Prest, sex og Kvarme med 10 000

Biskop Ole Chr Kvarme har havnet i en situasjon der en kvinne i 70 årene hevder hun har mottatt 10 000 kroner for å få henne til å la være å anmelde en prest for seksuelle overgrep. Vi tror ikke biskopen og hans rådgivere opptrer så uklokt og uansvarlig.

VG skriver i dag over hele første side at en kvinne i 70 årene hevder at en prest som har vært hennes sjelesørger i 12 år, befølte henne på brystene. Presten nekter. Han regner henne som en venn og mener hun må ha misforstått en klem han ga henne. Da han i ettertid ble kjent med kvinnens reaksjoner på den fysiske kontakten, sende han henne et brev der han ba om unnskyldning for at han hadde opptrådt på en måte som hadde ført til at hun reagerte.

Kvinnen tok saken opp med de ansvarlige i Oslo bispedømme. Om biskopen har snakket med henne, fremgår ikke av VGs fremstilling. Biskopen har en stab rundt seg som håndterer personalsaker. Det skjedde ikke noe etter at hun første gang tok opp saken med bispekontoret. I ettertid sender hun et brev der hun forteller at episoden har gjort henne sliten og deprimert. Det ender med at biskop Kvarme tilbyr henne 10 000 kroner til et rekreasjonsopphold. Det takket hun ja til og dro. Fortsett å lese Prest, sex og Kvarme med 10 000

Politisk overstyring

 Det er en tendens til politisk detaljstyring som ikke harmonerer med å gi ledere ansvar for å oppnå resultater.

Det skjer en politisk overstyring som skaper mer forvirring enn klarhet

«Vi har ansvaret i navnet, men i gagnet får vi ikke ta det», sier politidirektør Ingelin Killengreen i dette nummeret av Ukeavisen Ledelse. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen følger opp med å si at «det er en økt tilbøyelighet til kortsiktighet, og dermed også irrasjonalitet blant politikerne».

Politikerne bør høre hva to av sine betrodde toppsjefer. Det skjer en politisk overstyring som skaper mer forvirring enn klarhet. Det blir for dårlig ledelse i praksis når daglige ledere ikke får armslag til å oppnå resultater. Fortsett å lese Politisk overstyring

Velferdsfeller i NHOs øyne

 Utgangspunktet for NHOs årskonferanse som ble avviklet onsdag, var at tre bølger velter inn over oss i årene fremover: eldrebølgen med behov for økte ressurser til pensjoner og pleie, trygdebølgen med stadig flere utenfor arbeidslivet og migrasjonsbølgen som vil øke antallet innvandrere på trygd radikalt om ikke flere kommer i jobb. Jo visst er det grunn til bekymring om hva som kan komme til å skje selv i et land der oljemilliardene vil renne i strie strømmer inn i statskassen i årevis fremover.

NHO vil rope en advarsel, men bommer på situasj Fortsett å lese Velferdsfeller i NHOs øyne

Giskes smarte skatteutspill

Trond Giske overrasker igjen. Nå er han i ferd med å få NHO og LO med på å droppe formuesskatt og innføre eiendomsskatt. Det kan være eks Høyre-leder John G. Bernander klarer å overtale Høyre til å følge i Giskes spor. 

I dag lurer nok venstresiden i den grødgrønne leir på om de hører riktig: Næringsminister Trond Giske (Ap) vil fjerne formuesskatten og erstatte den med eiendomsskatt. Er det noe de rødgrønne har forsvart med nebb og klør, er det formuesskatten. Da Kristin Halvorsen var finansminister, frydet hun seg over å avvise Stein Erik Hagen som nærmest årlig leverer en bitter klagesang over formuesskatten. Det har endt med at han måtte sende datteren med pengebingen til Sveits for å slippe unna Fortsett å lese Giskes smarte skatteutspill

Drukner i rundskriv

Trine Skei Grande (V) bør få med seg Mimi Bjerkestrand på å ta et oppgjør med rundskrivs- og rapporteringstroen som gir skolens drukningsfornemmelser.

Trine Skei Grande mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen er en tidstyv. Lærerne drukner i rundskriv. Grande trekker fram et 90 siders rundskriv om vurdering av elever som et skrekkens eksempel. Det er også sendt ut et rundskriv på 34 sider der loven om et godt psykososialt arbeidsmiljø for elevene blir presisert.

–        Jeg har snakket med flere lærere om denne typen rundskriv. Dette blir ikke lest. De har ikke kapasitet. Dette er dårlig ledelse. Det burde være mulig å koke ned årets nye rundskriv til 10 sider kombinert med en hyggelig julehilsen fra kunnskapsministeren, sier Skei Grande til VG.  

