Det som er lønnsomt for Viken skog som aksjonær, er en ulykke for dem som leverandør. Når Norske Skog legger ned Follum, er det duket for krise i norsk skogsindustri.
Viken skog, som eier 5,9 prosent av Norske Skog, la for noen uker siden inn et bud på 280 millioner kroner for å få overtatt driften av Follum fabrikker. Norske Skog svarte at det var uaktuelt å selge virksomheten så billig og attpå til berede veien for en ny konkurrent i avispapirmarkedet. LO protesterte. Det gjorde også diverse politikere, og næringsminister Trond Giske kom på banen. Han ba om nye forhandlinger. Styreleder Eivind Reiten uttalte at Norske Skog kunne være med på et salg dersom det ble lagt en god del flere millioner på bordet og de nye eierne ville forplikte seg til ikke å produsere avispapir. På denne måten svarte han på kritikken om at Norske Skog ikke ville vise samfunnsansvar. En bør ikke legge ned en bedrift med 350 ansatte hvis noen vil drive den videre. Fortsett å lese Norske skog bruker øksen→
Anniken Huitfeldt oppgave er å stå i mot presset fra sine egne, LO og A-pressen, for at loven skal endres slik at A-pressen skal komme i mål med sitt kjøp av Edda Media slik de ønsker. Loven er vitterlig til for å hindre at det skjer.
Dagens lover om eierskap i mediene har til hensikt å sikre at vi i tillegg til NRK minst har tre sterke mediekonserner her i landet. Grensen for eierskap er en tredjedel i et markedssegment. Det gjelder på nasjonalt plan. Landet er også delt inn i regioner. Også her skal en sikre konkurranse og hindre at noen tar kontroll over mer enn en tredjedel av markedet. Fortsett å lese Loven over makten, ikke motsatt→
De siste 20 årene har Alf Hildrum knapt gjort annet enn å vasse i problemer. De som er kritiske til ham som leder, vil si han selv har skaffet seg mange av problemene. Selv vil han nok si at det som skapte bråk, var helt nødvendig for å gjennomføre det oppdraget han hadde påtatt seg.
A-pressen er Hildrums baby. Han brukte 18 år på å få de gamle arbeiderpartiavisene til å bli et konsern som kunne yppe seg mot storebror Schibsted. De siste fire årene har han brukt til å rydde opp etter Kåre Valebrokk i TV2 og finne ut av hvordan TV2 skal bli en vinner gjennom den kommersielle tv-krigen.
Der Kåre Valebrokk ville bygge i bredden, har Alf Hildrum spisset profil og satsingsområder for å oppnå bedre lønnsomhet. Mens Valbrokk profilerte seg som slagferdig redaktør, har Hildrum framstått som ryddegutt og forretningsmann. Det var Hildrum fra Arbeiderpartiet, ikke Valebrokk fra markedsliberalistene i Dagene Næringsliv som heiste lønnsomhetens fane høyest. Fortsett å lese Den smarte strategen→
Ordfører Fabian Stang har kastet seg på bølgen av populistisk politikerforakt når han hevder Sylvi Listhaug (Frp), Rune Gerhardsen (Ap) og flere andre politikere misbruker etterlønnsordning i Oslo kommune.
I følge VG i dag har politikere i Oslo kommune en lukrativ etterlønnsordning. En merkelig påstand. Ordningen er ikke lukrativ i det hele tatt. Ingen ledergrupper her til lands har så dårlige etterlønnsordninger som politisk ansatte ledere. De har gjerne lønn i tre måneder etter at de må gå av. Tilsvarende ordninger gjelder for statsråder, statssekretærer og politisk statsansatte. I næringslivet er det vanlig at ledere får etterlønn i det minste et år om de må slutte. De fleste ansatte er sikret lønn i tre måneder om de mister jobben. Fortsett å lese Sleivspark fra Fabian Stang om etterlønn→
Når A-pressen sluker Edda, ligger det an til mye bråk som eieren LO vil sette lite pris på. Og Thor Gjermund Eriksen bør ikke gjøre seg forhåpninger om at Anniken Huitfeldt skal hjelpe til slik at han får det som han vil.
I dag kom meldingen om at A-pressen overtar Edda Media. Det var ingen bombe. Ingen hadde interesse av å legge mer penger på bordet enn A-pressen, fordi ingen kan ta ut større synergieffekter av et kjøp. På børsen er hele Mecom verd 1,9 milliarder. A-pressen har bladd opp 1,7 milliarder bare for Edda-avisene, skriver Dagens Næringsliv. Mecom har all mulig grunn til å være fornøyd. Fortsett å lese A-pressen sluker Edda→
Hva i alle dager skal LO med 36 delvis lett høyrevridde Edda-aviser i A-pressen, sosialdemokratisere dem? Neida, ideologiene er lagt på hylla i medienes verden
Det har alltid vært Høyrefolk med penger som har gitt ut aviser. Her var det noen kroner å tjene samtidig som en kunne øve politisk innflytelse. Venstresiden tok tidlig opp kampen. Der det var en borgerlig avis, gjaldt det å stampe et sosialistisk alternativ på beina. Slik ble Norge er avisrikt land. På 70-tallet fikk vi dagens pressestøtteordning som skulle sikre at nummer to avisene og andre aviser med svak økonomi kunne overleve. Til tross for støtte i millionklassen har utviklingen tvunget de fleste til å forlate den politiske forankringen. Partipolitikken er kastet på dør. Nå gjelder det å lage aviser som både høyrefolk og glødende sosialister vil abonnere på. Fortsett å lese Altetende medieeiere→
De som vil bygge ut fornybar energi, hevder miljøvernminister Erik Solheim har endt opp i rollen som bremsekloss. Det er god grunn til å be Solheim skjære igjennom og prioritere klima framfor andre naturhensyn og folks vindmølleprotester.
Olje- og energiminister Ola Borten Moe har fått «bad guy»- stempelet i klimapolitikken. Det tar ikke han ikke særlig tungt. Det skal godt gjøres at en minister som er satt til å ivareta olje- og gassnæringens interesser, unngår kritikk for å prioritere olje og gass framfor miljø. Da Åslaug Haga ble olje-og energiminister forsøkte hun å skape inntrykk av at landet hadde fått en ny miljøvernminister. Det var ikke måte på hvor mye hensyn det skulle tas til miljø, klimautslipp skulle reduseres og det skulle satses på fornybar energi. Det ble mest prat. Ola Borten Moe har valgt stikk motsatt strategi. Han vil framstå som en realpolitiker og dropper miljøbevegelsens klimaretorikk. Fortsett å lese Solheim som bremsekloss→
På 90-tallet ble Høyre rammet av overtro på konkurranseutsetting som mirakelkur. I alt for mange tilfeller betyr konkurranseutsetting mer byråkrati og økte kostander. Hos oss har veikostnadene eksplodert. I Sverige fungerer ikke «kvasimarkedet» innen omsorg.
I 2003 ble Statens Vegvesen konkurranseutsatt. Nå skulle alt bli billigere. Ulike aktører skulle knive om oppdragene. Prisene ville uvegerlig bli presset nedover. De ansatte ville bli mer effektive og endringsorienterte. For i bunn og grunn ville det stå om å redde egen arbeidsplass. Vegvesenet ble omgjort til en kontroll- og anbudsproduserende etat. Fortsett å lese Feilslått konkurranseutsetting→