Rikdom som problem

Norsk økonomi går for bra. Øystein Olsen lover krig mot
valutaspekulantene som kaster seg over oss for å ødelegge. Prisen vil må betale
kan være boligpriser som stiger til himmels fordi politikerne ikke orker
upopulære innstramninger.

Sentralbanksjef Øystein Olsen ser problemet. I sommer var det opplest og vedtatt av det kom til å bli mellom seks til åtte renteøkninger i løpet av de to, tre første årene.  Nå er disse planene skrotet. Før helgen sa Olsen at Norges Bank kan komme til å kutte renten dersom kronen blir for sterk. Å stå fram som norske industris redningsmann, er altså ikke er fremmed tanke for ham. Men det har sin pris.
Statistisk Sentralbyrå regner med at boligprisen vil stige med 8,5 prosent i år. De neste tre årene regner en med en økning på til sammen 20 prosent.  Kuttes renten med for eksempel 0,5 prosent kan prisøkningen fram til og med 2014 bli på nærmere 25 prosent.

Slike høye boligpriser representerer et sosialt problem. Det blir for mange som ikke har mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet. Om renten på et seinere tidspunkt vil øke, kan mange få betalingsproblemer. Boligprisene utgjør en boble i økonomien som kan sprekke før en vet ordet av
det. Vi vet at når boligprisen stiger raskt, får det før eller seinere uheldige konsekvenser.

De høye boligprisene har flere årsaker. Det bygges for få boliger særlig i byene som stadig flere flytter til. Går deler av eksportindustrien dukken, vil det føre til flere uføre og større tilflytting
til byer og tettbygde strøk der det er større muligheter for å få arbeid. Det betyr igjen prispress på boliger.  Rentefradraget er en annen faktor som bidrar til at boligprisene blir høyere enn de ellers ville ha blitt. I en rekke kommuner har en heller ikke eiendomsskatt.  En eiendomsskatt med en
sentraldel og en  valgfri kommunaldel, ville gjort mye for å bringe prisene ned på et normalt nivå.

Norge slapp særdeles billig unna finanskrisen. Da kunne de rødgrønne bruke penger. Da var poenget å holde hjulene i gang inntil krisen dabbet av.  Nå er det lite vi merker til
finanskrisen. Det er tut og kjør igjen. De økonomiske prognosene for de neste par årene er meget god.
Også denne medaljen har en bakside. Nå kreves det at Stortinget vedtar et stramt økonomisk budsjett. Dersom en slipper for mye penger inn i det økonomiske kretsløpet, vil det ha samme virkning som om valutaspekulantene kaster seg over oss. Det gir prisstigning og press på
lønningene. Det kan en leve med i offentlig sektor og skjermede næringer, men ikke i eksportindustrien.
Den situasjonen vi er inne i tilsier et strammere budsjett enn det Stortinget vedtok i fjor og at den private kjøpekraften dempes ved redusert rentefradrag og eiendomsskatt. Det spørs om regjeringen våger å legge fram et budsjett men den slags upopulære tiltak.

SVs finanspolitiske talskvinne, Inga Marte Thorkildsen, ber i Dagens Næringsliv i dag Øystein Olsen om å svekke kronen, og hun lover at budsjettene som legges fram om en månes tid skal være stramt. Samtidig etterlyser hun fortgang i arbeidet om å innføre en avgift på valutatransaksjoner, en såkalt «tobinskat».
Vi bør snakke med våre nordiske naboer og ta dette inn i EU. Det er et alvorlig problem at spekulanter, på grunn av kortsiktig gevinst kan sette hele samfunn i fare og skape både
massearbeidsløshet og andre typer problemer i land som de ikke føler noe som
helst ansvar for. Det kan vi ikke sitte stille å se på lenger, sier Thorkildsen.
Vel talt. Og det er selvsagt interessant at Thorkildsen roper på utskjelte EU. Uten EU blir det ikke noe kraft i et slikt tiltak.