Nå er Høyre, Frp og Venstre i praksis klare for å danne ny regjering. Alt ligger til rette for at KrF vil velge Erna framfor Jens,

 Unge Venstre har gjort det klart at det ikke er noen til hinder for et regjeringssamarbeid med Frp. I dag skriver Klassekampen at ingen av Venstres fylkesledere vil holde døren stengt for Frp. Dermed ligger det an til at partiet kvitter seg med tidligere Venstre-leder Lars Sponheims bastante nei til å regjere sammen med Frp.

-Vi har lært at den steile holdningen vi hadde sist valg, ikke slo særlig heldig ut for oss. Denne gang vil vi ikke frasi oss noen muligheter, og det inkluderer Frp, sier leder i Nordland Venstre Arne-Ivar Mikaelsen til Klassekampen. Dette er en grei oppsummering av hvor partiet står.

KrFs leder, Knut Arild Hareide har sagt at KrF skal gi velgerne tydelig beskjed om hvilket regjeringsalternativ de vil støtte. De kjører nå en åpen prosess i partiet for å avklare sin posisjon. Seinest i november skal konklusjonen trekkes. Det er ingen framstående representanter for KrF som har tatt til orde for at KrF skal støtte de rødgrønne ved neste valg. Noen har åpnet for et samarbeid med Frp. De fleste har ikke tatt et standpunkt. Alt tyder på at KrF vil konkludere med at de vil skifte ut den rødgrønne regjeringen. Diskusjonen framover vil nok primært dreie seg om at KrF skal gå inn i en regjering med Høyre, Venstre og Frp eller om de skal stå utenfor som et støtteparti.

Frp på 10-tallet

På Opinion Perducos meningsmåling for februar som Avisenes Nyhetsbyrå offentliggjør i dag, får Frp ikke mer enn 10,7 prosent av stemmene. KrF får 6,2 prosent, Venstre 5,3, Ap 35,8 og Høyre 29,1 prosent. Det er bare så vidt det holder til et borgerlig flertall.

KrF har valgt en fornuftig strategi med å vente til november for å bestemme seg. De får en god prosess innad og de får tid til å bedømme den politiske situasjonen. Det er en forskjell på å skulle regjere med Frp om oppslutning ligger på 10 prosent enn om den er 20 prosent. Intet tyder på at Frp vil komme tilbake med en oppslutning nærmere 20 prosent. KrF kan regne med at Frp ikke får en sterk posisjon i en borgerlig regjering. Det vil være Høyre, KrF og Venstre som har solid flertall. De har klart å samarbeide tidligere. Derfor vil det handle om på hvilke områder Frp skal få et tydelig gjennomslag for sin politikk.

I Frp er de bekymret. Det er lite å vinne på å spille innvandringskortet som tidligere har gitt stor suksess. Siv Jensen har flyttet partiet mer mot Høyre, og det kommer ikke like mange friske utspill fra Frp som tidligere. Siv Jensen har nedtonet populismen og forberedt partiet for å innta regjeringskontorene. Strategien er blitt mer omstridt innad etter hvert som velgerne har forlatt partiet. Oslo-partiet understreker nå at økt velgeroppslutning må prioriteres framfor å la politikken styres av ønske om å komme i regjeringsposisjon.

Carl I. Hagen har ikke lenger en sterk posisjon i partiet, men det er mange nok som lytter når han snakker om at Frp må velge sin egen vei og at det er «når vi våger å gå mot alle de andre at oppslutningen øker».  Men dette er altså ikke Siv Jensenes strategi. Hun vil inn i regjering. Om det skjer, vinner hun en stor seier for partiet selv om de gjør et dårlig valg i 2013.

KrF og Venstre har ikke vunnet noe som helst på å stå utenfor en regjering. Frp framstår ikke lenger som et skremmende troll. Et parti må gripe makten hvis en har mulighet til det. Dette taler for at også KrF våger å følge i Venstres fotspor inn i en borgerlig regjering.