Man kan mene mye om Lamda, men det er ikke noe å si på at Høyre bruker denne saken for å sparke Frp ut av byrådet i Oslo. Nå bør de danne byråd alene,

Frp har vært med på vedtaket om at det nye Munch-museet, «Lamda» skal bygges i Bjørvika. I sommer gjorde de imidlertid helomvending. De fryktet bygget ble for dyrt og tok til orde for at et nytt museum heller burde bygges på plassen ved siden av Nasjonalgalleriet.  Når Frp snudde, skyldtes det at de fornemmet at det ikke var noen entusiasme for den løsningen som var blitt valgt. «Lamda» var blitt et særdeles omstridt prosjekt, og når det var fare for at prisen vil koste mer enn «tre tusen millioner», som Carl I Hagen sier, valgte Frp å hoppe av.

Dette provoserte selvsagt Høyre. De ble stående alene å forsvare et prosjekt som etter Frps helomvending ble enda mer kontroversielt. Ap kjørte i valgkampen hardt på at «Lamda» ikke skulle bygges. De vil at det nye museet skal bygges på Tøyen der det står i dag.

Det må være grenser for å ombestemme seg, mener Høyre. Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) så ingen grunn til å begynne å forhandle med Frp om et program for et nytt byråd før de hadde fått klarhet i hvordan Frp ville forholde seg til det man tidligere var blitt enige om. I går bestemte Frp seg for å stå fast på at de ikke vil ha noe «Lamda». Høyre var ikke interessert i å drive et langdrygt spill om byrådsmakten i Oslo. Dermed var konklusjonen trukket.

Elendig valg

Frp gjorde et elendig valg i Oslo. De ville ha mistet et byrådsmedlem og sto i fare for å bli et haleheng til Høyre i byrådet.  Frp mener de vil få større uttelling om de kan stå utenfor byrådet og flytte mer av politikken inn i bystyret. Her kan Carl I. Hagen virkelig få utfolde seg.

Frp kalkulerer med at Høyre heller vil regjere alene enn å ta Vestre og KrF inn i byrådet.  Hvis Høyre skulle velge å ta inn Venstre og KrF i byrådet, vil dette provosere Frp. Det er ikke Høyre tjent med. De kom rimelig greit ut av det i forrige periode med Frp i byrådet.

Hvilken modell man lander på i Oslo, vil ikke ha føringer på det rikspolitiske plan. Til det er del for mange ulike samarbeidskonstellasjoner  rundt om i kommunene. Hvis man skulle vise seg at Høyre og Frp i sak etter sak står steilt i mot hverandre, vil det kunne gi ringvirkninger nasjonalt. Siv Jensen vil at Carl I Hagen om knappe to år skal kunne si at Frp og Høyre har vist at de har samarbeidet godt i Oslo og tiden er overmoden for at Frp og Høyre sammen danner regjering.

«Lamdas» skjebne

Det virker som om Stian Berger Røsland fortsatt tror på under, at «Lamda» skal kunne reddes. Det er  vanskelig å se hvordan det skal kunne skje. En mulighet er at en dropper «Lamda» og bygger et rimeligere bygg i Bjørvika. Kanskje Frp vil være med på det. Det mest sannsynlige er at planene om et nytt museum i Bjørvika skrinlegges. Da er vi tilbake til start.

Vi trenger et nytt museum for Munchs kunst. Det er fare for at det går prestisje i saken dersom Høyre nå skal bringe saken fram til en endelig behandling i bystyret før jul og der få nei. Da er det en fare for at det hele stopper opp.

Det beste nå er å ta et skritt tilbake og få denne saken ut av den politiske sausen den har havnet i. La en uavhengig ekspertgruppe i løpet av tre måneder gi en vurdering av styrke og svakhet ved de alternativene politikerne har kastet fram. Det kan muligens danne grunnlag for et kompromiss og hindre at prestisje bringer Munch-museet ut på en like lang ørkenvandring som operaen opplevde før den endelig landet i Bjørvika.

Eller skader det ikke om Christian Ringnes, Petter Stordalen og andre som har både visjoner, penger og kreativitet så det holder, stikker hodene sammen og ser om de kan finne på noe lurt.

Det skader heller ikke om kulturministeren forsøker å påvirke slik at denne saken ikke kjører seg fullstendig fast.

Det er ikke form mange storslåtte bygg i Oslo. Edvards Munchs kunst bidrar til å gjøre Norge kjent i hele verden og trekker store flokker turister til landet. Å få et nytt Munch-museum er en nasjonal oppgave. Vi har kapital så det holder her i landet. Det blir for smått å sammenlikne bygninger som skal stå det i flere hundre år med hvor mange sykehjemsplasser en kan få for en milliard. I Norge har vi råd til et praktbygg for Muchs kunst.