Det kan vel være at Trine Skei Grande gjør det litt enklere enn det i virkeligheten er. Det positive er at dette ikke bare en noe hun sier. Hun akter å gjøre noe med det. Hun foreslår at det nedsettes et regelråd som får i oppgave å kutte 25 prosent av dagens nivå på forskrifter, rundskriv og lovendringer. Det er bare å komme i gang. Dette er det behov for. På samme måte som bedriftene i mange år har ført en kamp mot skjemaveldet, bør lærere føre en tilsvarende kamp.

148 dokumenter

I en oversikt kunnskapsminister Kristin Halvorsen har sendt til Stortinget, er det opplistet 148 rundskriv, forskrifter, lovendringer og læreplansendringer innen skolesektoren siden den rødgrønne regjeringen overtok høsten 2005.

Kristin Halvorsen sier til VG at flere av rundskrivene kommer som et svar på avklaringer som Skole-Norge har etterspurt. Hun peker på at regjeringen er opptatt av å bedre tidsbruken for lærerne og at de la fram en melding om dette fra Stortinget for et halvt år siden. Hun minner også om at det ikke er meningen at den enkelte lærer skal lese alt mulig som kommer fra direktorat og departement. Mye er ment kun for administrasjonen i kommunene og skolen.

Trine Skei Grande setter fingeren på et ømt punkt. Det er ikke samsvar med målet om at lærere skal bruke mer tid med elevene samtidig som de øses over at diverse rundskriv og bestemmelse. Ikke nok med det. Lærere må bruke langt mer tid enn tidligere på å dokumentere det de gjør. Hver elev har rett til undervisning på eget nivå. Lærere må dokumentere at de har fått det.

Skolen må bruke mye tid på ryggdekning. Det skal dokumenteres overfor tilsyn og instanser at de har levert varene. En og annen lærer kan sukke oppgitt at det hadde vært bedre å få nøyaktig beskjed om hva det skulle undervises i. Så kunne en gjort unna hele rapporteringen med en setning: Gjort alt som er bestemt.

Skole for mye

Slik er det ikke lenger. Det er mål, rammeplaner, dokumentasjon og tilsyn som gjelder. Skolen har ikke lenger bare ansvar for at elevene skal få kunnskaper inn i hodet. De skal også utvikle seg, lære seg å bli gode samfunnsborgere, preges av sunne holdninger og ha et godt læringsmiljø. Det er ikke rart det blir mye rundskriv ut av det.

Den siste Pisa-undersøkelsen viser at Norge gjør det bedre når det gjelder å kunne dokumentere bedre kunnskaper i basisfagene. Kristin Halvorsen kan med rette si at vi er på rett vei, og hun mangler ikke gode ideer og planer for skolen.

Skolen er et yndet demonstrasjonsområde for alle politikere. Alle konkurrerer om å ha de beste planene for at elvene skal lære mer, trives bedre og at lærere skal få etterutdanning og bedre muligheter for å konsentrere om elevene.

Kristin Halvorsen gjør lurt i å ta kritikken fra Skei Grande på alvor. Hun setter ord på erfaringer hos lærer som ikke kan knipses bort. I takt med at politikerne vil mer, pøses det på med god vilje, spennende mål og vidløftige planer nedover i systemet. Men når det ikke fram til lærerne, er det temmelig verdiløst. Det er vitterlig lærerne som er nøkkelen til hva som skal skje i skolen.

Før jul ble det offentliggjort en undersøkelse som viste at økende skolebyråkrati kombinert med få administrative ressurser, er en årsak til at rektorer gir seg og at det er får få søkere til ledige rektorstillinger.

Toppstyrt

Skolen er for toppstyrt. Vi ser den samme tendensen på andre områder i offentlig sektor. Sentralt har man klokkertro på å pøse ut rundskriv, bestemmelser og rapporteringsskjema.

Trine Skei Grande bør få Utdanningsforbundet med seg. Forbundsleder Mini Bjerkestrand er for opptatt av å kjøre likelønnskampen i offentligheten. Hun bør gå i kompaniskap med Skei Grande, bli lærernes høyrøstede talskvinner med krav om å rydde opp i alle skolepapirene. Det hadde ikke vært av veien om de ba politikerne i noe større grad holde fingrene fra fatet. Det er i skolen de vet hva som skal til for at elever lærer. Det er ingen ting de heller vil. Det er ingen ting som gleder og motiverer en lærer mer enn elever som lærer. Der klare jobben med minst 25 prosent mindre skriftlige råd, direktiver, lover og skjema fra det politiske og byråkratiske Skole-Norge.

