Bravida marker 10 år med IA-avtale med å melde at den ikke virker. Vinningen går opp i spinningen. Men det er politisk enighet om at vi skal prøve IA-sporet fortsatt og la være å bruke de virkemidler som garantert gir lavere sykefravær.

I dag er det 10-års jubileum for IA-avtalen. I Dagens Næringsliv (DN) og Aftenposten feires jubileet med store oppslag om at Bravida har meldt seg ut. De mener avtalen er for dyr og at den ikke virker. Bravida er ikke noen hvem som helst. De har 2000 ansatte i Norge. Når Bravida vinker IA-avtalen farvel, blir det lagt merke til. Flere bedrifter kommer til å slå følge.

Advokat Nicolay Skarning advarer i sin nye bok «Sykefravær» bedrifter mot elementer i IA-avtalen. Han forteller til DN at IA-bedrifter forplikter seg  på at syke og eldre arbeidstakere skal kunne stå lengre i arbeid. Dette kan gi bedrifter en svakere posisjon i oppsigelsessaker.

-I et allerede strengt regime påtar en seg enda strengere forpliktelser ved å inngå en IA-avtale, sier Skarning. Han peker på at plussiden med IA-avtalen er hjelp til oppfølging og arbeidsmiljøtiltak. Men det krever ressurser. Bravida konstaterer at vinningen går opp i spinningen. De overlater til bedriftene lokalt å inngå avtaler mellom ledelse og ansatte for å skape  gode arbeidsforhold og få ned sykefraværet.

Direktør Eivind Frantzen i Bravida konstaterer at korttidsfraværet i deres bedrifter i Sverige er betydelig lavere enn i Norge. Han tror ikke forskjellen skyldes at helsetilstanden er dårligere her i landet enn i Sverige, men at det er karensdagen i Sverige som gir utslag. I Sverige er det nå slik at  ansatte blir trukket i lønn den første dagen de er syke.

Her er vi ved sakens kjerne. IA-avtalen er en erstatning for at ansatte skal rekkes i lønn ved korttidsfravær og at arbeidsgiverne skal betale for en del av langtidsfraværet. Ekspertutvalget som i 2010 la fram en tiltaksplan for å få ned sykefraværet, foreslo ikke dette. De visste det var politisk dødt. De nøyde seg med å slå fast i sin rapporten at det er disse tiltakene som har en sikker positiv virkning.

Men LO og NHO er skjønt enige om at de vil ha IA-avtalen omtrent som den i dag er. Da regjeringen ville gjøre endringer og legge større belastninger på arbeidsgiverne, tvang daværende LO-leder, Gerd-Liv Valla, regjeringen i kne. Hun visste at om arbeidsgiverne tvinges til å betale mer, er det nummeret før arbeidstakernes rettigheter til full lønn også svekkes.

Etter 10 år med IA-avtale i ulike fasonger, har det skjedd lite med sykefraværet. Det spørs litt hvordan en regner. Det er mulig å si at sykefraværet er redusert med syv prosent mens målet var en reduksjon på 20 prosent. Men nå er det tegn som tyder på at sykefraværet stiger igjen. For en tid tilbake kunne Norsk Industri fortelle at sykefraværet hadde sunket med 30 prosent. Det gjenstår å se om det stabiliserer seg på et slikt nivå.  NHO bruker det i alle fall som et «bevis» på at IA-avtalen virker.

Forsker Knut Røed ved Frischsenteret, som er en er en viktig  «bakmann» for regjeringen i arbeidslivsspørsmål, sier til Aftenposten at det er fare for at IA-avtalen kan bli en sovepute. Han tror det må sterkere lut til for å få ned sykefraværet.

Røed var med i ekspertutvalget som i fjor foreslo at arbeidsgiverne skulle finansiere mer av sykefraværet. Det ble ikke fulgt opp. NHO sa klart i fra om at det var uakseptabelt. Dermed knaket hele IA-byggverket i sammenføyningene.

En tredje versjon av IA-avtalen er nå iverksatt. Samarbeidet mellom bedrift, lege og Nav er gjort mer forpliktende. Det er for tidlig å si om «den nye given» vil virke. Skepsisen er til å ta og føle på.

Det legges nå opp til at både leger og arbeidsgivere skal kunne få bøter for ikke å følge opp sykemeldte som avtalt.

95 prosent av de som oppsøker en lege for å bil sykemeldt blir det. Det er legen som avgjør. Staten kan ikke overprøve legens avgjørelse.

Vi vet også at dersom samarbeidet mellom arbeidstakere og arbeidsgiver er godt og at ansatte trives på jobben, blir folk mindre syke. Arbeidsgivere som anstrenger seg for å skape en god arbeidsplass, har lavere sykefravær enn andre.

Men ligger ikke forholdene godt til rette, bidrar hyppigere dialogmøter, flere planer og mer utførlige rapporter i liten grad til å få ned sykefraværet.

Mye tyder på at avtalen kan komme i spill. Bravida bidrar til det på 10-årsdagen. Politikerne vil nok vente et års tid for å se om den nye IA-avtalen virker. Spørsmålet er om noen våger å foreslå den typen tiltak som forskerne vet virker bedre enn dagens IA-avtale.