Frp i spagat

De tillitsvalgte i Frp bør jekke seg ned, erkjenne valgnederlaget og isse at de det er ved å samle seg om Siv Jensens strategi og lederskap de kan ha mulighet for å kapre flere velger fram mot 2013.

Noe av det vanskeligste for et politisk parti er å opptre i tråd med det som partiet er mest tjent med  når det butter i mot. I KrF holdt de det gående med interne stridigheter i flere år inntil de ble enige om å endre den såkalte bekjennelsesparagrafen, Inger Lise Hansen trakk seg som nestleder og partiet samlet seg om Knut Arild Hareide som ny leder.  I Sp gnistrer det til tider når Ola Borten Moe eller Per Olaf Lundteigen kommer med kontroversielle utspill. I SV greier de overraskende nok å opptre rimelig samlende selv om de er uenige både om hvem som skal lede partiet videre og hvilken kurs en skal satse på. SV har hatt den fordel at Kristin Halvorsen har framstått som en sterk og samlende leder i en tid der det har gått utfor bakke når det gjelder støtte fra velgerne så lenge de har sittet i regjering.

Det er i Frp situasjonen er vanskelig. I dag melder NRK at flere fylkesledere tar til orde for at partiet bør holde seg utenfor en regjering dersom Høyre blir for sterkt og dominerende. Det er temmelig spesielt at fylkesledere rykker ut på denne måten så lenge før neste valg. Det handler altså om strategi og Siv Jensens stilling i partiet.

«Nederlagseksamen»

Frps problem er at de ikke har kultur for å takle nederlag og tilbakegang. Siv Jensen strøk også til «nederlagseksamen» valgnatta. Det var pinlig å høre henne trekke fram artikler i Dagbladet i et forsøk på å legge skylden på pressen for valgnederlaget. Frp har ingen andre enn selg selv å takke for at velgerne vender dem ryggen.

Siv Jensen har ledet Frp i tider der meningsmålingene var på høyde med det Carl I. Hagen maktet å drive det til. Frp har vært det største parti på borgerlig side og Siv Jensen har vært statsministerkandidat. Siv Jensen har aldri lagt skjul på at hennes mål er å få Frp i regjering. Det ville være merkelig om Frp skulle oppgi dette målet nå. En diskusjon om hvor mange prosents oppslutning Frp må ha i forhold til Høyre, hører ingen steds hjemme. Det er på nivå med Thorbjørn Jaglands 36,9  prosent som betingelse for at Ap skulle fortsette i regjering.

Siv Jensen bør legge debatten om Frp skal velge å stå utenfor en borgerlig regjering framfor å være med i en, død.. Frp har gjentatt til det kjedsommelige at det ikke er aktuelt å støtte en borgerlig regjering man ikke er en del av. Dette vil forvirre velgerne ytterligere om en nå skulle si noe annet.

Frp bør innse at det dårlige valgresultatet skyldes at de ikke når fram til velgerne med den politikken de står for. Det er ikke sex-skandalen knyttet til Trond Birkedal som er årsaken til tilbakegangen. Heller ikke 22. juli. Og Bård Hoksruds sex-kjøp spiller heller ikke inn. Siv Jensen har heller ikke blitt en annen enn den hun var for noen år siden da hun triumferte som statsministerkandidat.

Stortingsgruppa

Problemet til Frp er at de nå spiller ut mer politisk uenighet enn enighet. Det er mulig det er politisk uenighet som ligger bak når Siv Jensen måtte gå flere runder i stortingsgruppen før de ble enige om hvem som skulle bekle de ulike posisjoner og verv. Per Willy Amundsen skal ikke lenger skal være partiets innvandringspolitiske talsmann. Det betyr færre innvandringspolitiske utspill av populistisk sort. Alt ligger til rette for at avstanden mellom Høyre og Frp vil bli mindre på det innvandringspolitiske område.

Når Ketil Solvik Olsen blir ny finanspolitiske talsmann, er det også et tegn på at relasjonene til Høyre skal styrkes. Solvik Olsen vil markere Frps egenart, men han vil være opptatt av ikke å posisjonere seg på en måte som gjør at høyrefolk rister oppgitt på hodet.

Siv Jensen har ikke den sterke stillingen i partiet som hun hadde. Hun ble utsatt for overraskende sterk kritikk fra sine egne for den måten hun taklet avsløringene av Trond Birkedals ulovligheter på. Med ujevne mellomrom kommer det også meningsmålinger som viser synkende støtte blant egne velgere.

Carl I. Hagen ser nå ut til å være definitivt ute av politikkens førstedivisjon. Han personifiserte Frps tap i årets kommunevalgkamp. Med en betydelig svekket Hagen-fløy, har Siv Jensen styrket sin stilling. Det er ingen som utfordrer henne.

Det beste Frp kan gjøre nå, er å samle seg om Siv Jensen som leder. Hvis Frp i full åpenhet skal fortsette å eksponere sin uenighet, kan de miste enda flere velgere. Utfordringen er å meisle ut et politisk program som tillitsvalgte fra topp til bunn kan gå for.

Mest av alt må de tillitsvalgte i Frp trene på jekke seg ned. De bør være fornøyd om de klarer å klatre litt oppover på meningsmålingene og få mulighet til å være med i regjering. Glem de tider der Frp hadde over 25 prosent av stemmene. Det er bedre å stikke fingeren i jorda enn å henfalle til drømmerier om tiden som var.