Faktureringsivrige Talleraas

Anders Talleraas er ingen fakturahai. Han har rett på å få betalt for de oppdragene han har utført og som Aftenposten kritiserer ham for. Men det skjedde på en uryddig og kritikkverdig måte i Redningsselskapet. 

Aftenposten skriver i dag at styreleder i Redningsselskapet, Magnus Stangeland, betalte styremedlem Anders Talleraas 150 000 kroner i konsulenthonorar i strid med selskapets regelverk. Dette er en gammel sak som mediene har skrevet om. Dette skjedde i 2004. Når den dukker opp igjen nå, skyldes det at de to igjen skal bli nyhetsstoff denne uken. Fredag får vi vite om retten mener de to er skyldig i grovt bedrageri ved at de har lurt til seg stortingspensjon som de ikke hadde rett til.

Aftenpostene fremstiller de to i dag som parhester i å kare til seg midler de ikke har rett til. Tidligere styreleder i Redningsselskapet, Atle Bergshaven, mener det er uhørt at styremedlemmer også får konsulenthonorarer. 

Det offentligheten kjenner til er an faktura på 76 875 kroner det var snakk om. Den sa Talleraas seg villig til å betale tilbake, siden det ble reist tvil om oppdraget. Men det han ikke sa, var at han også hadde sendt to andre faktura på til sammen ca. 80 000 kroner. Det er det nye. Men er dette virkelig en sak som fortjener to sider i Aftenposten seks år etter det skjedde?

Lovbrudd?

Aftenposten skriver: Sentralstyremedlem Talleraas skrev regninger til tross for at det i organisasjonens lov står: «Ansatte eller personer i lønnet engasjement i Redningsselskapet kan ikke ha tillitsverv i Redningsselskapet, med unntak for de ansattes medlem av sentralstyret». Her har avisen misforstått. Denne bestemmelsen sier ikke noe om at et styremedlem ikke kan påta seg et lønnet oppdrag i tillegg til styrevervet.

Magnus Stangeland bekrefter at Anders Talleraas ble bedt om å utforme en modell for aktiv forvaltning av selskapets midler og lage en plan for avvikling av automatvirksomheten. Det er ikke noe i veien for at et styre kan gi et styremedlem et slikt avgrenset oppdrag. Skal det skje, må et samlet styre gjøre vedtak om det. Da er det styremedlem det gjelder inhabil og må fratre styremøtet. Både timelønn og avgrensing av oppdraget må da styret vedta.

Dette ble ikke gjort i dette tilfelle. Det er i det hele tatt uklart hvem som har gitt oppdraget. Ifølge en granskingsrapport har Stangeland uttalt at han ikke var kjent med at Talleraas hadde sendt faktura for oppdraget med å avvikle spillautomatene. Det bekrefter at saken ikke er behandlet slik den burde ha vært behandlet. Det er primært Stangelands ansvar.

Fakturahai

Det er ingen grunn til å fremstille Talleraas som en fakturahai som sender tvilsomme fakturaer i vildens sky. Talleraas har vært i god tro. Han mener han har fått et oppdrag som går ut over det som følger med å være styremedlem i Redningsselskapet. Han har sendt en spesifisert faktura for det arbeidet han har utført knyttet til disse to sakene. «Høringsmøte med 6 forvaltere – 10 timer a kr 750», slik står det på fakturaen. 2. mai har han ført opp 10 timers arbeid for å skrive et notat som skulle behandles i styremøtet. Det kan neppe være tvil om at denne typen arbeid går ut over vanlig styrearbeid. At noen i styret mener han ikke burde ha sendt faktura for dette, er noe annet.

Talleraas mener han har rett til å få betalt for mange timers arbeid ut over vanlig styrearbeid. Det er ikke urimelig. Ikke alle ville i en slik situasjon betalt tilbake penger en har mottatt.

Lignende problemer har oppstått i andre organisasjoner der styremedlemmer har påtatt seg lønnet oppdrag ut over styrearbeidet. Hovedregelen bør være at styremedlemmer ikke bør gjør det. De bør være uavhengige og ikke gå inn i rollen som saksbehandlere. Og som sagt: Skal det gjøres unntak, må hele styret trekkes inn fra starten av. Et styre må passe på at et styreverk ikke blir en mulig inntektskilde for styremedlemmer ut over det avtalte styrehonoraret.

