Etter at mediene i to dager har gravd fram det de har kommet over om Helge Solums Larsens liv og virke de siste 20 årene, sitter en igjen med et inntrykk av at han har problemer med alkohol, blir ganske ufordragelig når han drikker, at han mobber kvinner og er klar til å gå til sengs med hvem det skulle være. Det er ikke måte på.

Det er på sin plass at Larsens advokat, Inger Marie Sunde beskylder mediene for karakterdrap og personforfølgelse. Larsen har brutt samme psykisk og er først i dag i stand til å snakke med sin advokat.  Når et menneske er på sammenbruddet s rand, skulle en tro mediene ville dempet seg. Å neida.  Sex i kombi med politikk selger som hakka møkk. En 43 åring som skjenker en 17 åring full, for deretter å hive seg over henne og tvinge seg til sex, vekker så stor moralsk forargelse at det legitimerer at en fratas ethvert personvern. 

Det er fullstendig irrelevant for saken å trekke fram episoder som ligger 20 år tilbake i tid. Men slik er det nå en gang blitt. Politikere er fritt vilt når de først tråkker uti. Da er det fram med linjal og forstørrelsesglass. Den som først har havnet i unåde, skal måles med millimetermål og små saker skal forstørres til dominerende personlighetstrekk.

Når det ikke er mer å hente rundt personfokuset, må mediene også få saken til å handle om noe mer. «Valgkomiteen ble ikke orientert», skriver Dagsavisen i dag. Premissene er at de burde de ha blitt.  Det de burde ha blitt informert om, var at Solum Larsen skal ha kommet med en upassende bemerkning til en kvinne under julebordet og at han skal ha skjelt ut en annen kvinne i beruset tilstand. Dette er ikke en sak for valgkomiteen. De må basere seg på at de som kjenner Solum Larsen best, lokal- og fylkeslaget, ville ha han opp og fram i partiet fordi han var dyktig.

I politikken baserer en seg på tillit. Det er ikke slik at partisekretæren har sine folk utplassert i partiet for å rapportere det en hører av rykter og kritikk av enkeltpersoner. Og det er i alle fall ikke slik at en partisekretær kan ringe valgkomiteens leder og fortelle om rykter. Generalsekretærene i de politiske partiene har heller ikke søkt Datatilsynet om konsesjon til å registrere alle rykter og kritikkverdig adferd de hører om. Hvis målet var å forhåndsklarere alle som skulle få tillitsverv i partiet, ville selvsagt dette vært en supert og rettferdig system. Ingen vil ha det slik. Da må vi også tåle at noen tillitsvalgte tråkker ut og ikke viser seg tilliten verdig.

Det er ingen som har sviktet i dette tilfelle. Partiet kan ikke kritiseres for ikke å ha sørget for at det var blitt satt en stopper for Helge Solum Larsen. Det blinket ikke rødt rundt ham. Ingen trodde på forhånd at han ville skjenke en 17 åring full og tvinge seg til sex med henne. Selv hevder han at han aldeles ikke har tvunget henne til å ha sex.

La etterpåklokskapen ligge. La Helge Solum Larsen være i fred.

Denne saken handler om et grovt tillitsbrudd. Folk er skuffet og sinte fordi Solum Larsen har siktet. De har trodd han var til å stole på. Dette er nestelederen eget ansvar. Det er ikke noen andre i partiet som skal kritiseres for ikke å ha foretatt seg noe på forhånd.

Det er utmerket at en diskuterer alkoholbruk i politiske sammenhenger.  Der det drikkes lite, er en spart for mange problemer. Der det drikkes mye, er det flere som sier ting de aldri burde sagt og gjør ting de aldri burde gjort.

En kan få inntrykk av at det er et kjempeproblem i politiske miljøer at eldre menn tvinger yngre kvinner til å ha sex. Men er det det? Voldtekt og seksuell trakassering av kvinner er et problem i vårt samfunn. Men er det ikke grunnlag for å si at det i politiske miljøer skjer mindre voldtekter og forkastelig sexpress enn i samfunnet for øvrig? Det er da ikke mange sex-saker vi har hatt fra det politiske miljø enda så mange møter med middag og bar politiske aktive deltar på.