også ha sykehjem til alle som ønsker seg det. I 20 år har folk og alle politikere vært enige om at alle bør ha enerom. Det er langt igjen. Spør du folk om en bør bruke mindre stoppeklokke og at hjemmehjelpen tar seg bedre tid sammen med de eldre, nærmere vel ja-prosenten seg hundre. De vil være et klart flertall i folket som er for at staten skal kreve at ingen lærebøker i samfunnsfag skal være eldre enn, la oss si syv, åtte år. Folk er for en hel masse. Slike undersøkelser har ikke særlig stor verdi. Politikernes jobb er å prioritere. Hadde folk blitt spurt om de heller ville prioritere flere lærere i skolen enn å øke antallet sykehjemsplasser, ville svarene ha vært interessante.

I omsorgsektoren er arbeidskraftskrisen størst. En mangler ikke bare kvalifiserte søkere. En sliter med å få tak i nok ukvalifiserte. Hvis kommunene nå skal ta på alvor kravet om at alle skal holde seg innenfor bestemmelsen i Arbeidsmiljøloven, må en hente inn enda flere ukvalifiserte.

Det mangler tusenvis av kvalifiserte førskolelærere. De legger nå opp til enda flere ukvalifiserte i barnehagen. Det blir resultatet når kontantstøtten til toåringer skrotes. Flere toåringene betyr at kommunene må stable på beine flere barnehager og skaffe til veie flere ansatte. En kan ikke trylle fram ansatte som har den utdanning en skal og bør ha.

De rødgrønne med Kristin Halvorsen i spissen har prioritert skole og barnehage til alle. Det er blitt flere skoletimer og økte ressurser. Når KS, Kommunenes Interesseorganisasjon, og et stort flertall av ordførere sier nei til kravet om minstestandard når det gjelder elever per lærer, skyldes det at dette vil være å påføre kommuner økte kostnader uten at det følger med økte bevilgninger. Kommuneøkonomien tillater ikke å øke kommunenes forpliktelser. Kommunene har alt en haug med lover, krav og rettigheter som de ikke klarer å møte. Det ender med at kommunene blir lovbrytere. I praksis er vi i ferd med å radbrekke det kommunale selvstyret ved stadig flere statlige pålegg.

Antallet elever i en klasse, klarer kommunene selv å finne ut av. Det samme gjelder eiendomsskatten. Det pågår mange harde diskusjoner rundt om i kommunene om skatten skal krotes, innføres eller hvor stor den skal være. Utmerket. Her fungerer lokaldemokratiet. Det mest håpløse standpunktet som vil begrense det kommunale selvstyret, har Frp. De vil at Stortinget skal nedlegge forbud mot eiendomsskatt. En tar vel forbud mot bropenger i samme slangen.

For nasjonale politikere er det selvsagt en stor risiko å ha kommunale politikere. De kan jo komme til å vedta noe som ansvarlige statsråder er helt i mot. Slik er det, og slik må det være. Skal vi ha et lokaldemokrati, må vi tillate ulikheter mellom kommuner og at det til stadighet fattes vedtak som nasjonale politikere av ulik støpning er imot.

Frp skal ha ros for at de, og Høyre, har vært tydelige på at de vil svekke Fylkesmannens mulighet for å overprøve vedtak fattet i kommunestyrene og deregulere deler av den statlige styringen over kommunene. Det trengs.