Vi kan ikke se at har skjedd noe lovbrudd i denne saken, men den viser en uryddig praksis. De to har vist mangel på klokskap og dårlig ledelse. Det får de tåle kritikk for.

Det kan også kritiseres for den måten de har opptrådt på når det gjelder deres egen pensjon. Men om de har skal dømmes for bedrageri, er høyst tvilsomt.

Hedersmenn som skurker

Retten har alltid rett, men uttaler ikke nødvendigvis sannheten om et menneske. Til tross for dommernes skråsikkerhet, bør det gås en ny runde med spørsmål om Talleraas og Stangeland er bedragere av det grove slaget.

Magnus Stangeland og Anders Tallerras ble slått fullstendig knock out i Oslo tingsrett fredag. Dommen sendte også en sjokkbølge som traff nåværende og tidligere stortingspolitikere med voldsom kraft. Det er nå opplest og vedtatt at det ikke er formildende, men en skjerpende omstendighet å være politiker. Det holder ikke å si » at vi trodde». Politikere skal «vite» at de er godt innenfor loven. De skal aktivt forvisse seg om at de ikke handler i strid med lover de selv har vedtatt. Det var dette som reddet Kjell Magne Bondevik og Gro Harlem Brundtland. De tolket også loven feil og mottok for mye i pensjon. Men de ante ugler i mosen, ga seg ikke før de fikk klare svar og fikk ryddet opp. Stangeland og Talleraas lot humla suse.

Det er et makkverk av en lov de er dømt for å ha brutt. Til og med Riksrevisjonen bommet på lovtolkningen. Det måtte et helt ekspertutvalg til for finne ut av hvem som hadde fått pensjon de ikke hadde rett til. Men av de seks som ble etterforsket av Økokrim, ble det bare to trukket for retten.

Syndebukker

Professor i skatterett ved Handelshøgskolen BI, Erik Gjems Onstad, hevder de Stangeland og Talleraas er hengt ut som syndebukker for å statuere et eksempel. Økokrim tenker ikke slik. Ikke retten heller. Det er systemet som virker slik. Økokrim legger bort gråsonetilfellene. De konsentrerer seg om tiltaler de er ganske sikre på vil føre til dom. I en sak hvor loven vitterlig er uklar, hvor det ikke føres nevneverdi kontroll, det ikke finnes skriftlig veiledning og der informasjon en får er tvetydig, skulle en tro at det kunne reises tvil. Dommen i Tingsretten etterlater ikke fnugg av tvil. Den er krystallklar. Det Gro Harlem Brundtland, Kjell Magne Bondevik, Kåre Willoch og Carl I. Hagen har uttalt i sakens anledning, ble tolket som klar støtte til Stangeland og Talleraas. Tingsretten feier de fullstendig av banen.

Vi fornemmer ikke en gang et svalt vinddrag av en formildende omstendighet. Derfor er dommen så knusende. Ved sine sterke ord og uttrykk og påpekningen av hva de to burde ha gjort, preges dommen av en belærende <>- tone.

Arbeidsgivers plikt

 Alt tyder på dommen blir anket. Det har skjedd før at krystallklare dommer er blitt satt til side i en overordnet rett. Lagmannsretten bør interessere seg for arbeidsgivers plikt til å sørge for lover og regler som ikke er så rørete at selv statsministere går i grøfta. I det miste må rotet rundt stortingspensjonene være en formildende omstendighet som gir redusert straff. Nå er det ryddet opp med ny lov og ny praksis. Det er blitt likhet for loven i den forstand at politikerne får like klare svar på sine spørsmål som folk flest. Magnus Stangeland har størst grunn til å være misfornøyd med dommen. Han er en slags «MiniRøkke», en kremmer og en gladgutt, en handlingens mann, en som tar sjanser, uforsiktig, som næringslivsleder flest opptatt av å utnytte muligheter for tjene penger, lite opptatt av formaliteter, tar ikke ting så nøye, har skapt en rekke arbeidsplasser, nyter stor respekt, tidligere president i Redningsselskapet og ellers en lokal støttespiller for mange slags aktiviteter. Han er god for mange titalls millioner. Nå har systemet gjort en gammel mann til skurk for noen hundre tusen. Stangeland er en trygdemisbruker av det grove slaget, sier retten.

Vi må alle bøye oss for retten. Retten har rett. Men retten forteller ikke nødvendigvis sannheten om et menneske. «Trygdemisbruker» er en merkelapp som passer dårlig på Stangeland.