Det tros over alle støvleskaft for tiden. Et nytt trekk er konspirasjonsteorier som er langt mer fantastiske enn at Jesus gikk på vannet.

Psykologen Michael Shermer hørte i sin tid den fundamentalistiske kristenfløyen i USA. Nå er han opptatt av å forstå alt det merkelige folk er begynt å tro på. Han ga i fjor ut boken «Den troende hjerne» hvor han beskriver utviklingen fra troen på Gud og spøkelser til våre dagers konspirasjonsteorier. Shermer forsøker å forklare hvordan mennesker bygger opp en tro som til slutt framstår som en uomtvistelig sannhet. 

Hjernen vår en sugen på å tro. Vi danner oss raskt oppfatninger både om det ene og andre. De færreste er rasjonalister klar til å skyte ned alt som fornuften ikke med en gang kan stemple godkjent. Til tross for at den vitenskapelige tenkemåte har gått sin seiersgang over verden, er vi mer åpne enn noen sinne for at det finnes mye mellom jord og himmel som vi ikke forstår. Samtidig ønsker vi ikke å være ufornuftige. Vi samler sammen fornuftige «bevis» for at det er slik vi tror.

Spøkelsene er kommet tilbake, og med dem mennesker som mener de kan fornemme energier i et hus som døde har etterlatt seg og gi den som bor der i dag forklaring på merkelige fenomener. Slikt blir det populære TV-programmer av.  Også prester velsigner hus slik at spøkelser eller ånder som foretar seg de merkeligste ting, forlater bygningen.

Ufoer og aliens

Folk har i årevis trodd på Ufoer som gjester oss fra verdensrommet. Noen tror også at «aliens», halvmenneskelige skapninger, ikke bare finnes på film.  Det er engletroen som virkelig er i vekst, anført blant annet av vår egen prinsesse Märtha Louise. Den som besøker en alternativmesse, kan ikke annet enn undre seg over alt folk tror på, ikke bare tror, de mener å vite at det virker.

Det er innen konspirasjonsteorien troen virkelig får bein å gå på for tiden. Det er på nettet det skjer. Utgangspunkt er at noen hevder årsaken til noe som hender er en annen enn den offisielle. Sannheten ikke tåler dagens lys. De mener å vite at det er et hemmelig nettverk som står bak. Den som vil kan se, om bare bitene legges sammen.

Konspirasjonene florerer gjerne rundt stor begivenheter der mange blir emosjonelt  berørt. Attentatet på USAs president John F. Kennedy i 1963 utløste et skred av konspirasjonsteorier. Det samme skjedde etter terrorangrepet  11. september 2001. De mest sterkt troende mener det var CIA i allianse med George W Bush, Dick Cheney og Donald Rumsfeldt som la opp til det som skjedde.

Når Per Haakonsen hevder Alexander Kielland-ulykken og terroren 22. juli er en straff fra Gud,  dreier det seg ikke om konspirasjonsteorier. Han befinner seg i troens verden og mener han kan vite noe som vi andre ikke vet om hvordan Gud agerer. Konspiratørene er de som leter etter «tegn og bevis» på at Israel faktisk kan knyttes til terroren. Da PRIO-forsker Ola Tunander i en artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift nevnte at noen knytter Israel til terroren 22.juli, ble han møtt med massiv kritikk og beskyldt for å gå konspirasjonsteoretikernes ærend.

Strålevåpen

På nettstedet Nyhetsspeilet kan en lese siste nytt fra konspirasjonenes verden. Her finnes en salig blanding av politikk, religion og alternativ-tenkning. En av konspirasjonsteorienes fanebærer er den gamle Venstre-redaktøren og journalisten Per-Aslak Ertresvåg. Han har gitt ut flere bøker som gir en altomfattende, eksistensiell forklaring på et utall fenomener og hendelser. Her kan en lese om alt den fryktinngydende Bildenbergergruppen finne på, om «chemtrails», den grå stripen etter jagerfly som inneholder et middel som sløver mennesker og at folk i Telenor har forsøkt å myrde kong Harald med et hemmelig strålevåpen.

Norulv Øvrebotten har vært redaktør i flere aviser og rådgiver for tidligere forsvarsminister Johan Jørgen Holst. Han hevder hardnakket at Norge styres av en mafia som har sitt utgangspunkt i det gamle Stasi og KGB. Både Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik er marionetter ute av stand til å avsløre hva de er en del av.

Ertesvåg og Øvrebotten er historien om kunnskapsrike, kritiske redaktører som ender opp som ambassadører for en tro en skal være temmelig godtroende for å tro på.

Kommentar i Vårt Land 29.01.2012